Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Vil ikke til pappa
09:43 16.05.2007
Har et problem med datter på 10. Hun er stadig i konflikt med sin pappa (fordi han og hans kone har andre regler enn vi har hjemme hos oss) og har derfor sakt klart og tydelig at hun ikke vil reise dit. Hun er en vanskelig jente på mange områder og mottar hjelp fra blant annet BUP. Vi har siste året hatt delt omsorg. Skal jeg tvinge henne til å reise til sin far?
Nok et eksempel på at delt omsorg ikke er så rosenrødt som mange vil ha det til...
Du sier at dere har hatt delt omsorg det siste året. Hvordan var det før dere hadde delt omsorg? Ville hun til pappaen da?? Når begynte hun å ikke ville reise til pappaen lenger??
Kanskje dere bør revurdere ordningen med delt omsorg? I mange tilfeller er det kun det beste for foreldrene, og ikke for barna.
Hva sier faren om dette? Vil han "tvinge" henne til å komme??
Hei! Jeg skjønner du har en trasig situasjon, men tror nok ikke du er alene om dette. Har selv erfaring med at far har helt andre regler og krav til barnet enn meg, men hittil har dette mest vært et problem for meg og ikke for barnet (heldigvis). Jeg opplever at jeg har mer konkrete regler og konsekvenser enn faren, og jeg prøver så godt jeg kan å forholde meg til det jeg har sagt (f.eks ikke forespeile en konsekvens uten å utføre den). Samtidig har faren få til ingen regler, og det blir lett konflikt når barnet kommer tilbake til meg. Når barnet utfører en handling jeg ikke aksepterer spør jeg om han får lov til det hos faren, er svaret "nei", så sier jeg at det er ikke greit hos meg heller, er svaret "ja" så presiserer jeg at når er han er hos meg så har vi våre regler. På samme måte hvis jeg gir lov til noe barnet ikke får hos faren; presiserer jeg at han likevel må høre på faren når han er der.
Jeg tror det er viktig å høre hva datteren din har å si, og hvorfor hun ikke ønsker å dra til faren sin. Kanskje er det flere grunner enn bare (strengere?) regler? Du kjenner henne godt og kan vurdere hennes psykologiske utvikling, og det da kan være enklere å vurdere i hvilken grad hennes ønske om å ikke dra til faren bør respekteres. Kan det være greit med en prøvetid der hun ikke reiser til faren, slik at hun kan bestemme seg etterpå? Aksepterer datteren reglene du har hos deg? Du har sikkert allerede forsøkt, men kanskje du og far kan bli enige om noen felles regler? Jeg vet ikke hva dere praktiserer ulikt, men kan tenke meg at f.eks regler angående leggetid og lekser bør samkjøres? Og at det er viktig å huske på at dere gjør det for jentas skyld, ikke for å blidgjøre eller irritere den andre parten. Noen barn akepterer at det er forskjellig hos mor og hos far, og noen er mer avhengig av at det er mer samkjørt. Vet far at jenta ikke ønsker å være hos ham, og hva er evt. hans reaksjoner på dette? Er han villig til å endre noe i sitt hjem slik at hun kanskje ønsker å være der likevel?
Dette er vanskelig, og jeg skjønner at du har det tøft. Det er tungt å føle seg rådvill og samtidig være den som skal ta avgjørelser som er en slik viktig del av din datters liv. Still deg og datteren din spørsmålene: Hvilke fordeler og ulemper har hun når hun er hos deg og hvilke når hun er hos faren? Hva ville blitt bedre om hun ikke var hos faren? Hva ville blitt værre?