BarnetMitt.com

Vi er også så heldig å ha et barn som tidlig interesserte seg for lesing/skriving/rekning. Han har kunnet lese og skrive en stund nå, og det hender ofte han skriver små brev til oss/besteforeldre e.l.
Vi bekymret oss for det samme som deg, og har alt tatt det opp med skolen. De var glade for at vi tok det opp, og "lovet" at han skulle slippe "kjede" seg på skolen,og at hvert barn blir fulgt opp på det nivået de er på. Så nå stoler vi på at det blir passe utfordringer på skolegutten vår:)

Jenta mi kan også lese og skrive, og er også flink til å regne. Jeg tenker også litt på hvordan hun skal kunne få nok faglige utfordringer. Jeg kunne selv lese og skrive veldig godt da jeg begynte på skolen, og jeg fikk et tilpasset opplegg. Kanskje ble det ikke stilt så store krav, men jeg kjedet meg i hvert fall ikke.

Etter 6-årsreformen fra 1997, ble det lagt stor vekt på leik på førstetrinnet. Dette var nok en følge av den politiske og faglige dragkampen for i det hele tatt å få denne reformen på plass. Mange var skeptiske til at 6-åringene skulle begynne på skolen, og var engstelige for at det skulle bli for mye faglig press. Resultatet var at det ble lagt mye vekt på leik, og førskolelærere begynte å jobbe på første trinnet i skolen.
Etter hvert så man at ungene på 2. trinn (tidligere 1.trinn) var svakere til å lese og skrive enn det de hadde vært før. Det ble krevd endringer, og med den nye skolereformen som har kommet nå, har det blitt lagt stor vekt på tilpasset opplæring på første trinn. Elevene skal ikke hindres i å lære på sitt nivå. MEN: Dette er også et ressursspørsmål, og i skolen er man presset når det gjelder bl.a. lærerkrefter. Derfor kommer jeg til å følge godt med, og fremme krav hvis dattera mi ikke får et tilpasset opplegg. Dette vil jeg gjøre i full forståelse med lærerne, som jeg er sikker på gjør så godt de kan. De aller, aller fleste lærere er lydhøre overfor foreldrene, og ønsker det beste for alle elevene. Et godt samarbeid og en god kommunikasjon mellom foreldre og lærere vil være til god hjelp for å kunne gi elevene tilpasset undervisning.

Lykke til!

Hilsen ei som er lærer og lærerutdanner, og snart mamma til ei skolejente!

Det ble en liten feil til slutt her: Jeg mente "tilpasset opplæring", ikke "tilpasset undervisning".

Min gutt kunne også lese og skrive og regne litt før han begynte på skolen. Jeg spurte læreren om det ikke var noen mulighet for å gi ham litt "vanskeligere" lekser enn det de andre fikk fordi han kjeder seg og ergo gjør han ikke leksene sine skikkleig. Han slurver fordi han kan dette.

Men det ser ikke ut til at skolen tar meg særlig alvorlig, har fått med en ekstra lekse en gang. Så nå sliter jeg med en gutt som ikke vil på skoeln fordi det er kjedelig, jeg får ham heller ikke til å lese noe særlig hjemme.

Min konklusjon er det at min gutt har ikke lært noe av 1 klasse, han kunne liksågodt ha gått i barnehagen.

Men ta det opp med læreren, ta det opp tidlig, og men det. Min største feil var vel det at jeg ikke sto på nok ovenfor læreren. Men nå lærer jeg ham litt hjemme i tillegg, finner oppgaver og sitter og leser med ham. Han får også lese til lillebroren sin. Så jeg håper det ordner seg.

Vær på læreren med en gang, ikke nøl.

Det er viktig å ikke glemme at det er mye som skal læres på skolen i tillegg til det å lese og skrive, og jeg er HELT sikker på at gutten din har lært mye av å gå på skolen dette året. Hva med det sosiale? Hva med rutiner? Hva med grundighet?
Du skriver at gutten din slurver, og at du ikke får han til å lese noe særlig hjemme. Hva om han også gjør det på skolen? Da er det kanskje ikke så rart at læreren ikke vil gi ham større oppgaver enn det han allerede får.

Jeg tror det er viktig for dere nå å skape positiv stemning rundt temaet skole. Hvordan hjemmet forholder seg til skolen, er den faktoren som har absolutt størst betydning når det gjelder ungenes motivasjon. Hvis man viser misnøye med- og mistillit til skolen overfor ungene, vil det kunne gi seg utslag i en form for "boikott" fra ungenes side. Her må man være forsiktig!

Du skriver at man må "være på" læreren med en gang. Jeg er enig i at det er viktig med en god dialog fra første stund. Men man bør stole på læreren, og ikke "være på" ham/henne med bastante krav. Kanskje er det aspekter ved virkeligheten man ikke ser som foreldre til ett enkelt barn. Læreren ser mange sider ved skolegangen som mange foreldre ikke ser. Har man en god dialog, kan man fremme krav til læreren samtidig som at man er åpen for å høre lærerens begrunnelser for det som blir gjort.