Her kan du komme med sukk og løsninger og undringer på hva som er lurt å gjøre både med egne barn og andres barn når det kniper, det hender jo det! Eller om du har noen oppskrifter som har fungert særs bra, så del dem gjerne med oss andre som sliter litt:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
Sjokolade som bestikkelse - galt?
10:58 2.05.2007
Jeg har nylig begynt i jobb igjen og min 1 1/2 åring har vært mindre fornøyd med å bli "etterlatt" til au pairen når jeg går på jobb om morgenen. Pappaen er borte på sin jobb i 1 mnd av gangen også.
Hun gråter skikkelig sårt når jeg drar. Henter skoene sine og blokkerer utgangs døren. Jeg syns det er hjerteskjærende og har derfor opprettet en liten "avtale med henne". Setter henne i stolen sin med aupairen ved siden og gir henne en sjokoladebit i det jeg sier hadet til henne.
Og det funker. Tror dere det er svært galt av meg å gjøre dette?
veeeel...
galt og galt...
det eneste (bortsett fra tennene...) er vel egentlig det at hun heretter vil forvente og forlange en sjokolade for hver gang du går ut døra. uansett hva du skal!
om det så er for å hente posten eller gå i søppelet...
Vanligvis når jeg bare skal ut et øyeblikk sier jeg "vent litt" og ikke "ha det" og det vet hun forskjell på. Og dessuten - vil hun bli med da så går jeg rundt og bærer på henne.
Hun vet at jeg blir borte lenge når jeg drar på jobb om morgenen så da får hun panikk i øynene.
Nei hun gråter ikke lenge, så det handler mer om meg. Jeg får vondt inni meg og "hører" den såre gråten mens jeg sitter og skal konsentrere meg på jobb.
Hvis hun får PANIKK i øynene villle jeg sjekket au pairen bedre, for en unge skal ikke få PANIKK fordi du drar. Hvis det derimot handler om deg og din "seperasjonsangst" så må du jobbe med deg selv og stole på at hun har det bra. Sjokoladen er en dårlig løsning, synes jeg. Hun vil ikke at du skal dra og sjokolade gjør det ikke mindre trist.
jeg jobbet i barnehage en periode hvorav det var et barn som skrek som en skutt gris hver gang moren eller faren skulle dra på jobben.
det er klart barnet sluttet å gråte nesten det skunder motren eller faren hadde lukket igjen døren, men det er klart at som forelder føler du veldig på det siden du har dårlig samvittighet for at du reiser fra det fra før.
men uansett så lagde vi en avtale oss imellom at forelderen ringte oss idet han/hun kjørte på jobben og da fikk han/hun høre at det var ingen skrik da og det var bare snakk om 5 min etter at de hadde gått ut døra!
dette ble gjort i en uke ca og så kom foreldrene selv og sa at nå hadde de ikke behov for å "sjekke" lenger - selvom barnet skrek like fullt idet de dro...
'det er klart at barnet merker at forelderen ikke vil dette,,,
et annet triks som kan funke er at du ikke har øyekontakt med barnet når du drar. bare gir henne en rask klem og et kyss og et "ser deg om en stund for nå skal mamma på jobb" og så dra.
tar du øyekontakt vil hun se usikkerheten i øynene dine og ta sjansen sin på det og skrike...
men lillesnuppa mi, som snart blir to, hun gjør ganske ofte det samme som datteren din når pappa og storebror drar avgårde til jobb og barnehage... hun skynder seg å få på seg noe på føttene og prøver alt hun kan å bli med ut gjennom døra - og gråter veeeldig når hun ikke får være med. søt!
jeg forstår veldig godt at det er hjerteskjærende, for jeg synes det er vanskelig selv - og da er min hjemme sammen med meg på dagene.
iallefall, det vi har gjort, er å gjøre veldig stort vesen av å vinke og rope hadehadehade. og ettersom hun fortsatt er ganske liten, fungerer det ganske ofte å distrahere henne på denne måten.
(vi pleier å gjøre det samme når vi har besøk som skal gå hjem, og det er moro da også - sånn at hun liksom er programmert til at det er moro å vinke og si hade...:-)
