Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Jeg blir ikke hørt!
02:25 27.03.2007
Er så utrolig slitsomt! Når det gjelder min stesønn på 3 år har jeg ingenting jeg skulle sagt! Flere som har det sånn?
Anbefaler boken "Steforeldreboka" av Berit Almendingen
ISBN 82-496-0984-0
Tar opp tema hvordan (over)leve med andres barn. Spennede og full av gode tips, skulle ha lest den for MAAANGE år siden hadde jeg visst den var skrevet...
Når det gjelder det å bli hørt: IKKE BLAND DEG OPP I GRENSESETTING med mindre du må - virkelig må!
Det er ikke ditt barn - om alle andre rundt deg glemmer det, så glemmer ikke ungen det og da får det det tilbake med renter senere - garantert!
Ligg unna og bare være kos og søt og snill og hyggelig og imøtekommende - gjerne til du spyr - Dere skal feire jul og påske og konfirmasjoner og brylluper og barnedåp osv osv osv resten av livet - Ligg unna nå så går resten greiere senere i livet. Om du er heldig. og har flaks.
Hvorfor har du ikke noe du sulle sagt? Klart jeg kan "opdra" min stesønn utfra det far og mor har blitt enige om! Jeg blir tatt med på alle endringer i rutiner osv, for jeg er en viktig person i hans liv (slik som hans stefar også er). Men jeg er ikke den som har siste ordet i hva foreldrene ønsker selvfølgelig.
Min mann og jeg setter grenser hjemme hos oss, og guttungen skjønner at når jeg sier noe/gir beskjed osv, så er det like gjeldende som hvos far sier det.
Nå har vi ganske like rutiner som mor har, så det sklir greit her:)
Men om jeg ikke hadde fått lov "å si fra" når det er noe, så ville jeg ikke holdt ut. Dette er like mye mitt hjem, som min stesønns! Og vi er en familie her også:)
da må du virkelig samarbeide veldig hardt sammen med barnefaren få han til åforklare at sønnen må ha respekt for deg også.fordi det kan være en forjeves kamp å å gjøre det alene.
Dette synes jeg er det store spørsmålet som stemor! Skal vi ha noe å si eller ikke??? Jeg er stemor til 3 jenter, 3, 15 og 13 år... Synes i utgangspunktet at jeg skulle ha alt å si i mitt eget hjem, altså vårt hjem, men ser at det er meget vanskelig dessverre når det gjelder stebarn. Kanskje enig men den som sier at vi "bare" må prøve å overse og kose oss den tiden de er her. I mitt tilfelle er det kun annen hver helg og en dag i uka. La far få styre, og de få forholde seg til far her og moren når de er hjemme. Jeg er kona til faren og mor til vår sønn som er deres bror, men har faktisk ikke med deres oppdragelse å gjøre.
Jeg hadde overhodet ikke tenkt at det fungerer sånn, men hva vet vi før vi prøver. Jeg elsker mannen min og må fokusere på at vi skal dele livet i lag.
Jeg synes du du skal bli hørt!
Du er mor i huset og gjør sikkert grensesetting med barnefaren slik at det skal ikke bety noe for barna om hvem av de voksne som sier i fra.
Eneste tipset mitt er å forhøre med far først, bli enige og ta det videre med barna deretter.
