BarnetMitt.com

Hei! Jeg er lærer i 1.klasse, og mitt beste råd til deg er å ta det helt med ro! Jeg har selv en som blir seks år til høsten, han leser og skriver, kan regnestykker opp til 10 m m. Han er sånn sett klar..! Men det er så mye annet de skal lære også, de skal bli kjent med mange nye voksne og barn, de skal lære seg alle "skolekodene", og de skal møte tall og bokstaver på en helt annen måte en de har gjort hjemme og/ eller i bhg. Du skal gi han og læreren god tid, han skal kartlegges sammen med mange andre. Så vil læreren etterhvert danne seg et helhetlig bilde av ditt barn, som igjen danner grunnlag for å gi han tilpasset opplæring. I min 1kl. er spennet som vanlig stort, men vi har tilpassede leselekser, nivågrupper i lesing, differeniserte matte lekser osv. Også i timene jobber elevene på sitt nivå! Slapp av, dette går bra!
Du blir ikke sett på som arrogant, på første foreldresamtale(pleier å komme ganske tidlig i 1.kl), skal du beskrive ditt barn og evn. legge frem at du ikke syns han får nok utfordringer. Lykke til!

Hei!! Hører vel egentlig ikke til her inne,men jeg har en datter som fyllte 4 år i mai. Hun både leser og skriver,teller og gjør regnestykker på kuleramma. hva sier du som er lærer om dette? hadde vært spennende å høre.Hun skrev navnet sitt allerede som 2 åring. Tenker på utfordringene henne trenger når hun begynner på skolen jeg. hun kan også forklare ting som dyngdekraften,konsekvens og motsetninger. Veldig oppegående liten frøken.

ja,jeg er også gravid og klarer visst ikke helt å skrive selv..litt ukonsentrert.hehe det skulle stå tyngdekraften

Hei!
Vi har det på samme måte med vår seksåring; han har lest og regnet siden fireårsalderen, og elsker å lese, alene eller høytlesning sammen med oss voksne. Vår bekymring nå er at han allerede kjeder seg på skolen; han synes leksene er veldig enkle, noe som gjør at han "kvier" seg litt for disse. Kravene if. reformen er selvfølgelig der for å favne alle, både de som leser og de som ikke leser, men jeg hadde satt pris på mer individuell oppfølging (ja, jeg vet at kontaktlærer har MYE å ta tak i og all ære til de som underviser våre små håpefulle og JA jeg vet at vi voksne bør stå for det meste av oppfølgningen, men her har vi ikke så fryktelig dårlig samvittighet).

Etter tre uker hadde de kartlagt leseferdighetene i min sønns klasse, og poden kom stolt hjem med egen lesebok; endelig skulle han få lov til å gjøre noe spennende. Det triste er at han ikke har fått lov til å lese for kontaktlærer enda (noe som var lærerens ide, ikke vår), så der går han da og drasser på ganske tung lesebok med håp om å få lese litt…Det har gått to uker og han har på en måte ”gitt opp” lesingen på skolen.

Jeg husker selv hvor skuffet jeg var etter den første måneden eller så på skolen, for jeg hadde samme interesse for lesing og bokstaver i tidlig alder og mestret lesingen godt da jeg begynte…Nå er jeg livredd for at han skal bli like slapp i forhold til skolen som mora si! (Det endte med at jeg fikk det altfor ”lettvint” på barneskolen, noe som førte til utfordringer i fag som matematikk på ungdomsskolen)
Vi voksne har begynt å snuse litt på tanken om Steinerskolen hvor første klassetrinn har færre elever her vi bor; kanskje dette ville gjøre ham litt mer ”synlig” på skolen?
Noen som har erfaring fra både offentlig og privat skole?

Dette ble veldig langt, men jeg blir så opprørt over at skolesystemet ikke ser ut til å ha forandret seg i særlig stor grad på litt over 20 år!

Hurra! Endelig et menneske med et mer helhetlig bilde!
Vi bor i England hvor gutten min, som er 4, gaar i foerste klasse og kan skrive, lese og regne. Det som derimot ingen foreldre nevner her, men som er minst like viktig, er at barnet et sosialt modent for skolegang og alt det skolegangen foerer med seg - de skal kunne et hav av andre ferdigheter annet enn bokstaver, pluss og minus.
Hva med de sosiale ferdighetene - er de klare for aa takle nederlag, dele bestevennen med nye venner? Kan de knyte skolissene selv og toerke stumpen paa egen haand?
Gutten min skrev ogsaa navnet sitt da han var to, han lese, skrive og regne, men det som faktisk ble det viktigste etter skolestarten var at han kunne toerke stumpen selv, kle paa og av seg selv, ordne sko selv osv. etter gymtimene, sitte stille paa stolen sin i timene, baere sitt eget matbrett med lunch paa i kantinen uten aa miste det, osv.

Dette innlegget, (over), var ment til laereren som skre inn, altsaa...

min gutt kunne det, jeg kunne det, min bror kunne det, min mor kunne det, tror det er noe som noen bare kan og har interesse for det. Noen tar slike ting fortere enn andre. De som ikke kan lese når de begynner på skolen kan sikkert andre ting som disse ungene ikke mestrer like godt.