BarnetMitt.com

Var med og det var en ydmykende opplevelse...
ommer til å være med igjen hvis det blir flere, men håper det blir en bedre runde enn sist.

Jeg er mamma, og skal vel egentlig ikke svare her, men gjør det likevel. Jeg vil bare at dere skal vite at den første fødselen er mye, mye verre enn den andre. Sånn var det for meg, og sånn var det for alle dem som jeg har snakket med om det.

Dessuten: Jeg er sikker på at det ble satt pris på at dere var der.

Men: Det bør respekteres hvis faren ikke har lyst til å være med. Jeg er sikker på at det er altfor mange fedre som har vært med uten at de egentlig har satt pris på det, dessverre. Det har jo eksistert et stort press når det gjelder det å bivåne fødselen. Det er på tide at det blir mer akseptert å si nei.

Den andre trenger ikke være lettere enn den første! Kjenner flere som fikk seg et sjokk etter en grei førstefødsel og trodde neste skulle bli likedan!

jeg er da jente som ikke skal svare her... men gjør det alikevel..
jeg fødte i sepdember og hadde da med meg samboeren min og søsteren min..
både jeg og samboeren min satte stor pris på at hun var med.. da var de to om å takle at jeg lå og hadde vondt uten at de fikk gjort noe..
vi har snakket masse i ettertid og vi synes det var en god løsning at hun var med... :)

Å være med på fødselen var det største jeg har vært med på. Selvfølgelig ikke moro å se sin kjære ha vondt, men man er jo oppmerksom på det, og det blir fort glemt når ungen kommer ut. Det er jo litt på samme måte for den fødende.

Hei.
Vil si at å vere med på fødselen er for å vere tilstede år den nye verdensborgeren kommer. For det andre er du ikke der for å se din kjære ha det vondt, du er der for å gjøre hun tryggere, og hjelpe henne gjenom den tyngse og hardeste tiden, hjelp henne med smertene neste gang...

Kommer til å vere tilstede neste fødsel også, for å hjelpe......
vi var på fødestuen fra 23.00 til 06.55 10.11.06

Å få være med på fødselen var bare helt utrolig, sinnsykt ubeskrivelig følelse.. gjør det igjen jeg :)

Var med på fødselen, det var det mest utrolige jeg noen gang har opplevd. Jeg fikk til og med lov av jordmor til å ta imot barnet selv.. En fantastisk opplevelse som jeg anbefaler ALLE

er pappa til 3 å har vært med på alle fødsler...den første holdt vi på å miste da han ikke pustet selv etter fødsel, de to andre gikk forholdsvis normalt...den siste tok jeg imot selv, jordmor bare sto bak å fulgte med. Ville ikke gått glipp av noe av det jeg har vært med på, både som støtte til min daværende kone, og for å oppleve ett barn unnfangelse, kunne gjærne vært med på mange flere, men nok er nok...de skal jo følges opp også!!! Mange reagerer nok som du med at det er vondt å se sin elskede i sånne smerter, men tror det kan lønne seg å se det med andre øyne....prøve å finne sin måte å se det på, engasjere seg i fødselen, massere, prate osv.... da tror jeg fødselen vil bli mye mere positiv en det noen opplever som står passivt å holder i hånden.....

Hei. Bli med på fødselen. Min mann gruet seg noe veldig. Vi snakket mye om det, og jeg ville ha han der. Det er jo første gang for meg også. Han ville ikke se fødselen, og det er jo ikke noe problem. han satt oppe ved mitt hode, og så ikke hva som skjedde der nede, men jeg trengte han og hans støtte under fødselen.

Fødsel nummer 2 gledet vi oss til. Nå viste vi hva vi gikk til, og dette ble en fantastisk opplevelse.

Ja gutter, det gjør vondt å føde et barn, men dette er en spesiell smerte. Og under hver ri og smertetokt, så ligger forventningen om at noe fantastisk kommer etterpå. Og selv synes jeg oppblokkingen er vond, men denne smerten tar jeg gjerne igjen, Når ungen skal ut er man rede, og alt er helt flott. Det er ikke deres skyld at vi har vondt. Det er slik naturen er.

Vår fødsel nummer 2 var rask og jeg kunne gjort det en gang til 2 timer etterpå. Mannen min følte det samme.

Prat om det, og finn ut hva som passer dere, men jeg ville ikke gjort dette alene eller sammen med noen andre enn min elskede.

Kona mi hadde en kjemperask fødsel, vi kom til sykehuset da hun var godt i gang - og 50 minutter seinere var lillekaren født. Det var eksplosivt og tøft, men jeg masserte til den store gullmedalje og synes jeg bidro bra. Det har hun også sagt i ettertid. Fikk lystgass på sykehuset i siste delen av fødselen, mens jeg sank ned i stolen ved siden av senga. Ville ikke vært opplevelsen foruten. To timer seinere gikk vi sammen alle tre til hotellet på ullevål, og jeg trillet min lille sønn. Fantastisk.

ja det var jeg, og det var helt greit. litt slitsomt, men for en fantastisk opplevelse.

men om jeg vil det igjen? Ja, hvis det kommer fler..

Jeg var også med, vårt første barn. Lang fødsel, men det er det mest fantastiske jeg noen gang har oppleve. Stå der også kommer barnet ditt ut til verden. Er helt utrolig, ingen bør gå glipp av det.

Hei,
ikke noe "problem" å se smertene da fokuset var et HELT annet sted, nemlig å bli far for første og andre gang. Selvfølgelig gjorde det vondt for kona men det er jo meningen. Fødsler gjør i større eller mindre grad vondt, og det var vi forberedt på.

Hvorfor var det så tøft å se at hun hadde vondt ?

ja. og jeg ga klar beskjed at hvis hu skulle ha ett barn til ble jeg IKKE med på fødselen. mest traumatiske opplevelsen jeg har vært med på. skrek som en unge da det sto på som verst. aldri igjen.

Er jente og skal vel egentlig ikke skrive her men....

Gubben var med på fødselen, men sier selv at han ikke orker det engang til, selv om fødselen var rask og ukomplisert. Gjorde det nok ikke bedre at han fikk et glimt av meg mellom beina etter at jenta var kommet til verden, før jeg blei sydd.