Her kan du som er i den uheldige situasjonen at man har fått en alvorlig diagnose hos en av foreldrene drøfte erfaringer og stille spørsmål til hverandre. Det er heldigvis ikke så ofte dette skjer. derfor ikke så lett å ha kjennskap til hvordan få den hjelpen man trenger og eventuelt har krav på.
bestemor har kreft
00:57 15.05.2007
lurer på om det er andre som er i en lik situasjon som oss og om noen har noen gode råd. Vi bor i samme hus som besteforeldrene til mine barn og har et veldig tett og nært forhold til dem. Da bestemor fikk kreft for 5 år siden, bestemte vi oss for a være helt erlige oven for barna, på godt og vondt. I og med at bestemor har en type kreft som nå ikke lar seg behandle, vet de at bestemor snart kommer til å dø. Vår datter på 6 år ser ut til å takle dette best, hun prater mye om det, både med oss og med bestemor. Sønnen vår på 10 år, takler det ikke så bra, han gråter mye og vil ikke prate så mye om det, men han skriver lange brev til bestemor om ting han syntes det er vanskelig å prate om, men han vil helst ikke ha svar. Har nå lest igjennom hva jeg har skrevet så langt, og stusser selv over dette med "å takle best", vi reagerer selvfølgelig forskjellig alle man på ulike ting, men det er lettere for meg å takle en som prater og spør meg om alt mulig, enn en som gråter og er lei seg, redd og helst ikke vil prate om problemet. Har noen noen gode råd til meg?
hei hei,jeg er selv pårørende, min mann har tykktarmskreft med spredning og det ser ikke så lyst ut. det er utrulig viktig å ver åpen,men folk reagerer forskjelligt og noen trenger mer tid en andre. på nettby.no finner du flere støtte grupper for kreft og pårørende. anbefaler deg på det sterkeste å ta en titt innom her.
