Her kan du komme med sukk og løsninger og undringer på hva som er lurt å gjøre både med egne barn og andres barn når det kniper, det hender jo det! Eller om du har noen oppskrifter som har fungert særs bra, så del dem gjerne med oss andre som sliter litt:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
pappa's forventninger
20:06 30.12.2006
Er litt fortvilet! Har ei ultrafeminin "prinsessejente" på snart 6 år. Bor på et sted hvor mange av jentene/damene er ganske så maskuline, og motorsport og kjøretøy betyr all verden for veldig mange. Min kjære er ikke den aller ivrigste med dette, men bruker en del tid på det. Nå har han fått tak i en liten snøscooter til datteren vår. Hun var i utgangspunktet ikke særlig interessert, og i dag når hun skulle prøve den gikk den mye fortere enn hun hadde ventet, og hun ble redd og begynte å gråte. Hun hadde to venninner på besøk som gjerne prøvde, kjørte lenge og vel, og ikke fikk nok. Jeg ble en smule irritert, og sa at jeg og hun bare kunne gå inn, mend de andre kjørte og koste seg. Vet jeg oppførte meg en smule barnslig, og kanskje ikke gjorde situasjonen bedre. Men han ble skikkelig sur, sier hun er pysete, og at jeg motarbeider ham. Nå er jeg gravid igjen, og håper at jeg har en skikkelig maskulin guttegutt i magen, så pappa`n kan se at personligheten styrer det meste, og at jenta vår har andre verdier som er like verdifulle og viktige å framelske. Hva synes dere?
vi er tre jenter, -(søsken) alle er heeelt forskjellige.
den eldste av oss er den super-feminine som ikke kunne tenkt seg å gå ut uten å se perfekt ut siden hun var 10 år.
så er det meg som gjerne kunne sminke meg, men det er ikke krise om jeg kom møkkete hjem heller. jeg bruker fortsatt sjeldent sminke.
så har du den yngste av oss som var den som var med pappa ut for å skifte dekk og mekka biler før hun klarte å snakke.
poenget mitt er det at det har ingenting med kjønn å gjøre personligheten, men jeg må innrømme at jeg forstår din frustrasjon utrolig godt!
skal krysse fingre for deg jeg ;)
