Det ble etterlyst en fødselshistorie her. Og det skulle vi vel kunne ordne... Hmm... hvor skal jeg begynne da... Det begynte vel på ettermiddagen, da jeg plutselig fikk en rimelig god mengde slim på papiret, og tenkte -shit! Jaja..er vel slimproppen da, men kan jo gå laaang tid enda før noe skjer... Ble jo litt "nyskjerrig", så en time senere så måtte jeg en tur på do igjen, for å sjekke om det kom noe mer... og jada.. store mengder.. Sånn var det hele kvelden, men aldri noe blodspor, så jeg tok livet med ro, og forsto aldri at det var noe på gang... -Men ble jo mistenksom da..og jeg og svigerinna mi satt faktisk og snakka om forrige fødsel fra åttetiden og utover... Hun har tre barn selv, så vi hadde jo litt å snakke om..hehe.. Og så i tillegg hadde jeg så mange kynnere denne kvelden. Og det var uvanlig mye aktivitet i magen, men kunne ikke huske at det var sånn sist, så tok det ikke seriøst.. (helt alvorlig -jeg skjønte virkelig IKKE at noe var begynt å skje!!! -litt utrolig å tenke på nå i ettertid, men jeg fikk nok litt panikk og fornekta det hele)
Svigerinna mi derimot, ble nok mer klar over hva som skjedde.. -jeg fortrengte det kanskje, som sagt, og ville ikke innse hva som egentlig skjedde.. I tolvtiden på kvelden begynte hun å ta tiden mellom kynnerne, siden de kom så ofte, og hun så på meg at de ikke var helt smertefrie.. og da oppdaga jeg også at det ikke lenger var kynnere jeg hadde, for hele magen ble ikke hard, det var bare nederste delen, og konstant stramming i korsryggen. første mellomrom mellom "kynnerne" var 20 min, så 15, og 15 nok en gang, og så pang..5 min, 5 min, 3 min... og alle riene varte i 1 minutt +- noen sekunder. I 9-tiden gikk vannet første gang, -uten at jeg var helt sikker... så hosta jeg litt i elleve-halv tolv tiden og da kom det mer.. (ja, deilige detaljer her), nok en gang var jeg ikke sikker... Men nå ringte vi til gubben og sa at jeg trodde ting begynte å skje...Og at han kanskje ikke skulle stoppe langs veien for å sove likevel, så rakk han kanskje fram til å få med seg fødselen. Rett etterpå angra jeg for var ikke så sikker likevel... Klokka halv ett ringte vi etter barnevakt, som kom etter 3 kvarter. Da var det nesten krise, og vi måtte nesten reise fra snuppa hjemme! Da kom det også blod i slimet. Bilturen til sykehuset tar 5 min, -men det var laaaange 5 minutter, og det humpa noe forferdelig!! (Gjorde jo ikke det, men føltes sånn siden jeg fikk rier for hver lille risting...), ble "innskrevet" klokka ti på to, da sleit jeg med å stå på beina..Og når jm sjekka åpning så var det 7 cm!! Og tror hun tøyde ekstra, for etter den undersøkelsen tok smertene helt av. Da klarte jeg ikke la være å lage lyd når riene nådde toppen...
Svigerinna mi var med under hele fødselen og strøk en fuktig klut over ansiktet mitt og trykte meg i panna og i korsryggen. Og sto klar med sånt beger i tilfelle jeg skulle spy. Var skikkelig kvalm i perioder. Slapp heldigvis å kaste opp.
Jordmor ba meg om å ligge på siden når jeg kom opp i senga, for da ville babyen vri seg lettere nedover.. Det gjorde jo enda vondere, men jeg overlevde det også.. Halv tre, gikk jm ut for å hente noe, og sier at vi bare måtte ringe på hvis det var noe. Tror knapt hun var komt ut døra før vi måtte ringe på for jeg måtte presse!! Og ti minutter etterpå var han ute!! -Og bare to sting var nødvendig!! (Sist måtte jeg sy i halvannen time!!! ) Og omtrent i det øyeblikk han var ute ringte vi gubben så han fikk høre de første skrikene... Tre timer senere kom han løpende inn på fødestua med snuppa på armen... :) Var bare 50 min på sykehuset før han kom ut!
Han veide 4064gram, var 53 cm og var 36.5 rundt hodet. -Tenk om jeg hadde gått 4 uker til!!! *grøsse*
Ja, så det var historien om da Sidre kom til verden... :) Med alle detaljer..hehe.. |
