Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Hva er feil????
13:29 19.04.2007
Min eks. og jeg har en sønn på snart 4.En glad liten gutt.
Vi har en avtale om delt omsorg,men hun nekter å praktisere den.
Avtalen er skriftlig og registrert i folkeregistret og hos NAV.Den er ikke forandret.
Den ble praktisert i 5 mnd. så sa hun stopp og har det siste året laget jævlig masse trøbbel for meg og mitt samvær med min sønn.
Grunnen er penger!!!Hun fant ut at hun gikk glipp av mange fine stønader,hvis vi hadde delt omsorg.
Hun nekter all form for samarbeid og er bare ute etter å lage trøbbel.
Dette går utover barnet,som vil være hos meg og maser etter meg hele tiden(utsagn fra barnehagen og felles venner).Jeg vil også være sammen med han.Har han tors-Søn. pr. dd.
Så hva er feil med samfunnet som tillater dette og ikke minst hva er feil i hodet på eksen,som bruker sitt barn som et våpen.
Innspill mottas med takk.
Dersom hun saboterer avtalt samvær med far, og holder barnet unna ham, skaper hun bare problemer for seg selv. Det kan nemlig brukes mot henne i en evt. rettsak om omsorgen. Det bør du informere henne om, slik at dere slipper en evt. tragisk utgang på denne saken.
Dersom det "bare" er penger hun er ute etter, kan du kanskje gå inn på den linjen som er nevnt over. Dere kan også dele samværet ca. 50%, men at barnet står registrert med adresse på henne. Da vil hun få skatteklasse 2 og en ekstra barnetrygd. Overgangsstønad tror jeg hun har krav på slik dere har det nå, men den beregnes ut fra hennes inntekt. Dere vil selvsagt ha felles foreldreansvar og kan ha en skriftlig samværsavtale på omlag 50%. Da viser du samtidig at du ikke bruker penger som argument for samværet, og at du er voksen nok til å stole på. Det vil kanskje gi henne den tryggheten hun trenger for å kunne samarbeide skikkelig.
Det er ofte fryktelig sårt for en mor "å gi slipp på" barnet sitt. Prøv å vise forståelse for det, selv om du også har det hardt nå.For henne er det er jo "din skyld" at hun ikke får ha barnet sitt hele tiden, og vica verca for deg. Vanligvis vil dette gå seg til etterhvert, men fy så pyton det kan være første året etter et brudd!
På NAV sine hjemmesider kan du selv sjekke dette med de økonomiske kosekvensene: http://www.nav.no/page?id=268
Snakk med familivernkontoret og få hjelp der. Dersom dere har delt omsorg, så har dere det, men for at det skal fungere optimalt burde dere ha et greit samarbeid også.
Dersom du går med på 40/60 bare for at hun skal få en del stønader, så mister du den ekstra barnetrygden, og blir i tillegg avkrevd bidrag. SÅ dersom den enestes grunnen er penger vet jeg ikke om jeg ville godtatt det. iallefall dersom hun har en grei inntekt selv.
jeg ville tatt dette gjennom familierådgivning først, snakket med en megler alene først kanksje for å finne ut av hva du kan gjøre samtidig som du oxo kan fremlegge muligheten for å gå til sak mot henne. Jeg mener hun ikke har noen som helst rett til å nekte deg det avtalte samværet med sønnen din så sant hun ikke har goood grunn til det.
Jeg ville ihvertfall ikke gått med på 40-60 samvær for det er jo da tydelig for meg ihvertfall at penger er mye viktigere enn at barnet hennes skal være trygg, stabil og ha det så bra som han kan. Blir litt patetisk for meg...
jeg har omvendt problem jeg da, med en far som ikke er noe særlig interessert i å ha datteren sin fordi han taper penger for han kunne jobbe de dagene han har henne (8 nestter i måneden).
Jeg misunner eksen din, hun vet ikke hvor heldig hun er som har en far som er interessert i barnet hennes
Dersom avtalen er registrert hos nav, da skal vel hun strengt tatt ikke få noen av de fine stønadene som du snakker om? Så lenge det ikke foreligger noen annen avtale om at hun har hovedomsorgen??
Dersom hun bare er ute etter pengene hadde jeg gått til rettsak og lagt det frem der... prøvd å få full omsorg selv, så kunne hun hatt vanlig samvær. Den som ikke er ute etter penger, bør få ha barnet fullt.
Hva er familiesituasjonen din? Er du etablert på nytt?
Dersom du er etablert på nytt og har ny kone/barn, så synes jeg du skal la henne få omsorgen dersom hun er alene. Det er ikke til å komme bort fra at økonomien blir litt bedre når man er alene om omsorgen. Er dere begge enslige kan dere muligens gjøre en avtale om at du lar henne få omsorgen mot at du slipper bidrag.
Hadde dere hatt to barn, hadde dere selvsagt hatt omsorgen for ett barn hver.
