BarnetMitt.com

Man bør vel ikke tenke svart-hvitt her, men se hvordan dagen til både mor og far faktisk har vært før man begynner å fordele arbeidet. Hvem var oppe hele natten med barnet, har man barn som krever ekstra mye tilsyn og oppmerksomhet, hvor fysisk og psykisk tungt var arbeidsdagen etc etc..
Hvis mor har hatt en svært enkel dag hjemme, rolige og snille barn som sover under middagshvilen sin, mens far er helt utslitt etter en arbeidsdag, så ville jeg som mor i alle fall tenkt at hvis situasjonen var snudd til det motsatte ville jeg satt stor pris på å få middag når jeg kom fra jobb og lov til å hvile litt før jeg hjalp til med å rydde i huset og ta meg av barna. Men hvis mor har flydd beina av seg hele dagen og er helt ødelagt når far endelig kommer hjem fra jobb, så bør jo han kunne lese situasjonen og ta hensyn nok til henne til å ta over middagen og ansvaret for barna mens mor får seg en liten hvil.
Det er jo i grunnen bare snakk om å ta hensyn til den andre, og ikke tenke at det er en prinsippsak. :)

Eg synes begge skal gjøre like mye etter at faren har komt heim fra jobb. For å ta seg av barn, er like tungt psykisk, som mannen har jobbet fysisk.
Å gje hverandre 2 faste kvelder hver i uka, til å være barnefri- fungerer kjempe bra hos oss. Etter kl 18. På Mandag og Onsdag, så kan han gå på trening, være med venner eller bare slappe av. Det er hans dager.
Eg har Tirs- og Torsdag.
Helgene tar me litt som dei kommer, men sørge for at me får komme oss ut på byen hver for oss en Lørdag i mnd. Og i samen en gang.
Me er jo heima på både Fredag og Søndagskveldene begge 2. -stort sett. Og sover sammen, Så me får tidsnok sett hverandre.

Hvorfor skal dere være hjemme i et år? Jeg tror at en mellomting mellom din og venninnas måte ville vært det perfekte, hvis man ser bort fra at mennene deres ikke har fått gleden av å være hjemme med barnet første leveår.