BarnetMitt.com

Min sønn på 9 år har en nabogutt som er like gammel som seg. Det er bare de to guttene som er på den alderen i nabolaget, og selvsagt leker de mye sammen, selv om de egentlig er svært ulike. Min sønn har alltid vært forsiktig og jeg tror han er snill (selvsagt ikke alt mor vet). Den andre gutten har alltid vært dominerende og er også noe uforutsigbar. Min sønn har flere ganger kommet trist hjem pga at kompisen har slått eller sparket, han har opplevd at den andre med vilje har ødelagt hans klær eller leker, eller at den andre river av ham klærne på skoleveien og kaster dem av sted. Det er ikke snakk om mobbing, og de er stort sett OK venner. De har etterhvert funnet sin plass og sin rolle i forhold til hverandre og fungerer da godt som kompiser.

Likevel er det frustrerende med den andre guttens oppførsel. Jeg har mange ganger tatt meg en snakk med ham etter slike episoder, snakket om det å være kompis og hvordan man oppfører seg mot venner. Jeg har mange ganger spurt ham om han synes det er morsomt at andre gjør slike ting mot ham. Jeg har forsøkt å snakke med ham, samtidig som jeg har vært klar på at jeg ikke godtar slik oppførsel.

Nå er min datter på 6 begynt på skolen. Hun er vant til å leke med disse to guttene, og det har stort sett gått greit. Utover høsten har jeg fått høre, både av henne og av sønnen min at denne nabogutten ikke behandler henne fint. Han er til tider slem mot henne, både verbalt og fysisk. Hun er en tøff jente, som tåler en del, men jeg kjenner likevel at jeg blir skikkelig forb... inni meg....

Nå er det ikke bare mot mine barn denne gutten oppfører seg dårlig. Senest i dag fikk jeg høre at han uten grunn har slått til en jente over nesen på bussen, bare fordi hun ville sitte i baksetet, der han satt, og han ville bestemme hvem som skulle få sitte der eller ikke. Han har fått tilsnakk av bussjåføren, og det vil visstnok bli rapportert til læreren hans.

Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal takle denne gutten og hans oppførsel. Foreldrene tror ikke han gjør noe for å være slem, de tror at det bare er slikt som skjer, og synes han er så liten og sårbar. Selv synes jeg han til tider er en skikkelig trollunge, som faktisk fortjener å få høre hvor landet ligger. Han har flere ganger fått klar beskjed om at han ikke trenger å komme på besøk før han har lært å oppføre seg fint, men jeg synes alltid det er ekkelt overfor hans foreldre å være streng mot ham. Likevel synes jeg gutten trenger klare grenser, for det nytter ikke å snakke vanlig med ham, det preller bare av.

Hva gjør jeg hvis problemene utarter seg? Jeg synes jo sønnen min skal få velge sine venner selv, og synes egentlig det er positivt at han har noen i nabolaget å leke med. Samtidig kjenner jeg at jeg til tider får denne gutten langt opp i vrangstrupen og synes egentlig ikke han er noe særlig bra selskap for min sønn.

Håper på gode råd...