BarnetMitt.com

dytte, dytte,

Vær så snill å svar meg her inne. Jeg venter så veldig på å få svar fra noen på dette. Jeg håper noen som leser innlegget mitt har muligheten for å svare meg på det.

Hovedinnlegger

Hei! Jeg ble påvirket av "dytte"-innlegget ditt, så nå svarer jeg, selv om dette langt i fra er noe hyggelig tema for meg. Jeg ble også mobbet på slutten av barneskolen, egentlig er det mye av det du skriver som kunne ha passet på meg. Bortsett fra at jeg aldri klaget til noen, og at da jeg til slutt brøt sammen trodde foreldrene mine på meg. Det er mulig de også så blåmerkene mine, jeg fikk nemlig gjennomgå fysisk også, men siden lærerne aldri gikk rundt og så i friminuttene, var jeg fritt vilt. Da foreldrene mine til slutt sa fra, koblet skolen inn PPT i form av en psykolog som satt og tegnet kruseduller på en papirlapp mens han intervjuet meg, og konkluderte med at alt jeg sa var løgn siden jeg snakket så rolig om mobbingen. Dermed ble ingenting gjort. Så jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen din av hvordan ting var den gangen vi var små.

Men du spør om mobbing nå, og jeg har blitt voksen og sitter på den andre siden av bordet, dvs. at jeg jobber i skoleverket. Som du nok sikkert kan skjønne er mobbing noe som opptar meg, og svaret på spørsmålet ditt, er at det varierer veldig fra skole til skole og fra lærer til lærer, men at det nok dessverre fortsatt er mange skoler og lærere som har mye å lære om mobbing og hvordan man håndterer barn som mobber eller blir mobbet. Det finnes en del anti-mobbeprogrammer, og noen av dem har såkalt dokumentert effekt. Likevel blir jeg alltid skremt når en rektor sier at det ikke forekommer mobbing på hans/hennes skole. Det vil alltid være tilløp til mobbing, siden det alltid vil være noen elever som kommer til skolen med en bagasje av dårlige erfaringer - alt fra rus, vold og misbruk i hjemmet, til foreldre som ikke har tid til barna sine - og/eller som sliter med lærevansker og komplekser pga disse, og som vil få ut sine frustrasjoner. Skolen må være bevisst at disse finnes, og må ha en plan for å hjelpe dem, men også for å sørge for at ikke andre elever blir ofre. Og fremfor alt må de voksne stå frem som tydelige ledere og ikke være redde for å gripe inn i situasjoner og konflikter.

Du spør konkret om det fortsatt er slik at den som tar igjen får straffen, og at lærerne overser årsaken til at elever blir sinte. Ja, noen ganger er det nok dessverre slik, selv om mange lærere er flinke til å skjønne at barns sinne har årsaker en må grave i. Men det største problemet er nok nøling og redsel for å ta feil avgjørelser, ikke vond vilje.

Jeg slutter her, så får du heller spørre mer hvis det er noe du lurer på. Og hvis årsaken til at du skriver er at du er redd for at dine egne barn er utsatt, så nøl ikke med å ta kontakt med kontaktlærer eller skolens ledelse for å drøfte bekymringen din og sørge for at de undersøker skikkelig! Lykke til!

Stakkars deg! Du ble også utsatt for å bli beskyldt for å lyve om at du ble mobbet. Jeg lurer på hva logikken er i at voksne skal tro at barn dikter opp at de blir mobbet? Hvis man ser at det er et barn som har det vanskelig og ser ulykkelig ut på skolen, så fatter jeg ikke hva vitsen er med å tro at et barn fantaserer om at det blir mobbet? Hvorfor skal et barn dikte opp at andre barn mobber det, hvis alt sammen bare er oppspinn? Jeg forstår ikke logikken i det i det hele tatt.