BarnetMitt.com

Slapp av! MANGE vokser opp med én mor og hennes kjæreste. Disse kjærestene er veldig forskjellige fra hverandre, også de av dem som er menn. Noen ligger nesten bare på sofaen, noen er skallet, og enkelte kan til og med være lærer eller tannlege! At mors kjæreste også kan være (en forhåpentligvis hyggelig) dame er ikke noe problem.

Litt rart blir det først dersom mor og hennes kjæreste begyner å tulle med at begge to er mamma. Men mobbe barnet fordi mor å kjæresten har denne pussige ideen? Ikke tale om! Voksne mener jo så mye rart uansett.

"hahaha, mora di er lesbisk!"

"haha. faren til kari er homo!"

du kan ikke se for deg den?

Jo da, men ikke værre enn

ha ha, mora di er feit

ha ha mora di går i truse

ha ha mora di er tannlege.

Og en vesentlig forskjell er at pedagogisk personale og politisk korrekte foreldre er raske til å fortelle at det er greit å ha dame-kjæreste, selv om man er dame selv.

Akkurat den med "faren til kari er homo" er nok (dessverre) ikke så aktuell for barn som lever med to foreldre av samme (hun-)kjønn.
Blir nok heller "Kari vet ikke hvem som er faren hennes". En "skjebne" man slett ikke trenger å være barn av ei lespe for å oppleve.

Hmmm.. Kanskje ikke helt sammenliknbart å ha en mor som er tannlege og å ha to lesbiske mødre?

Har barna deres blitt mobbet? har dere spurt dem?

Nei, akkurat det å narre barnet til å tro at det har to mødre er å gå litt langt. Blir flaut for barnet akkurat som det er flaut å være det siste barnet i klassen som tror på tannfeen eller julenissen.

Å ha én mor som er lesbisk er ikke nødvendigvis noe problem. At mors kjæreste er dame er tross alt sant, og hva så? Som jeg skrev, andre mødres kjærester kan være noe værre enn en grei dame. Men at barnet tror det har to mødre (noe andre barn over en viss alder vil være klar over at ikke er sant), dét er kanskje ikke så greit.

Mener du også at andre adoptivmødre ikke er moren til sine barn, anonym?

Klart barn kan ha to mødre.

"Ville dere vokst opp med to mødre eller to fedre?" Ja, gjerne.

"Og gått i en klasse hvor alle andre har en mor og en far?" Det hadde sikkert gått fint, men ingen av mine barn kommer nok i klasser hvor alle har både en mor og en far.

I hvilken alder er det krise å skille seg ut? Skolegutten her i huset går i en klasse med barn som bor sammen med en mor; en far; to mødre; to fedre; veksler mellom to hjem; bor i fosterhjem osv. De har dessuten vilt varierende sosio-økonomisk, geografisk, kulturell og religiøs bakgrunn. Med andre ord skiller stort sett alle seg ut, og det fungerer utmerket.

Om det er egoisme? Klart det. Alle foreldrene jeg kjenner har fått barn av egoistiske årsaker, så også vi.

Det er hyggelig at du er fornøyd med oppveksten din. Det er også de voksne jeg kjenner som vokste opp med homofile foreldre.

Ja, om jeg hadde fått vokse opp med foreldre som tok godt vare på meg, så hadde jeg vært overlykkelig. Kjønn og antall hadde vært meg revnende likegyldig.

Og hvilken alder er det du betegner som "i den alderen"? Jeg har en sønn på 12 år, han har aldri kjent til noe annet enn at mamma har jentekjæreste. Og han har en pappa- som han ikke vil til!! Han vil heller være hjemme med mødrene sine. (Hva sier det deg, HI?? Understøtter vel ikke akkurat teorien din om at kjønn er så jævla viktig??!)

Mobbing har aldri vært noe problem, unntatt en gang, da ble tolvåringen vår mobbet for dialekten sin! Ingen har mobbet ham, og de kuleste barneselskapene å komme i- de er faktisk HER, ifølge barna selv.

Nei, finn deg noe annet å bry det lille hodet ditt med, HI. At du har et ekstremt behov for å skli inn i mengden og være usynlig, betyr ikke at andre ikke har nerver til å velge det som føles rett for dem. F.eks osm å være hjemme med mødrene, istedenfor med den O allmektige kjempeviktige "far".

Og siden du signerer som anonym, så gjør jeg det samme.

ynskyld meg,men det der er en så utrolig teit ting å si.du skal ikke mer en 25-30 års tid tilbake så ble ungene mobbet og holdt utenfor hvis foreldrene var skilt.eller du bodde alene med mamma eller pappa.men hvem i huleste bryr seg om dette i dag??!!!sånn kommer det til å gå med det å ha homofile foreldre også.snart er det helt normalt.jeg er ikke homofil selv.jeg er gift med en mann,men tror de barna som vokser opp nå kommer til å se på homofile foreldre på en helt annen måte en det vi er vandt til fra vi er små.det er alt for mange barn der ute som har det ille hjemme og å si at ikke barn kan få det flott hos to mammaer eller to pappaer er tull.vi kan ikke velge foreldre og jeg ville heller hatt to snille(men homofile)foreldre en alkoholiserte.for ikke bare hadde jeg blitt mobbet men jeg hadde hatt det fælt hjemme å.nei dere homofile:ikke hør på sånnt,for dere blir sakte men sikkert akseptert som det dere er,nemlig like gode foreldre og rollemodeller som andre!!!

Stakkars barn som må vokse opp med 2 mødre eller 2 fedre. Det er ingen menneskerett å få barn. Selvfølgelig kan disse mødrene være flotte mennesker som virkelig elsker barnet sitt, men uansett. Det har ikke med fordommer å gjøre! Barn må ha en far og en mor!

Gjesp. Siden det ikke har med fordommer å gjøre, tar du deg kanskje bryet med å begrunne meningen din, også?

Gjesp... Hvis du mener det er rettferdig overfor barnet at det må vokse opp med foreldre av samme kjønn så stiller jeg spørsmål ved din dømmekraft. Hva om disse fedrene skiller lag og finner nye partnere? Skal da barnet forholde seg til 4 menn??
Mulig dette er helt akseptert og "vanlig" om x antall år men fra naturen sin side kan bare mann og dame skape liv og sånn burde det forbli. Som sagt: det er ingen menneskerett å få barn. Kjøp dere hytter og hus men ikke kjøp dere liv!

Nå ville det nok for mine barn være mest aktuelt å forholde seg til fire kvinner om vi skulle skille lag og finne oss nye partnere. Men jeg ser ikke at det er noe bedre argument mot å få barn enn at du kunne komme til å bli skilt og anskaffe steforeldre til ungene dine.

Ikke behøver man å kjøpe ungene heller, det går utmerket å føde dem og stebarnsadopsjonen er gratis. Det er forøvrig både vanlig og akseptert i plenty av mer siviliserte kretser.

Du mener gjerne at heterofile par som ikke kan få barn fra naturens side burde forbys adopsjon eller fertilitetsbehandling også?

koz og klemz.

Hvorfor trengs det fra naturens side en MANN og en KVINNE for å lage et barn?
Mitt poeng er at det ikke er en menneskerett å få barn.
Jeg har ingenting i mot bifile, lesbiske el homofile mennesker, dere er jo likeverdige med heterofile som mennesker men likevel tror jeg et barn har det aller best om det har en mor og en far.
Men lykke til fremover. Det har ikke vært meningen å såre noen med mine innlegg...

Du svarte aldri på spørsmålet mitt. Er du motstander av fertilitetsbehandling og adopsjon som alternativer for barnløse par bestående av en mann og en kvinne?

Om du ikke er det, faller argumentet med hva som er naturlig fullstendig bort. (Og da ser vi helt bort fra debatten om hvilke andre ting som ikke er naturgitte i vår tilværelse, og ikke minst om det mest naturlige nødvendigvis er det beste).

Så utenom naturligheten. Hvorfor mener du et barn har det best med en mor og en far?

Er du motstander av fertilitetsbehandling og adopsjon som alternativer for barnløse par bestående av en mann og en kvinne?
Svar: NEI

Vi kommer nok aldri helt til å forstå hverandre så jeg lar temaet ligge.
Lykke til med evt fremtidige barn.

Joa. Og jorden er flat, men jeg nekter å fortelle hvorfor jeg tror det. Den meningen synes jeg folk skal respektere at jeg har.

...

herregud så patetisk du er!!!

barnet kan ha det like bra med to mødre eller to fedre som ett barn som har mor og far.

Nei ikke alle MÅ ha mor og far, man kan få like bra oppvekst uansett

jeg er bifil og venter en jente og har dame, er ikke sammen med exen uansett er ikke han noe bra mann så glad han ikke er i livet mitt mer.
min kjæreste kommer til å ta del i livet til tulla mi og vet at hu kommer til å stille opp mye mer enn faren til mitt barn

Nei Julla, det er ingen menneskerett å få barn, men alle bør ha lik mulighet når det ikke går på den naturlige måten!
Still like krav til alle uansett legning. Det ikke hvem man deler sengen med som avgjør om man blir en god mor eller far.
Og når man ser hvor mange tullinger det er ute i verden så sier vel det også at "mor far og barn" ikke alltid er det mest ideelle.

"love makes a family"

Interessant spørsmål lenger opp: om ikke andre adoptivmødre er mødre til sine barn?

Altså ville et barn med hetero biomor som bodde sammen med dette barnets hetero adoptivforeldre ha to mødre? Tja, hvis biomor også bodde med barnet, tror jeg ikke jeg ville kalt adoptivmora for bare mor. Da ble det nok "mora" og "adoptivmora".

Åååå guuud som jeg gruer meg for den dagen da jeg må bruke energi på å skåne dattern vår, og snart sønnen (som er ventet i juni) fra denne uvitenheten, og frykten for det ukjente. Jeg håper inderlig vi klarer og gi de det de trenger for å heve seg over sånt her. Jeg blir så lei meg når jeg tenker på at vår aller største trussel for å kunne leve som "alle" andre er andres sneversynte foreldre.

Skam dere. Dette er mobbing!

Ville dere vokst opp med to mødre eller to fedre?
*Ser ingen problemer med å ha to mødre/fedre. Ser der i mot større problemer med en udugelig mor/far, alkoholiserte foreldre, likegyldige eller hva det måtte være.

Og gått i en klasse hvor alle andre har en mor og en far?
*Tror ikke det finnes en klasse i dag der alle barna bor med/ har en mor og en far, så det er ikke en aktuell bekymring en gang.

Barn vil jo være som alle andre...I den alderen er det jo krise å skille seg ut.
*I den alderen - hvilen alder er det?
Og ikke alle barn vil være som alle andre, hvor har du det fra?

Er det ikke litt egoisme her...? Det vil dere selvsagt ikke innrømme,
*Klart det er egoisme inni bildet - det er det hos alle som bevisst går inn for å få barn - uansett legning, enslig eller ikke - og ikke minst - hetropar som får hjelp til å bli gravide - blant annet for mine skattepenger...

Men når jeg spør meg selv om jeg kunne tenke meg å vokse opp med to mødre eller to fedre, er jo svaret "nei".
*Jeg syns synd om deg jeg - og tenker du vet veldig lite når alt kommer til alt, om det å ha to mødre eller fedre.

Jeg er utrolig glad for at jeg vokste opp med en mor og en far. At mange skiller seg og at mange vokser opp med bare én mor, betyr ikke at man skal dyrke samfunnsformer uten både en mor og en far.
* Jeg lurer på hva som skjer om et av barna dine en dag kommer hjem og forteller deg at det har en kjæreste av samme kjønn - har du tenkt på den muligheten?
Og når det gjelder å dyrke samfunnsnormer - i dag dyrkes det tradisjonelle mor/far og barn hjemmet på en sånn måte at det alt for ofte går ut over barnet - kanskje fordi vi er for opptatte av at mor, far og barn er det beste?

De som lager fordommer hos barna, er de voksne.
Hvis voksne mennesker som selv har barn viser sine fordommer overfor lesbiske/homofile som får barn, overfører de fordommene til sine barn. Og da finner barna en grunn til å mobbe.
Hadde alle foreldre vist at de godtar alle mennesker uansett kjønn, rase, seksualitet, religion osv så hadde vi fått en mye bedre verden å leve i!!!

Poenget er at det allerede ER fordommer i samfunnet mot homofile- til og med ganske sterke fordommer.

Personlig har jeg ikke noe imot homofile, men jeg synes synd på barn som må vokse opp hos to homofile foreldre i et samfunn som langt på vei ikke respekterer homofile.

Jeg synes hensynet til barna bør komme først i slike saker.

Både min far og min mor var helt uvurderlige i min oppvekst -kanskje særlig faren min. Det har betydd enormt mye å ha et fars-forbilde, en mannlig voksen å forholde seg til- på samme måte som det er helt uvurderlig å ha et kvinnelig forbilde, en morsfigur,

mari

Jammen, Mari - alt som foreligger av forskning på homofile barnefamilier i Norge tilsier at disse barna IKKE mobbes i noen større grad enn andre barn. Og at de voksne i disse familiene er langt over gjennomsnittet bevisste på at barna skal ha god kontakt med voksne av begge kjønn. Og at disse barna vokser opp til å bli akkurat like veltilpassede som andre barn.

Jeg er helt enig med deg i at hensynet til barna skal komme først. Men det gjør det. Grunnen til at du mener det ikke gjør det, er jo bare dine egne fordommer om hvordan disse ungenes oppvekst er.

Tro meg ANONYM...
En kan finfint bli mobbet pga dine foreldre UTEN at de trenger å være homofile/lesbiske.. I KNOW..
Og ang det å vokse opp med to mødre eller to fedre.. Har det noe å si hvem kjæresten til mamma/pappa er så lenge de og dere er lykkelige??
Hvorfor skal en la andre utenfra bestemme hvordan en skal ha det?

Hjelp...sier jeg!!

Du sier at barn ikke har godt av å vokse opp med to mødre eller to fedre. Men slik det er blitt i dag, så vokser veldig mange barn opp i hjem hvor mo eller far har funnet seg en ny partner. da har jo disse barna både en og to og noen ganger tre både mødre og fedre å forholde seg til!!

Er det noe bedre? Nei heller to stabile voksenpersoner i livet til barnet, selv om disse to tilfeldigvis har samme kjønn!!

Skjerp dere, husk at du er ditt barns beste forbilde, og det er først og fremst hjemme de lærer holdninger ol!!!!

de eneste som kommer til å mobbe barna til homofile/lesbiske er ungene til sånne trangsynte folk som dette her. ungene mobber ikke fordi de har laget en teori i hodet sitt om at homoer er teite. de gjør det fordi foreldrene lærer dem det.

dersom folk kunne sluttet å hjernevaske ungene sine med sånt, hadde det ikke blitt noe mobbing av "homobarn" (eller hva du velger å kalle det). ergo, barna hadde tatt null skade av å ha to mammaer, to pappaer eller en blanding derimellom.

Og jeg er ikke lesbisk engang.

Jeg jobber som lærer og tror redselen for mobbing på grunn av dette er overdrevet. Jeg har hatt flere elever med homofile foreldre og min erfaring er at dette blir godt mottatt av de andre elevene- dette er på en ungdomsskole på et mindre sted - neppe det mest tolerante miljøet. Noen elever er åpne om dette, andre sier mindre om det- men jeg har ikke opplevd at de blir mobbet for det - derimot blir de møtt med nysgjerrighet av de andre elevene, og det kan gi en bra innfallsvinkel til temaet i undervisningen. Det er selvsagt viktig at vi som voksne ikke viser fordommer, jeg forteller for eksempel åpent at jeg har lesbiske venner.

Homofile foreldre er ofte reflekterte mennesker som selv har tatt bevisste valg i livet og lærer ungene opp til å bli sterke, noe som gjør de mindre utsatt for mobbing. Elever finner alltid noe å mobbe for dersom de ønsker det.

Nei,jeg er ikke redd for mobbing av vår datteren vår pga det der..muligens da heller for at mammaene hennes ikke er særlig gode til å stå på ski eller noe sånn? Som to voksne,reflekterte mennesker som har tatt sine valg,tenkt grundig igjennom det å sette et barn til verden i det hele tatt,om man skal tenke på alle farer og eventuelle grunner til mobbing..tja..da ville det bli nesten umulig å sette barn til verden tror jeg. Min eldste datter er nå i 20-årene,hun vokste opp i et hjem med meg og damekjærste helt fra småbarnsalderen. Åpenhet i både barnehage og skole,sørge for at de voksne i hennes nærmiljø ble kort og greit informert om "tingenes tilstand" ,og bare spørre om det er noe de lurer på..det har fungert supert gjennom både barnehage,barneskole og ungdomsskole.(Det som virkelig SÅRET og gjorde henne og venninnen hennes som også har lesbisk mor,var en gang på 90-tallet da Valgjerd Svarstad Haugland på forsiden av VG slo fast at "lesbiske er dårlige mødre"..dette taklet de to jentene i 10-11 års alderen ved å skrive et brev direkte til henne å si at de var sinte for at hun sa sånn om DERES mammaer,for de var nemlig verdens BESTE mammaer!!)
Og om noen lever i den tro at barn av lesbiske mødre selv blir lesbiske,så neida...av alle de jeg kjenner som er på alder med datteren min,så er de som har blitt lesbiske i de fleste tilfellene fra hjem hvor det finnes både en mor og en far. Min egen datter er gift med en mann og har selv blitt mor,og livet hennes har aldri vært negativt preget av det å ha mamma og jentekjærste.
Og selv er jeg veldig glad for at jeg slapp å vokse opp i et hjem med både mor og far hele livet..takk og lov at de ble skilt tidlig i min barndom!
Barn trenger foreldre/foresatte/fosterforeldre/adoptivforeldre/medmødre og fedre som er glad i dem,gir dem masse kjærlighet og støtte og alltid er der for dem!

Jeg må innrømme at jeg gikk inn på denne debatten av nysgjerrighet. Jeg kjenner ingen som er homofile - ja jeg bor ikke i en storby, men på et relativt lite sted.

Men - jeg blir skremt over mange av de fordommene som åpenbarer seg her. Hvorfor skal ikke to damer (eller to menn) kunne gi et barn en god oppvekst? Hvorfor skal et barn bli mobbet for å ha to mødre?

Jeg er enig i at det i utgangspunktet er en mann og en kvinne som er foreldre til et barn, men verden er i stadig forandring og vi bør være såpass opplyste og empatiske at vi kan se at dette ikke er den eneste løsningen for familieliv.

Jeg synes det var så fint det en over her skrev "LOVE MAKES A FAMILIY" det er jo det som teller! at man er gode mot hverandre og setter barna først - skaper et trygt, kjærlig og stabilt hjemmemiljø - det er viktig!

Det er klart at alle også har en far - enten en som er i bildet eller en som ikke er det.
Uansett er det ikke noe barnet selv kan gjøre noe med.
Jeg vil tro at i de familiene hvor det er to mødre så sørger de nok for at barnet ikke bare omgås kvinner, men også har mannlige rollemodeller, enten i form av onkler, bestefedre eller gode venner.

Og når det er sagt - alle er vel redde for at barna våre skal bli mobbet. Men har man lykkes i å skape en trygg plattform for barnet og viser at det er elsket så står det i hvertfall godt rustet til å takle vanskene i en tøff hverdag - enten mamma er homo, sitter i kassa på rimi eller er feit...

Jeg synes vi skal feire forskjellene. Jeg håper jeg lykkes i å hjelpe mine barn til å bli inkluderende empatiske og vennlige mennesker.

Som ser mennesker de møter som mennesker - ikke homo, neger, feit eller stygg...

Jeg kjenner litt på følelsen av fortvilelse, etter å ha lest meg gjennom noen av disse innleggene.

Jeg mener at det er bra å ha ulike meninger, men å kalle noen familie strukturer usunne på dette nivået bunner i uvitenhet.

Jeg ble født inn i ett "hetrofilt A4" hjem. Min far døde da jeg var 8 år, noe som selvsagt var trist. Min mor fikk seg en damekjæreste da jeg var 10. Det ble aldri prakket på meg noe betegnelse på at jeg hadde mer en 1 mor,men valgte å kalle dem mammaene mine etter ca 1 år.

Jeg syntest det var fantastisk å få to personer som var så glad i meg uavhengig av kjønn. For da min far døde, ble det ensomt for oss alle. Jeg har ikke blitt mobbet på skolen, jeg har ikke følt at det ha vært rart, jeg har blitt elsket, verdsatt, respektert og fulgt opp både hjemme og ute. Det har vært åpenhet og jeg fikk treffe andre med to mødre. Jeg er kjempeglad i mine foreldre, og jeg savner ingenting.

Jeg sier ikke at barn ikke trenger rollemodeller av begge kjønn. Det ble viktig for min mor at jeg ble fulgt opp. Jeg hadde åpne fantastiske besteforeldre. Jeg tilbrakte så mye tid jeg ville hos dem, var med min morfar på alt fra svømmehaller til fisketurer

Jeg er gift, har ett barn. Jeg har mange homofile venner med og uten barn. Mitt barn har venner som har foreldre av samme kjønn. Han har to bestemødre som har gått foran som ett godt eksempel, på stabilitet og tryghet.

Jeg skjønner ikke problemet til enkelte her inne. Jeg håper mine barn slipper å møte noen av dere, i barnehage, skole eller på privaten. Jeg håper at dere tenke dere nøye om, før dere kommer med noen usunne slengbemerkninger foran barna deres.Vi lever i 2008, jeg var barn på 80-90 tallet. Jeg hadde det utmerket fint, hadde venner og en fantastisk familie. Jeg er stolt, å det blir også mine barn. For å ikke snakke om reflekterte, empatiske, tolerange ovenfor alle typer mennesker.

Fy skam dere for denne mobbingen.

Det er greit å ha meninger, men la barna deres få leve i ett samfunn hvor de får ta sine egne valg. Ikke la ørene deres bli fyllt med deres fordommer. Ikke blir en homo av å leve med foreldre av samme kjønn og om så vise seg å være. So what. Om min sønn er det, så er det faktisk helt greit. Jeg tror ikke han blir noe lykkeligere av det ene enn det andre.

Jeg tror neppe at barn med foreldre av samme kjønn blir mobbet, så lenge dere foreldre lærer barna deres aksept og likeverd. Hvor skal de få ideene fra, det er jo ikke noe nytt som skjedde i går. Intoleransen må jo komme fra ett sted.......Det er vi voksne som viser veien, gir barna holdninger, sunne og usunne.....

Hilsen Monika på 30- som har to Mødre og er stolt over å ha fått lære mangfoldet å kjenne:)

Enig med HI...
Homofile og Lesbiske er jo som alle andre mennesker, og ville sikkert ha vært fantastiske foreldre..men stakkars barn som vokser opp i "det" huset.

"Homofile og Lesbiske er jo som alle andre mennesker" ..."fantastiske foreldre" ... "men stakkars barn som vokser opp i "det" huset".

Altså. Ser du ikke selv hvor på jordet utsagnet ditt er? Det er ingen logikk i det overhodet. Skal jeg snu litt på det, kanskje? Sånn at du skjønner selv hva du hevder for noe her? Slik:

"Stakkars barn som vokser opp med fantastiske foreldre, som er akkurat som alle andre mennesker".

Jepp. Det er faktisk det du sier. Men er det det du egentlig mener? Neppe. Hadde du i det minste turt å si det som det er, at du slett ikke ser på homoer som "alle andre mennesker" og sorry mac, men sånn er det bare, så ville jeg nesten vurdert å gi deg litt cred. Men nei da, i stedet slenger du bare ut feige fraser og reinspikka vås.

Jeg er så drita lei av anonyme nek som deg, som først må presisere at de er skikkelig politisk korrekte azza, og de har ingenting i MOT homoer lizm, og så kommer de endelig til det innsnevra og homofobe poenget sitt ved å gulpe opp et eller annet ræl à la "men stakkars barn". Like forutsigbart hver jævla gang.

Vel. Det stakkars barnet mitt, som trist nok var både planlagt og elsket lenge før han ble født, kommer beklageligvis til å vokse opp med både foreldre (av begge kjønn, til og med, vi er bare litt flere enn det pleier å være) og familie ellers som setter ham over det meste her på jord. Uheldig som han er, vil han ikke bare måtte forholde seg til søsken, men også husdyr, og dessverre vil han oppleve både kjærlighet, trygghet og stabilitet, faste og gode rammer, samt materiell overflod. Huff. Hvor i huleste er barnevernet, dere? Hvorfor GJØR de ikke noe?!?

Nei, seriøst - alt i alt trodde jeg i grunnen ungen min hadde det tipp topp, jeg. Jeg syntes han var heldig, som allerede har så mange gode og ressurssterke personer som elsker ham, som både vil stille opp for ham og stille krav til ham, og heie på ham hele veien, uavhengig av om han blir snekker, sosialarbeider eller stortingspresident. Men bevares, når sånne trangsynte fjols som noen av dere her inne kommer med de gjennomtenkte, intelligente "argumentene" sine, forstår jeg jo så klart at det ville vært mye bedre for ham - stakkars - å aldri engang bli født.

Herregud. Gå og ta dere ei bolle.

Kvifor skal eit homofilt eller eit lesbisk par vere meir bekymra for at ungane deira vil bli mobba på skulen enn kva hetrofile par er?
Alle foreldrers mareritt er vel at ungane deira blir mobba eller plaga. Uansett kva seksualitet dei har!

Kven som er foreldra til ein unge har som regel ikkje så mykje å seie for mobbing. Det har i allefall eg aldri opplevd!
Ting ein blir mobba for er utsjånad, interesser, talemåte, dialekter, kor ein kjem frå, religion, klesstil, farge på skulesekken, om ein brukar brille, om ein har eit syneleg fødselsmerke osv,osv,osv...!

Eg hadde ikkje hatt noko i mot å vekse opp med to mødre eller to fedre og gått i ein klasse med andre som har kun ein av kvar.

Ville heller hatt to "like" foreldre enn at ein av foreldra døde. Eller at eg voks opp med kun mor eller kun far.
Aleinemødre og aleinefedre klarar jo fint å oppdra ein unge! Kvifor skulle ikkje to mødre eller to fedre klare det same?

unnskyld meg men... egoisme? Hva snakker du om??

Okei.. er hetroseksuell selv men syns det bare er supert at homoseksulle kan få barn å få va foreldre til et litet barn som vilken annen person som helst.

Du spørr deg selv hvis du kunne tenkt deg å vokse opp med to foreldre som er av samme kjønn og svarer nei? Kunde du tenkt deg å vokse opp uten foreldre? Eller med foreldre som ikke ens egnet seg til å være foreldre.?
Hva med alle dem barn som ikke har foreldre som bryr seg noe spesiellt om sine barn eller dem barn som ikke har noe foreldre als.

Har selv vokset opp uten far og med en mor som ikke helt var til stede for å si det sånn.
Jeg hadde vart takksom hvis jeg hadde fått kommet inn i en familie som hadde tatt hånd om meg vare seg om det var hetro eller homoseksuelle når jeg var liten, istedet for å va heim der jeg fikk klare meg stort sett selv.

Skjønner meg ikke på sånne med synet ditt. DEt er inget rett og inget feil. ALL KJÆRLIGHET ER FIN.
Vare seg om det er en mann som elsker en kvinne eller hvis det er to kvinner som elsker hverandre osv..

Tror "dem" kan va like bra foreldre... eller nei. er SIKKER på at dem kan være det. Akkurat som vilket annet hetroseksuellt par.

Det er jo greit at man velger og leve etter lystene og ikke kjempe imot dem. Faktisk hvis man kjemper imot dem så vil man bli normal. Enten man tror d eller ei. Hvis man velger og være sammen med samme kjønn så er det en grunn til at dere ikke kan få unger. Godta det eller få dere en mann og lev ett ordentlig liv. Stakkars unger

Fnis. Skal vi kline, søta?