BarnetMitt.com

Vær stolt av datteren din du. Vis henne at du er stol av henne ved å gi henne masse positiv kvalitetstid. Da vil mye falle plass av seg selv. Det er naturlig å bli frustrert. Det gjør vi alle. Vi må bare gjøre vårt beste med å beholde roen. Det er en massiv utholdenhetsprøve. Gode ting gir positive ting tilbake.

Av erfaring har jeg lært at kjefting ikke hjelper noen ting. Prøv rolig å forklar ting uten å bruke for mange ord. Barn kan fort bli behandlet som om de er eldre enn de er.

Ikke bekymr deg om tennene. Se på dem som sjarmerende som gir henne et særpreg. Hvem andre smiler så deilig som henne? Når hun blir stor nok vil tannlegen evt fortelle om hun trenger litt regulering.

Jeg håper du tuller for å være helt ærlig.....

Hva du har gjort galt? for det første tror jeg du må forstå at barn ikke er dumme og er flinke til å lese mellom linjene, og hun vet ganske sikkert at du ikke er stolt av henne. det gjør henne ganske sikkert usikker og får henne til å gjøre mye rare ting..
Støtt henne, gi henne positiv feedback og gjør henne TRYGG!Det gjør du ikke nå....
Om hun må bli fortalt at hun må huske å dra opp-so what? Det viktigste er vel at hun bli et hyggelig medmenneske som andrs trives med?Ting kommer etterhvert, men muligens ikke i det tempoet eller rekkefølgen du ønsker.

...Jøss.... Jeg blir også litt flau her nå... På dine vegne, selvom jeg ikke kjenner deg... Hvis du synes din datter oppførere seg litt rart, så se på deg selv, menneske!! Du bare klager over henne, og rister på hode når hun spør deg om noe!!??!?! Herregud, ungen er jo bare ute etter oppmerksomhet, positiv sådan!! Ta deg tid med henne, snakk MED henne, ikke til henne. Bli kjent med henne. Du vil bli overrasket. Hun er et levende, innteligent og tenkende menneske som bare ønsker at du/dere skal se henne og respektere henne for den hun er. Ikke vær flau over henne! Du kommer til å angre denne oppførselen din veldig snart!! Håper du gjør noe, FORT!!!!

PS: hvorfor tror du hun suger på fingeren i smug???? Skal gi deg et hint: Trygghet!

Hva du skal gjøre? Jo du skal skamme deg, men ikke over henne men skamme deg over deg selv! Fy f.. Dette barnet fortjener virkelig bedre! Skjønner godt du bruker anonymknappen for å si det sånn! Er du forresten 14 år selv eller er du tilbakestående? Utifra måten du skriver på liksom! For hadde det vært dysleksi så hadde du visst hvordan det var å bli kalt dum, og ikke behandlet datteren din slik. Hallo! - hun er et barn! Selvfølgelig er de skravlete, masete, tullete, plagsomme, lyver litt, tester grenser, ikke spiser opp maten sin osv. Hva hadde du forventet?
Hva du har gjort galt: ALT
Hva du kan gjøre:
Arg, kan du ikke levere henne fra deg til barnevernet med en gang slik at hun får en sjangs til å havne hos noen som kan like henne og elske henne for den hun er.

For en taper du er!!

Skriver under på de over her!

Håper dette er ett tulleinnlegg. Stakkars jente,

Her var det mange tankeløse innlegg.
Hvis dere virkelig er så veldig bekymret for denne jenta, bør dere kanskje være bittelitt konstruktive (forutsatt at dere vet hva ordet betyr), ikke rope på barnevern og skjelle ut hi.
Jenta hennes har nemlig ingenting å vinne på det.

Hei
Ser at du får en del "kjeft" av andre når du prøver å be om råd i oppdragerrollen og synes det er veldig trist. Ikke minst fordi jeg kunne trengt en del råd selv. I tillegg til eget barn har jeg også et såkalt bonusbarn som det nå heter har jeg sett. Eller stebarn som kanskje den rette betegnelesen er. Hun er snart elleve år og derfor en del eldre enn din datter, men allikevel minner oppførselen til forveksling den du beskriver. Hun har vært eneste barn, både hos mor og far i 9 år før altså vi fikk vår datter. I tillegg har hun også vært eneste barn hos bestemor i 5 år før det kom en fetter så hun måtte dele. Og det er nok der det ligger - tror vi - å være enebarn, og til tider enerådende er ikke sunt. Nå skal det sies at vi er i dialog både pappaen og jeg og i tillegg også moren, men dette er vanskelig. Du beskriver vanskeligheter med å nå fram med beskjeder - vi har etter hvert fått henne til å repetere det vi sier og jobber fortsatt med at ting skal skje med en gang og ikke senere..... Vi ha gjentatt ting de velkjente 10000 ganger uten at hun sitter igjen med informasjon av den grunn. Det fester seg rett og slett ikke. Hun spør forferdelig mye om unødvendige ting, såkalte dumme spørsmål (dette er - tror vi - for å få oppmerksomhet) og vi har snakket med henne om at vi kan gjerne snakke sammen, spille spill og andre ting, men da må hun alltid tenke en gang til før hun spør (dette gjelder i det daglige). Hun har dessverre hatt vanskelig for å få venner på skolen noe som nok bunner i at hun "bruker de opp". Hun maser veldig på alt og alle, men sier hun forstår dette når vi snakker om det. Vi har nå vært på 3 ukers ferie og da kom vi så langt at når et såkalt dumt spørsmål glipper ut så var det nok å se på henne så visste hun at hun skulle tenke seg om en gang til og deretter sa hun at det var dumt spurt og kom deretter med svaret. Hun er også fryktelig nysgjerrig og skal vite ALT om ting vi voksne snakker om og som ikke er ment for henne. Hvis hun kommer i stua og vi sitter der og snakker så skal hun vite hva vi snakker om. Derfor har vi konsekvent sagt at dette gjaldt ikke henne og ble ikke sagt til henne og derfor får hun heller ikke vite det. Det ligger i sakens natur her at man aldri her må gi etter for mas da det vil bli mer mas neste gang hvis man kommer gjennom en gang.
Du sier du er flau over henne og da regner jeg med at det er overfor andre. Hos oss må vi ta hensyn til at hun er såpass krevende at vi ikke belaster omgivelsene våre for lenge av gangen. Og dette er faktisk nødvendig hvis vi skal klare å få gjennom de tiltakene som er nødvendige for at både vår jente og vi selv skal kunne trives sammen. Nå sa jeg at dette var et bonusbarn og hun bor derfor hos mor, men er hos oss i ferier og annenhver helg. Slik bytter hun miljø veldig ofte - kanskje ikke så bra det heller, men det er det vi har å forholde oss til. Og det skal sies at vi voksne har behov for litt tid uten henne så sånn sett er det OK for oss. Det jeg anbefaler for deg (erfaringsmessig) er at hun får lov til å velge seg ut et spill dere spiller på kvelden, en bok dere leser eller noe annet kos hvis nedfelte regler etterfølges. Men det er da viktig at dette blir gjort etter avtale ellers skjønner de søte små at det ikke er noen vits. Vi prøver å spille kort på kvelden hvis det ikke er mas på dagen, men nå har vi henne sjelden. I tillegg ville det nok vært hensiktsmessig med litt hjelp til avlastning. Da får man mer driv til å stå på videre og man tømmes ikke helt for energi.
Jeg aner litt om hvordan du har det- historiene våre er jo ikke helt like, men skjønner godt at det er vanskelig å være mor når barna har blitt til noe man ikke kunne forutse. Og å rette opp er ikke alltid enkelt.
Nå skal det jo tross alt sies at de er noen herlige unger også, på mange mulige måter - bare så synd at dette fort blir overskygget av den oppmerksomhetskrevende oppførselen som tapper en for krefter.
Til de andre som har svart på innlegget ditt (med unntak av nr 1 tror jeg) - det er ikke her snakk om å ikke være glad i barnet sitt, men å være håpløst fortvilet over hva man skal gjøre. Det er heller ikke alle barn som er like, hverken i forhold til behov eller trang til oppmerksomhet eller andre ting. Synes dere burde gå inn i dere selv en tur og spørre om dere er så perfekte på alle mulige måter som dere gir uttrykk for.
Dette ble fryktelig langt, men håper at det kan hjelpe deg og dere i å komme litt videre i jobben som oppdrager. Og har du eller andre noen tips så er jeg meget takknemmlig for å motta dem.
Lykke til!