BarnetMitt.com

For å svare på spørsmålet ditt; nei det er ikke normalt.

Hadde vært litt normalt om han hadde vært 3-4 år, men 8...nei.

Du bør nok begynne å ta tak i barna, begynne å oppdra dem kanskje? Hadde vært en bra start. Før du ødelegger barna helt.

Vet ikke om jeg skal svare deg eller ikke. Men syns ungene dine viser tegn på misbruk. Er det noen som kan ha misbrukt de??? Bestefar/bestemor/onkler7tanter/pappa eller deg selv????

Har vært borti dette på jobben min og når vi begynte se nærmere på dette viste det seg at en snill og god bestefar ikke var som alle trodde. Kom som et sjokk på oss og på familien. Siden bestefar ofte kom å hentet han og det virket som alt var "normalt".

Få hjelp, dette kan du ikke finne ut av deg selv, for det første har du "briller" som gjør deg "blind" på deg, siden dette mest sannsynlig er i familien.

Stakkars deg, dette høes ikke bra ut. Heller ikke det første svaret du fikk!!!!! Ikke hør på slike forståsegbedrevitere!!!!

Det er ikke "normal" oppførsel på 8 åringen, men du søker nå tydlig hjelp for ham og venter på utredning. Det er bra!
Jeg ønsker deg og barna dine lykke til videre:-)

Jeg kan jo begynne å svare dere som tror dere vet hvordan vi har det her. Ungene her har den strengeste oppdragelsen på skolen, han på snart 8 får kun godteri på lørdag, drikker vann og melk i ukedagene. Har en normal oppvekst med brød og middag. Han må rydde rommet sitt osv. Men han har alltid vært vanskelig å ha med å gjøre. Helt siden han var ca 1 og et halvt. Jeg har bedt om hjelp fra helsestasjon osv tidligere med blitt avfeid med at det var trass. Nå går han på skolen og skal utredes.

Han har ikke blitt misbrukt, han har ikke peil på forhold i den forstand og gir ikke utrykk for at han vet noen ting som sånt. Får mer inntrykk av at han er ultra nysgjerrig. Det med å klaske hverandre på rompa osv er noe han har lært på skolen, det er visst det store blandt guttene i klassen.

Men han har alltid skullet herme etter hva de voksne gjør. Ser han voksne som kysser går han rundt og gjør det samme. Av den grunn har han aldri sett meg og samboeren min ta på hverandre i det hele tatt. Slik at han ikke skal lære sånne ting. Men vanskeligere å kontrollere hva han ser og hører ellers i verden.

Jeg har snakket med han x antall ganger om dette og at dette ikke skal forekomme her hjemme med han på 3. Han eldste har blitt fratatt leker, fått rom-arrest osv for oppførselen sin. Men han er som sagt omtrent umulig, må låse alle dører i huset om natta. Ellers er han høyt og lavt over alt. Han har kun tilgang inn til meg og do på natta. Han stakk av hjemmefra når han var to og når han var tre. Han har aldri vært lett å kontrollere. Jeg er ikke ett menneske som gir etter, har jeg sagt noe så er det sånn... uansett hvor slitsomt dette måtte være akkurat der og da.

Grunnen til at jeg lurte var at jeg var redd jeg kanskje var litt streng med han på dette området, men ser jo at jeg ikke er det. Reglene nå er at all lek skal foregå så jeg kan se de.

Jeg må bare fortsette å fortelle... Jeg har aldri misbrukt eller vært inne på tanken om å misbruke noen av barna. Han på 3 er ikke i nærheten av å oppføre seg som han på 8, de er totalt forskjellige... selv om begge er født og oppvokst hos meg. Ikke har han på 8 noen onkel eller bestefar som henter han osv. Dette er også fordi jeg ikke har noen familie. Han har som sagt vært vanskelig helt fra han var bitte liten og blir ikke akkurat enklere etter som han blir større. Han så samboeren min gi meg et lett kyss en gang når han var tre, men det var første og siste gang. Det tok jo helt av for han og skulle kysse alle han kjente. Han forstår ikke at det er forskjell på hva barn gjør og hva voksne gjør. Og det gjelder ikke bare slike situasjoner, men alle. Til og med med hunden vår må jeg hele tiden tenke over hva jeg gjør når han er i nærheten for han gjør nøyaktig det samme! Han skal alltid ha det samme som meg og gjøre det samme som meg.

Jeg har også tidligere vært i kontakt med barnevernet, ba om hjelp fordi jeg ikke har noen familie å støtte meg til. Da fikk jeg avlastning annenhver helg, men fortsatt ingen som var interressert i å høre på at han ikke var som alle andre. Greit nok at jeg fikk litt mer overskudd av å ha fri annenhver helg men... Barnevernet skryter av meg, min oppdragelse osv.

Men jeg er nå desperat etter å få hjelp, derfor jeg også valgte å poste et spm her. Jeg har som sagt vært i kontakt med helsestasjon når han var mindre, barnevernet og nå skolen. Men var bare såvidt skolen tar meg seriøst, prøvde hele 1. klasse også å få hjelp.

Jeg også har en jobb hvor jeg ser mye rart, jobber i rettsvesenet. Vet hvordan folk kan være osv. Men han på 8 har ingen hemninger, hvorfor vet jeg som sagt ikke enda. Han kan ikke engang være ute å leke alene, han går da å ringer på hvert eneste hus han ser og spør om å komme inn! Jeg har også forklart at det finnes mennesker som ikke er snille, selv om de kan virke sånn og at han derfor ikke skal gjøre sånt. Men det trenger ikke inn. Så nå får han kun lov å være ute når jeg kan være med. Skulle ikke vært nødvendig å "gjete" han som en treåring enda mener jeg. Er totalt utslitt nå.

Men samtidig dårlig samvittighet som får så mange dårlige tanker om han til tider. Han kan jo selvfølgelig også være utrolig snill, hjelpe til, hjelpe broren. Han elsker å gi bort tegninger og han vil bare være snill også.

Skjønner at det ikke er mye hjelp å få her heller, men prøvde da hvertfall.

Takk for meg.

Hei, har svart deg på skravle! Her var jo litt mer info.

Syns det er flott at du tar tak i problemene med gutten din, samt at du skjermer minstemann.

Skjønner godt at du er sliten;-(

Lykke til;-)

Hallo!

Du sier du har tatt kontakt med skolen for å få hjelp - betyr det at PP-tjenesten er koblet inn eller skal kobles inn? Det tror jeg ville være en god ide. En av situasjonene du beskriver er noe jeg iallfall tenker bør og skal tas alvorlig, og det er at sønnen din smører avføring utover vasken. Uansett hvilken grunn han har til å gjøre det, så er det et klart signal om at han trenger hjelp. Det at han ukritisk kopierer atferd han ser hos andre, tenker jeg også bør tas på alvor.

Riktigst adresse for dere er imidlertid, slik jeg vurderer det, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). De har fagfolk som kan gå bredt ut når de arbeider med sønnen din, dvs. snakke med dere foreldre og omgivelsene rundt, både for å få informasjon og for å gi råd, utrede sønnen din nærmere både medisinsk, med henblikk på psykisk helse og evnemessige forutsetninger (styrker og svakheter), konsentrasjon, you name it. Både fastlege og helsesøster/skolelege kan henvise direkte, dessuten er PPT gjerne behjelpelige med å skrive henvisningen når de er koblet inn (da må henvisningen innom en lege for å stemples etterpå, siden BUP er en medisinsk instans, men dette er en ren formalitet). PPT er kanskje den instansen som har best forutsetninger for å vurdere hva slags informasjon som skal til for at BUP skal se at dette er en sak de bør prioritere - for det tenker jeg de bør!

Uansett ønsker jeg deg lykke til, og masse vilje og kraft til å stå på for sønnen din, slik at han får den hjelpen han trenger og fortjener.

Hilsen PP-rådgiver

Nå skal jeg ikke påstå noe, men du vet du kan prate på barna et "misbruk"???
Når du prater om noe de ikke skjønner og hvis du snakker stygt om det kan det være like ille som et "faktisk" misbruk. denne atferden ser vi på så mange barn som er misbrukt, verbalt eller fysisk. har du vært fokusert på bæsj, romper osv, kyssing og hele pakka kan barna også bli overfokusert på dette.
Det er kjempe skummelt. Flere voksne har inkludert barna sine så i sex eller misbruk de har vært igjennom som små at de har gitt om mulig større skader til barna enn de har selv.

Ellers så skjønner jeg ikke hva du egentlig vil med innlegget. Du sitter jo med alle svar selv, og du vil ikke høre på andres svar.

skjønte ikke svaret over her i det hele tatt..
Synes du høres veldig oppegåendes ut.. Er faktisk ganske mange foreldre med barn med problemer som nekter å innse at barna ikke er helt A4.. Det aat du søker hjelp og ikke gir deg er kjempebra..
For meg høres de ikke ut som det er tvil om at det er noe som ikke er helt 100% med gutten din og jo før han blir utredet jo lettere blir det å få hjulpet han.. (Og deg)
Ikke noe kjekt som mor å gå rundt å ikke vite hva man skal gjøre heller..


Har ikke noe svar på noe som helst men ville bare støtte deg å si lykke til med utredning..