BarnetMitt.com

Så fortvilende, det skjønner jeg.
Trenger ikke å være noe spesielt da, men har han vært sånn lenge?

Selv sa jeg til mamma at det ikke var noe galt, turte ikke å si noe.
Men ville gjerne ha kos jeg da, men var umulig på andre måter,
mye sur og grinete, på akkurat den alderen der.

Så vist det er noe galt, eller om det ikke er-
fortsett å spørre. Sett deg ned med han når han legger seg,
prøv kanskje med bare ja og nei spørsmål, det er det letteste for et barn å svare på.
Ikke alle barn som liker å fortelle så mye, letter å bare svare enten ja eller nei på spørsmål..
- Er det noe som plager deg? Skolen? Venner, familie osv...
Har noen sagt noe stygt, gjort noe?
Bruk god tid.

Lykke til da

hei, takk for responsen.
Det har nok desverre vært slik i mange år. Da han var liten var han veldig kosete, men det gikk gradvis over. Jeg husker da han startet på skolen og allerede på den tiden ville han ikke sitte i fanget.
Nå har det vært sånn lenge at han trekker seg unna. Det kan være et stryk over skuldra eller hva som helst. Synes dette er kjempevanskelig. En nær slektning av oss døde nylig, en person som sønnen vår var veldig glad i, men heller ikke da fikk vi ta på han noe mer enn en rask klem. Undrer jo på om vi bør respektere denne særegenskapen, eller om jeg skal ta en ny runde med samtaler. Aner ikke om det kan ligge noe bak. Lillebroren er veldig fysisk og kan til tider være litt klengete, men jeg har aldri avvist han, og i tillegg har jeg vært nøye med å invitere eldstemann til kos og klem. Men han vil jo ikke. Er sååå lei meg for dette.

Min eldste var slik fra han var 11 til 12 år, og slik som din, veldig kosete som liten. Nå er han 13 og "tilbake" igjen. Koser gjerne litt i sofakroken igjen nå. Intimsonene kan nok variere i takt med ulike alderstrinn uten at det er noe å bekymre seg over, men trist føles det nok som mor.

hei, takk for svar.
Jeg kan ikke relatere denne særegenheten til alderen for han har vært slik halve livet sitt. Kanskje lenger. Spørsmålet er vel hvor energisk jeg skal være for å finne ut av dette. Er litt redd for at det blir værre hvis jeg pusjer på for mye. problemet er ikke bare at han er veldig lite kosete, men at han kan skvette og f.eks det å sitte ved siden av han er ille. Ingen kan sitte med f.eks kneet slik at det berører hans kne. Hvis han ikke finner muligheter for å sitte i en sofa uten å komme i fysisk kontakt med noen, sitter han heller på gulvet.
Jeg mener selv vi er en vanlig familie. Vi stiller opp på fritidsaktiviteter, engasjerer oss i lekser og skole, vi har samtaler med barna, vi har god personlig hygiene, vi har barnas gjester på besøk osv osv

Dette høres trist og vanskelig ut for deg (og dere)! Det er helt sikkert fint for han at du er åpen med han slik at han vet at han kan komme til deg hvis det er noe som plager han eller hvis han trenger nærhet. De fleste trenger jo nærhet!

Deler han ting med deg ellers? Er han en åpen og sosial gutt eller innestengt på andre måter også?

Hei, da er man tilbake til normal gjenge etter en lengere påskeferie..
Jeg måtte tenke litt før jeg svarte på dette. Han er nok ikke veldig åpen og sosial, men jeg har ikke satt spørsmålstegn ved dette. Han kan virke litt alvorlig på de som ikke kjenner han, men jeg vet at han kan være slagferdig og morsom. Er liksom ikke den mest populære gutten i klassen, men sånn midt på treet, tror jeg. Tar seg selv til tider litt vel høytidelig, men innimellom viser han at han har evne til å le av seg selv. Han deler nok ikke alt med oss, men jeg har snakket mye om at vi er tilgjengelige hvis han vil prate, og jeg har invitert til samtaler.
Kom til å tenke på at lekeslossing synes han er helt ok. Vi har jo mye fysisk kontakt da. Og han deler ut godnattklem, pliktskyldig.