BarnetMitt.com

Jeg var selv sengevæter, som mamman min før meg igjen. Da jeg skulle begynne på skolen lånte mamma en alarmmatte. Når den ringte måtte jeg opp og skifte nattøy mens hun skiftet på senga. 2 netter så var jeg tørr!!!
Ellers vet jeg at det finnes nesespray (Efedrin?)som hjelper, ved feks overnattinger borte etc.
Ja, det er absolutt håp! Og stod det ikke noe i det samme bladet om at ganske mange på den alderen er sengevætere? Tror ikke du trenger å bekymre deg ennå! Lykke til!

Hei! Dette høres akkurat ut som oss for snart et år siden. Vår gutt var da 7 år og brukte fortsatt Drynites hver natt. Vi vurderte imidlertid aldri alarmmatte - syntes det virket for drastisk. I vårt tilfelle sluttet det hele av seg selv. Han fant ut selv at nå var han klar for å slutte med nattbleien og gjorde det. Vi har hatt noen veldig få uhell siden, kan telles på én hånd.
Jeg leste samme artikkel som deg i Foreldre&Barn og ble faktisk ganske provosert. Jeg synes de problematiserte det hele mer enn nødvendig. Erfaringsmessig vil de fleste sengevæterne bli kvitt problemet av seg selv og det i god tid før fylte 15 år (eller hva han var den gutten som var omtalt i artikkelen).
Alarmmatte har fungert hos andre jeg kjenner, så jeg skal ikke si at det ikke virker. Men gi ikke opp håp selv om gutten er 7 år, sover dypt og tilsynelatende er langt i fra å regulere dette selv. Tro meg - det kan gå over helt av seg selv før du aner det.
Lykke til!

Vi har forsøkt alarm-matte 2 ganger uten at det har hjulpet det minste. Dersom barnet sover ekstremt tungt om natten, så våkner alle andre enn den som skal våkne av alarmen. Nå har jeg ikke lest artikkelen det refereres til, men jeg må si jeg også reagere dersom det henvises til psykisk plager. For vår erfaring er at jo mer fokus man har på sengevætingen, jo mer for man forsøker å få bukt på problemet og jo mer man prøver ting uten resultat, jo mer negativt oppleves sengevætingen for barnet. Og det er jo ytterst få som opplever å ta med seg sengevætingen inn i tenårene da. Mitt råd er at man forsøker å akesptere at kroppen ikke er moden riktig enda, men at den vil bli det om ikke så altfor lenge. De aller, aller fleste vokser av seg problemet. Så bruk bleier, da reduseres problemet med sengevætingen til et minium mens man venter på modningsprosessen tar hånd om problemet. Og hvis DryNites ikke holder tett, noe som ikke forundrer meg det minste, så finnes det gode bleier å få på apoteken som holder på det de skal. Da slipper man våte pyjamaser, sengeklær og madrasser. Gå på apoteket og få vareprøver på bleier fra Tena og/eller Attends.

Hei,

Har ikke den helt store informasjonen om sengevæting, men jeg husker at jeg hadde et stort problem når jeg var liten. Det endte med at mamma skaffet sånn alarm matte. Og jeg husker at jeg brukte den ikke så veldig lenge før det ble slutt på problemet. Synes ikke det var dumt, jeg synes det var mer flaut og dumt at jeg faktisk tisset i senga. Husker at etter jeg fikk alarm matta prøvde jeg t.o.m og skifte på senga selv uten å vekke mamma og pappa fordi jeg synes det var flaut.

(Og bare for å ha sagt det så har jeg ikke i nærheten av noen psykiske plager :)

Lykke til,

Ikke styr med dette, fortsett med bleier. Det er desverre slik at de fleste behandlingsforsøk på sengevæting er misslykkede og øker bare frustrasjonen og følelsen av misslykkethet hos barnet.

Hei!
Vi har hatt samme problemet med eldstesønnen vår på snart 6 år.I høst prøvde vi minirin nesespray, uten hell. For ca 3 uker siden fikk vi minirin sugetabletter, og de fungerer knallbra. 1 uhell på de 3 ukene, og i tillegg har vi fått en ny sønn :-) Han er kjempestolt over å ha slutta med bleier. (Vi har aldri laget noe oppstyr rundt det).
Vet ikke om dere har prøvd tablettene, hvis ikke så anbefaler vi gjerne dem :-)
Legen har og sagt at sengevæting er arvelig. Hos oss var både mannen min og 2 av søstrene mine sængevætere. Derfor veldig stor sjanse for at våre barn vil slite med det og.
Søstra på snart 4 slutta med bleie på dagen for 2 år siden, men hun bruker fortsatt bleie om natta. Ser nok for meg at hun og må ha tablettene etterhvert.
Husker at søstrene mine brukte alarm matte. Det hjalp den ene søstra mi, men ikke den andre.
Hverken søstrene mine eller mannen min har psykiske plager, tror du skal ta den med en klype salt....

Håper det ordner seg for dere!!
Lykke til!!

Så bra at tablettene virket for dere! De virket dessverre ikke for jenta vår på 6.5 år, vi fikk null effekt av dem. Vi vurderer også å prøve sånn alarm-matte, så denne tråden var interessant... Etter å lest disse innleggene tror jeg vi skal vente litt til, og prøve å ikke lage noe pes ut av det.

Ikke lag så mye styr rundt sengevætingen, det forsterker bare problemet overfor barnet. For hver misslykkede behandlingsmetode man prøver, svekkes barnets selvbilde ytterligere. Og desverre er det slik at de fleste behandlingsmetoder ikke lykkes. Så bruk bleier på ungene og reduser problemet til et minimum, prøve DryNites eller Libero Night Comfort sine sengevæter bleier og om ikke disse holder så ta kontakt med et apotek å få vareprøver på andre inkontinens produkter. Da får dere fine og gode bleier som garantert holder pyjamas og sengen tørr om natten.

Ser det er mange som sier at en ikke skal stresse med dette, og at det går over av seg selv.

Men når det begynner å plage barnet, er det vel på tide å gjøre noe!?!
Min datter på 8 har dette problemet, og nå har venninner begynt å snakke om overnatting. Da blir det jo et problem, for hun har veldig lyst, men tør ikke.

Vi har derfor nå gått til anskaffelse av en alarm. Det er en liten sensor som festes i et truseinnlegg som hun har i trusen. Har ikke brukt den så lenge enda, men det virker foreløpig som en god investering.

Lykke til, uansett hva dere velger å gjøre!

Så deilig å lese innleggene over. Min sønn på 6 år har problemer både dag og natt, og begynner på skolen til høsten. Det går litt bedre for hver dag som går. Ser at han begynner å bli mer og mer moden og vi er optimistiske og håper at det går seg til. Gutten vår er en glad og fin gutt, men jeg ser jo at han synes det er flaut. Forsøker å støtte og hjelpe, men til syvende og sist er det ungene som må få det til selv (hvis ikke det er noe fysisk da...). Herlig å lese så mange innlegg med genuin forståelse for ungene sine :-) De klarer det til slutt!!!!!!!