BarnetMitt.com

Hei! Jeg har fire tette: 14 mnd, 22 mnd og tre år mellom dem har gitt meg fire barn i løpet av seks år. Vekta har økt med totalt fire kilo, og det har skjedd noe underlig med fasongen... Skal ikke stikke under en stol at det har vært slitsomt - verst frem til den nestyngste var ca to-tre år. De tre første kom alle i løpet av tre år(på dagen!)
Kjenner at jeg savner jobben nå når jeg er på tampen av min siste svangerskapspermisjon - har tross alt vært lenge hjemme i løpet av disse siste syv årene, så det skal bli godt å komme tilbake på jobb! c",)

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er; men jeg fikk min første like etter at jeg fylt 35(møtte mannen min sent). Sistemann ble født rett etter at jeg ble 41. Syns i perioder at det er slitsomt, men det tror jeg de fleste ville gjort uansett alder.

Men jeg syns fordelene er fler enn ulempene: Ungene har MYE glede av hverandre - det er alltid noen å leke med og det avlaster oss foreldre. De trøster hverandre og hjelper hverandre - og de tre største passer på, leker med og underholder den minste som nå er ti måneder.Dessuten vil de ha støtte i hverandre som familie når de blir eldre.

Lykke til!

Hei! Jeg har fire barn, og tre av dem er tette, dvs de tre yngste ble født på under 2,5 år. De er nå 2,5 år, 1,5 år og 3 mdr. Den eldste er 7,5 år. Jeg synes overgangen fra 2-3 var størst, lite forskjell på å ha 3 og å ha 4 synes jeg da. Jeg har foreløpig alle de tre små hjemme, og det har både fordeler og ulemper. Ulempen er at det er verre å komme seg ut med vogn (har kun dobbel og enkelt vogner), samt at det er mange som skal taes hensyn til med tanke på dupper, mating etc. Fordelen er jo at de har hverandre, og de har så utrolig stor glede av hverandre de to første tette, og de er så utrolig omsorgsfull med minstemann. Vurderer å få den eldste tette litt i barnehage framover, da hun nok vil ha godt av det når hun nærmer seg 3 år, og praktisk vil det bli litt enklere.

Sliten, ja,til tider er jeg det, kan vel ikke si annet, men jeg ser på det som en investering, og vet at alt kommer og går i perioder (trass, nattevåk, vaksiner, tenner etc).. Om et par år er de jo alle større og mer selvstendig, jeg bare gleder meg til å se hvor stor glede de vil få av å ha hverandre. Jeg selv er enebarn, og derfor har det for meg vært veldig viktig å ha flere, jeg ville ikke at mine skulle være enebarn, da jeg har savnet det å ha søsken veldig mye.

Ja, det var travelt da vi kun hadde de tre eldste også, og det er tungt å gå gravid når man har små barn som krever mye løfting etc, men det var ikke verre enn at jeg greide det fint når jeg ønsket det, og fikk avlastning av og til.

Jeg har enda ikke vært tilbake i jobb siden eldste tette ble født for 2, 5 år siden, så om hodet kommer tilbake på jobb vet jeg ikke enda, men det fungerer greit her hjemme. Kilomessig vet jeg heller ikke helt hva jeg ender på, da jeg de siste 3, 5 årene for det meste har gått gravid..

Dere får kjenne litt på hva dere ønsker, jeg ønsker dere lykke til!

Kjære dere som har svart - tusen takk skal dere ha. Deilig at dere er realistisk og ikke bare jubler om hvor fint det er. Det er så godt å høre andres erfaringer - selv om det til syvende og sist er en selv som bestemmer. Det som veier tyngst av det dere sier er det at de har slik glede av hverandre. Synes det er viktig.

Det som veier andre veien, er at dere nevner at buksefasongen ikke blir den samme igjen. Jeg er nok litt jålete, og lei for å ha hengemage og posefasong på alt. Men så er det det at det kan jo kanskje gå seg til igjen. Uansett er det bedre å ha barn som kan ha glede av hverandre, enn å gå og lure på hvordan det ville vært når jeg blir femti... Beklager å virke overfladisk. Tror det kommer litt av at jeg syntes alle ble i raskere flatform enn meg. Jeg var også trettifem før jeg begynte å få barn.

Takk igjen for svar. Skriv gjerne mer om hvordan det er....

Hei - jeg er kanskje litt i samme situasjonen som deg. Har 2 jenter med 18 mnd. mellomrom. Minstejenta fylte akkurat 2. Det har vært 2 slitsomme år, men nå begynner det og bli bedre. Vi har har mye glede av de, og de har mye glede av hverandre. Også at det er to av samme kjønn er jo fint for de. Nå lurer vi også på nr.3. Vi vet liksom ikke om det er best og ha en tett til eller vente litt. Vi har prøvd og veie det fram og tilbake, men har ikke kommet til en konklusjon.

Jeg er i begynnelsen av 30 årene, men mannen min er i begynnelsen av 40 årene. Selv om han ikke skal være gravid så er jo hans alder også viktig.

Når det gjelder buksefasongen så vet jeg hva du mener. Mitt råd der er 2 ting. 1) tren så mye du kan før svangerskapet. Spesiellt magemuskler og rumpe muskler. Dette gjør det lettere og komme tilbake til fasongen etter svangerskapet. Spesiellt hvis du har styrket magemusklene. Min erfaring hvertfall...

Selvfølgelig så har du allerede hørt alt om og spise sunn mat under svangerskapet, knaske på frukt isteden for godteri, trene, gå mye på tur osv......ikke så lett, jeg vet...men alle monner drar hvis man vil tilbake i sine yndlings jeans!

Lykke til - la oss vite hva du bestemmer deg for og gjøre!

Heller veldig mot at det blir en til... Merkelige greier - hadde aldri denne trangen til å få barn før jeg begynte å få dem. Nå blir det liksom ikke nok liv i stua....

Pussig det der! c",)
Leste om en familie i lokalavisa her; de hadde fått fem barn på syv-åtte år. Fruen i huset sa at det var mye lettere å fortsette å få barn enn å holde opp.....c",)