BarnetMitt.com

Føler jeg står overfor endel valg i livet som jeg syns er vanskelig å fatte.
Jeg vil helst IKKE ta noen valg i det hele store.
Selv ikke i en dagligvarebutikk syns jeg det er vanskelig å velge mellom 2 ulike frukter! '
Men der har jeg den fordelen at jeg kan kan si "ja takk begge deler".

Jeg er samboer på n`te året
Har et barn i skolealder og er selv i 30årene.
Min sønn er fra et tidligere forhold som ikke var godt. Var en ung mor men det som var verst var å oppleve å bli sviktet under graviditeten.
7 mnd på vei fant min daværende kjæreste(A) ut at han ikke var klar for å bli far.
Det satt store store sår i meg og var ulidelig vondt å oppleve.
Den dag i dag sliter jeg med det.
Likevel fant vi tilbake til hverandre men det var kortvarig. Da min sønn var 1 år tok jeg han med hjem (vi bodde sørpå) og endte forholdet til barnefaren.
Han var ikke moden,det var fest&fyll,lite penger,mye krangling og en evig følelse av å være alene i forholdet. Det er en ensom følelse.

Så traff jeg min nåværende kjæreste/samboer(B).
Han var en nabo av meg,og noe av det jeg falt for med han, var at han var så utrolig snill og ikke minst,helt fantastisk med barn!
Han har tatt seg av min sønn fra dag en(barnefaren er ikke int i samvær) og vært en utrolig flott far. Det har betydd alt !!
Etter noen år skrangla forholdet vårt. Han ønsket seg barn. Jeg ønsket ikke barn da jeg var student på den tiden men lot meg overtale til å prøve å bli gravid. Noe jeg ble.
Klarte ikke de enorme følelsene som strømmet på,angsten for å bli forlatt,for å få enda mer ansvar,for å ikke strekke til,for fødsel,for hele pakka.
Jeg valgte å ta abort.
Dette var tungt for min samboer og vanskelig for meg.
Vi bestemte oss for å gå fra hverandre.

I løpet av året som jeg og B var fra hverandre møtte jeg en mann som jeg innledet et forhold til. Han traff aldri min sønn,det var kun oss to.
Vi gikk ut på byen sammen,fester etc. Ingen hverdagsliv.
Det var utrolig intens,sexen spilte en stor rolle. Bare vi tok på hverandre kjentes det ut som gnisninger/støt. Noe sånt hadde jeg aldri opplevd før.
Vi pratet fint lite om følelsene vi hadde for hverandre,og på mange måter kjentes det godt ut å slippe å prate om de.
I ettertid har jeg skjønt at vi nok hadde varme føleser for hverandre. Noe jeg har fått bekreftet fra han selv. Og som han sa til min venninne. Og i hjembygda hans presenterte han meg som "kjæresten" når noen spurte. Jeg fikk helt panikk og sa vi var venner. Så han ble skuffet.

Etter 1 års tid fant jeg likevel tilbake til min samboer(B) og avsluttet mitt forhold til C,trodde jeg iallefall. Han fant seg kjæreste og ble samboer.
Grunnen til jeg fant tilbake til min samboer var samme grunnene som jeg nevnte først når jeg falt for han.
Han er en kjernekar,stabil,FANASTISK far,snill, etc. Seksuelt har det kanskje aldri vært helt det store mellom oss. Han er veldig glad i sex og har betydelig større behov enn meg.
Vurderer av og til å la han bare "ha seg" med noen for å slippe presset. Men vet ikke om jeg fikser tanken likevel.
Han er veldig fysisk av seg,vil klemme og kose. Slik er ikke jeg.
Det er ikke helt enkelt.
Min samboer ønsker jeg igjen barn. Jeg føler meg ikke klar. Igjen. Vet ikke om jeg noensinne blir å ønske meg barn.
Men Jeg føler jeg må tilby mitt barn et familieliv. Er selv enebarn og vil gjerne på mange måter gi mitt barn en bror/søster. Likevel,alt forandres om jeg velger å få et barn til.

Og jeg var/er fornøyd på så mange måter med det livet jeg hadde/har.


C sendte meg likevel utallige sms etter det ble slutt,der han skrev han savnet meg,ville treffes etc. Han var og er enda samboer som meg.
For ett par år siden traff jeg C igjen. Og har møtt han ved jevne mellomrom. Og alt er som før mellom oss. Spenning. Begjær. Det er så deilig,jeg føler meg så fri!
Så ja, jeg er utro. Han er utro. Ikke ofte. Ett par gang i året. Men vi har sex. VI tenker MYE på hverandre,får smser som "kolliderer" da vi tenker samtidig på hverandre.

Jeg sitter nå oppe i natta fordi jeg tenker. På hvordan jeg skal skape framtiden min/vår.
Jeg vet ikke helt hvordan grep jeg skal ta.
Vil ikke ta noen valg i det hele store,men jeg VET jeg ikke kan kjøre dette løpet 10 år til.
I framtiden så kan jeg egentlig ikke se for meg et liv uten B. Ikke uten C heller men jeg tror jeg kan lettere gi slipp på han jeg ikke ser han over en lengre periode,eller har noen form for kontakt. Jeg er glad i begge,på 2 ulike måter.

jeg trenger et råd om hvordan jeg skal vikle opp disse trådene som har vaset seg til.



Takk!