Her kan du utveksle erfaringer og gode råd og spørre om hjelp rundt barns problemer når det gjelder å lese, snakke eller å skrive.
Er jeg altfor bekymret?
10:27 20.05.2007
Min lille engel på 2 år har ennå ikke sagt et eneste ord. Og det som bekymrer meg mest er at andre foreldre får et sånt merkelig uttrykk i ansiktet når de får høre det. "jaså, det var jo seint. Vår snakker som bare det og er bare 18 mnd. Jaja, det kommer nok snart" stakkars lille gutten er jo så frustrert.. Det er jo ikke alle som skjønner hva han mener. Virker ikke som helsestasjonen er så bekymret ennå... Men de burde det!! :( er ikke noe galt med hørselen, eller forståelsen av ord. Han skjønner det som blir sagt... :(
hei hei, jeg jobber på småbarns avdeling, å i ny og ned er det et barn som er seint ute med å begynne å snakke, men så pluttselig så kommer det.
Ikke så lenge siden jeg hadde en gutt på avdelingen som var 2 år og 2-3 mnd før han begynnte å snakke.
Det er nok derfor de ikke er så beskymret på helsestasjonen, jeg er sikker på at de tar tak i det hvis tiden bare går og går å han ikke begynner å snakke,
Anonym
Sv: Er jeg altfor bekymret?
17:37 14.11.2008
Hei. Jeg har selv en sønn som er sent ute med å snakke og mye dysleksi i familien. Utifra det jeg har lest har jeg fått en sterk forståelse for at det er viktig å ta tak i forsinket språkutvikling tidlig. Hvis barnet ikke sier minimum 20-30 ord når de fyller 2 år bør man følge med. Det vi som foreldre kan gjøre er å "bade" barna i ord. Si (på en naturlig måte) ord på alle ting vi gjør og omgir oss med og gjerne slik at barna ser objektet/handlingen samtidig (da er det lettere for dem å lære ordet).
Når barnet er 2 år er det for tidlig å få utregning for dysleksi, men allerede ved 4 års alder vil man kunne følge dette opp hvis barnet f.eks. har dårlig uttale av uvanlige lyder (ikke "s" og "r", men f.eks. blander o/u) fordi det i kombinasjon med sen språkutvikling kan være første tegn på leseskrivevansker.
Sen språkutvikling trenger jo ikke ha noe med senere dysleksi å gjøre, men fordi tidlig oppfølging av dysleksi allerede før skolealder er en stor hjelp for senere utvikling er det fint å være obs på det.
Håper at du ikke ble alt for skremt over å tenke på dysleksi nå, men for meg er det ivhertfall en betryggelse å vite at jeg gjør alt jeg kan nå og ikke trenger å angre på at jeg ikke gjorde nok i etterkant. Jeg synes ihvertfall ikke du er for bekymret!
