Kvinner spør menn og omvendt. Det kan jo være noen spørsmål man har lyst til å stille til samme art som makkeren uten å bli hudflettet....
Lykke til!
Vennlig hilsen jordmor Siri
fødselshjelp! kan pappa`er svare?
21:12 14.11.2006
jeg er 2. gangsfødende men min samboer er 1. gangs... han skal altså bli pappa for føste gang. av erfaring fra forrige fødsel vet jeg at dette her blir mye for han å takle på en gang samt mye å hjelpe meg med når alt jeg egentlig vil at han skal gjøre er å holde meg i hånda og være fullstendig konsentrert om den undertegnede...
jeg vil derfor gjerne ha mine foreldre med på fødselen (de har vært med på alle fødslene til barnebarna hvorav min er nr 5) og syns at det vil bli støttende for meg. problemet mitt er bare det at jeg vet at han ikke vil like det!
er det urimelig av meg å insistere på å ha de med da de får meg til å føle meg tryggere og roligere samt at da slipper han oxo å stresse rundt?
han vil sikkert ikke se den siden av saken, men...
tar gjerne imot tips på hvordan jeg evt skal fortelle det, eller legge fram ønske mitt
Jeg er ikke pappa, men jeg svarer fordi ingen andre har svart.
Jeg tror at det er best å begynne med å ta en prat med ham om hva han tenker om den forestående fødselen. Hvordan ser han det for seg? Gleder han seg, eller gruer han seg? Hvis du får pratet med ham om, det, kan du sondre terrenget litt. Kanskje han ikke gleder seg så mye? Kanskje det vil være en lettelse for ham å slippe å være med? Ikke alle menn ønsker å være med, men blir med fordi de føler at de er "nødt".
Prøv å forklar ham på en rolig måte hvordan det kommer til å bli, og deretter hvordan du tror du selv kommer til å oppleve det. Kanskje klarer du å få ham til å tro at det er dere i fellesskap som tar beslutningen om at han ikke skal være med, eller at han skal holde seg i bakgrunnen, og at foreldrene dine skal få bli med.
Min grunnholdning er at det er deg som bestemmer. Men ... Det er flere men her. Selv ville jeg ALDRI ønsket å ha mine svigerforeldre til stede under fødselen. Det er deg om samboeren din som bygger et liv sammen. En viktig del av det er felles opplevelser og felles minner, det er på mange måter det man baserer et forhold på. At svigerforeldrene skal ha en viktig rolle i det kanskje største dere to får oppleve i et forhold, blir for meg helt galt. Jeg vet ikke hva du baserer det på at du mener han åpenbart ikke vil takle en fødsel, at han vil være i veien osv.
Du sier at du baserer det på erfaring fra første gang, men jeg får ikke helt tak i hvordan det kan stemme når det er hans første fødsel?
Du skal ha siste ordet, det er greit, men som far ville jeg gitt deg veldig mye motstand på dette før jeg ga opp.
jeg ar en jente fra før, så jeg baserer dette på min erfaring, ikke hans, siden han ikke kan ha noen. selvsagt... hehe... jeg vet hvordan jeg vil ha det under fødselen for at dette ska kunne gå så "amertefritt" aom mulig, og jeg vet at han ikke vil kunne klare å takle alt sammen alene. varmekluter her, kalde kluter der, drikke, massasje og hjelp med gassmaska... faren til datteren min var heller ikke akkurat lykkelig å første omgang da jeg ville ha fødselshjelp, men takket meg veldig mye etterpå for at jeg sto på kravene mine. det hjalp han masse og han kunne heller konsentrere seg om å holde meg i hånden og massere meg mens andre gjorde den "fysiske" jobben...
Jeg ville i så fall prøvd meg med en venninne i stedet. Det er mye verre å bli beskuet og vurdert av svigerforeldre enn at en felles venninne som man ikke skal ha familieselskaper med senere er med og støtter begge. At de har vært med på 4 barnebarnsfødsler høres rart ut. Er de langt mer enn normalt involvert i sine barns liv? Jeg tror det kan oppleves invaderende for din mann, selv om han kan ha et godt forhold til dem nå, og at han kan føle seg ekstra som en amatør når han i tillegg har presset med at en annen har vært med deg i fødsel før, og kan sammenlignes.
det er vel ikke det at vi har en så merkelig kontakt føler vi da. for oss er dette helt normal. men jeg tror jeg skrev feil. foreldrene mine har vært med på 3 av fire fødsler. alle til min søster, men ikke min første.
for oss er det betryggende å ha noen der som vet hva vi går gjennom både som mor og far. har ingen venninner jeg føler jeg vil spørre eller som samboer føler seg trygg på.
Hei!
Jeg kan av erfaring fortelle at å ha pappaen til barnet, min egen mor og far tilstede var en topp opplevelse. Det var ikke rart i det hele tatt. Mamma var helt utrolig og visste akkurat hvordan jeg hadde det. Det hadde ikke pappa'ene. :) Det var ikke planlagt, men vi ringte etter de og de kom med en gang. Så hvis du tar opp dette med samboeren din, og forklarer at det er for at du skal ha det best mulig under fødselen, tror du ikke at han vil ta hensyn til det før han bestemmer seg for om det er ok eller ikke?
vår lille prinsesse kom til verden 18 mars i full fart og med sin farmor og mormor som tilskuere. (min svigermor og mamma)
pappa`n rakk ikke fødselen engang han gitt så jeg kunne snektet med pappan min oxo... hehe...
