BarnetMitt.com

dette var utrolig sårt innlegg. Alle håper jo at barnet sitt skal trives og få gode venner, så innlegget gjorde utrolig inntrykk på meg. Dessverre har jeg ingen råd. Jeg skulle så gjerne ha kommet med noen gode råd..

Kan det være en form for aktivitet han kan begynne på; idrettskole, barneteater, kor, fotball, som kan være en måte og skaffe seg venner på?

Tror jeg hadde vurdert å snakke med helsesøster som er tilknyttet skolen.Jeg hadde villet tatt det opp med lærere og rektor på skolen og laga et slags støtteapparat rundt gutten.Du må ikke gi deg med dette nei, for gutten din har det vondt.Det er synd at det er så mye likegyldighet blant andre foreldre. Her i gården prøver vi å få barna våre til å inkludere andre barn, og godtar slett ikke at de stenger ut andre,men vi er tydeligvis i mindretall vi foreldre som er opptatt av dette.

Å jeg fikk helt vondt når jeg leste ette innlegget. Synes utrolig synd på deg og aller mest på gutten din. Barndommen kan være så beintøff... Jeg synes at foreldrene til barna på skolen har et medansvar for å forsøke å etablere spilleregler som inkluderer alle. Det har pgså lærerne. Er det noen foreldre du har bedre kontakt med enn andre, kanskje du kunne alliert deg med dem?

I verste tilfelle, er det aktuelt for dere å flytte til en annen skole??

Uansett: lykke til. Jeg skulle så gjerne ha sagt simsalabim for å gjøre verden til et bedre sted og gi gutten din en vennekrets som viser ham at de setter pris på ham : )

Heisann

Snakk med læreren og helsesøster. Prøv også å bli kjent med de andre foreldrene om du ikke kjenner de fra før - lettere for de foreldrene å oppmuntre sine barn til å leke med ham om de kjenner deg og problemet fra din side (er ikke så lett når man har det vanskelig da, men prøv...).

På skolen vår jobber de ganske hardt i første klasse med inkludering av alle. Her ble det også likevel en jente som var utenfor å prøvde å henge på et tospann som du sier (der den ene var min datter). Jeg oppfordret og oppmuntret alt jeg kunne disse to jentene å være med henne også, men til ingen nytte. Så inviterte vi henne hjem til oss en dag - jeg vat helt utslitt etter dagen med å organisere barna så de ikke klikket seg. Angret bittert at jeg kunne være så dum - men vips så var de visst et trespann dagen etterpå gitt.... Denne jenta har siden da fått være med de å leke selv om de to første fortsatt er mest bestiser. Det er sikkert ikke like lett hver gang, men det er viktig å få til samarbeid med de andre foreldrene så de jobber litt med sine barn også.

Eller kanskje det er flere som er litt utenfor som han kunne blitt kjent med om dette ikke går? Kanskje du kan finne på noe som guttene synes er kjemegøy som du inviterer en og en med på? Så det blir litt stas å være med ham (ikke noe du må gjøre bestandig altså, men kanskje bare for å snu litt på trenden).

Forstår dette er forferdelig vondt - hadde som deg hatt fryktelig problemer med tårene ja. Kanskje helsesøster kan jobbe litt for deg og, om det er for tøft for deg akkurat nå? Men husk det er mye bedre å være ærlig til de andre foreldrene og, for det kan virkelig gi de en piff til å gjøre noe med sine barn i forhod til saken. Og læreren har et stort ansvar under skoledagen ihvertfall.

Om ikke de får det til naturlig kanskje de kunne laget en slags fadderordning for ham på skolen som gjelder mens han er der? At det går på rundgang blant tredjeklassingene eller noe å være med ham i friminuttene? Og at læreren er veldig bevisst på å inkludere ham i grupper i klassen?

Kanskje både du og læreren hadde fått noen ideer av å lese bøkene til Brit Neumann - hun skriver mye om å inkludere alle i skolen.

Lykke til - håper for all del det bedrer seg....

Hvordan går det nå da?
Jeg hadde seriøst vurdert å flytte til et sted hvor det er barn i gaten.

Kanskje det hjelper å begynne med noen fritidsaktiviteter? fotball eller noe?

Du må prate med læreren. Du må fortelle at gutten din er ensom, og at det er derfor han er masete, overivrig og pirker borti alle. Den belønningen han skal få virker jo helt bak mål. Det kan jo hende han slutter å mase og pirke, og at det gjør at han blir mer godtatt. Men det virker for enkelt. Det virker som lærer er mest opptatt av å få ro, og ikke hjelpe sønnen din.

I tillegg må jeg bare si at jeg er sjokkert over at din gutt ikke ble bedt i bursdag. Det sier noe om foreldrene. Jeg kjenner jeg blir rasende mens jeg skriver.

Han er muligens kommet inn i en vond sirkel hvor han ikke vet hvordan han skal oppføre seg for å få god kontakt. Har han noen interesser, noe han er flink til, noe han hevder seg i? I såfall ville jeg meldt ham inn i en klubb eller no. Og gjerne gjort nøye research på forhånd og sjekket at det ikke allerede var klikker der fra før.

Barn er nådeløse, men kan veiledes av voksne. Søk hjelp som de andre skriver.

Kjemp for gutten din. Gi han tonnevis med kjærlighet.
Lykke, lykke til. Stor klem.