BarnetMitt.com

for det første må jo du og din eks være voksne nok til å snakke om kanskje annenhver jul hos dere?

en busstur alene i 2,5 timer på en jente på 10 år er vel litt drøyt....

så du får henge i stroppene å ofre litt tid her syns nå jeg...

Hun har feiret hver andre jul eller nyttår hos meg i 9 år, så dette er ikke noe nytt. Vi har brukt å dele jula og nyttåret mellom oss. Bytter 27. eller 28.

Henge i stroppene... På hvilken måte da, anonym? Kjekt å vite ALLE fakta da før du blir så kritisk. Så som at jeg ikke KAN kjøre noen steder pga bekkenløsning. Og at det er veldig vanskelig å gjøre noe som helst om jeg enten nettopp HAR født da, eller er på tur til å gjøre det.
For øvrig så synes jeg at folk kan være voksne nok til å stå frem med sine nick når de svarer på et innlegg. Hilsen ei som er 36 år og tørr bak ørene.

Det er vanskelig det med høytider og barn.

Viss det er pappans jul med barnet synes jeg du bør forklare at han kanskje blir veldig skuffet om barnet ikke er der. ( Viss han ikke ønsker å bytte, synes jeg det ikke er rettferdig ovenfor han å presse han til det. )

Når det gjelder det at han ikke vil kjøre henne hjem, ville jeg prøvd å fortelle han at dette er veldig viktig for barnet deres.
Han har vel litt forståelse for hat h*n synes dette er spennende og stas, det er jo ikke hver dag man blir storebror/ søster:o)

Jeg har 2 barn med min exmann og vi bytter også slik, men vi har stor høyde for hverandre og ungenes ønsker.
Vi har hatt noen sånne runder med ungene ( de er 10 og 12 1/2 år), men vi har lagt frem for dem at vi begge ønsker å ha dem hos oss og at det er veldig trist når de ikke er der.
Dette holder en så lenge, men regner med det blir vanskligere jo eldre de blir.

Når det gjelder busstur alene kommer vel det veldig an på barnet.
Synes ikke 10 1/2 år er for ungt om barnet selv synes det er greit.
Det er bare å gi beskjed til buss sjåføren om det og da får man som regel sitte helt først.
Man følger jo barnet på bussen og man står jo der når den kommer.

Klarer veldig godt å sette meg inn i situasjonen din,har en datter på 10 år,hun har nettopp fått en lillebror 4mnd.Vi har også byttet på jul og nyttår,aldri vært noen problemer der,men merker nå at hun er så stor at hvis hun hadde villet feire jul hos pappa så hadde jeg ikke nektet henne det,prøv så godt du kan å prate med pappan,(har dere en god dialog så skulle det være mulig)
Når det gjelder bussturen er det så forskjellig,du kjenner barnet ditt best på hva hun synes er ok,min jente hadde ikke likt en sånn lang tur alene,med det jo veldig individuelt.
Lykke til.

Vist dere har annen hver jul er jo dette bra.
Far bør kunne se gjennom fingrene denne gangen ja,(bytte igjen?)
men skjønner jo at han vil ha henne i jula, hans tur..

Syns hun kan ta busstur nå jeg :-)
Har en på ti jeg og, det fikser de.
Bare de har noe å drive med,lesestoff e.l.

Jeg tror regelen med at mor og far skal lage kjørereglene, er gjort med hensikt. Jeg er selv skilsmissebarn, og husker godt hvor mange år jeg hadde dårlig samvittighet ovenfor den av mine foreldre jeg ikke feiret jul eller andre høytider sammen med. Jeg tror det er bra for barnet å ha EN felles mening fra BEGGE foreldrene å forholde seg til, det er deres plikt å jenke seg såpass at det fungerer begge veier. Barnets ve og vel skal være i fokus, det er vel kanskje ikke så ille, når man snur litt på flisa, at du og din nyfødte kanskje får litt alenetid, og at du kanskje kan se på den tiden som far og barn har, som ekstra verdifull, siden barnet ikke bor der fast. Tror kanskje du burde oppmuntre barnet ditt til å dra til far, og skåne barnet ditt for å ta avgjørelser som "skuffer" den andre av foreldrene. Mine to stebarn er nå voksne, de har hatt annenhver jul og nyttår, med samme "deling" i romjulen- det har fungert veldig bra. De var vel passert 12 før de valgte selv, husker jeg.Men de delte selv opp julen da og, med halve julen her, og halve hos mor.

Hele opplegget med deling av ansvaret, er vel det med transporten et typisk eksempel på. Hvis du vurderer barnet ditt modent nok til å kunne sitte alene på en buss i 2,5 time, er det vel mest sannsynlig det. Men det er "rare" folk på bussen og, er barnet ditt modent nok til det ansvaret og? Eller skal bussjåføren passe på og være barnevakt?Jeg har selv en 9 og 10 åring, og vet de i et krisetilfelle kunne dratt sammen på en så lang busstur, men jeg tror aldri jeg hadde sendt en av dem alene på en så lang tur. Det er meningen du skal være gammel nok til å klare deg selv når du reiser,og en tiåring er ikke gammel nok, i mine øyne. Dette sett litt i perspektiv; når du er under 12 , og reiser alene på en 1/2 times flytur, har du lapp om halsen, og er påpasset av voksne.
Tror egentlig det meste kan finnes en grei løsning på, bare man klarer å holde fokus på hva som kan la seg gjøre, og ikke motsatt. Mitt råd til deg er å svelge de kamelene man må, for barnet ditt, ikke for eksèn sef. Men det er du og ham som må bli enige, og det er resultatet av dette barnet ditt skal forholde seg til.

Lykke til

Ser det er lenge siden du skrev innlegget men vil gjerne svare på spørsmålet om hun er gammel nok til å ta buss.

Min datter på snart 11 år har tatt buss i 2,5 time hver 14. dag til faren siden hun var 9 år. Hun er ikke moden for alderen og egentlig ei litt engstelig jente. Jeg tok første turen sammen med henne. Første tur alene snakket jeg med sjåføren og ga han lapp med navn, nummer og adresse på meg og faren. Da hun ble 10, kunne hun selv numrene våre og vi utstyrte henne med mobil slik at hun kunne ringe hvis hun følte for det og en av oss ringte henne alltid en gang i løpet av turen. Det har gått kjempe fint.

Hun skravler ihjel alle på bussen, spiller gameboy etc, leser, sover og får selvfølgelig med seg noe å drikke og spise så hun koser seg:-)