Her kan du legge inn hjertesukk om barnet ditt blir mobbet. Du kan både gi og få gode råd og generelt støtte.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Ekskludert på skolen...
23:14 14.09.2006
Jenta mi er 10 år. Hun går på en skole med mange elever, men de er bare 7-8-jenter i klassen. Hun sier at ingen vil være sammen med henne i friminuttene. tydeligvis er det en "populær" jente i klassen som ikke er særlig begeistret for henne, derfor er det bare en jente i klassen som vil være sammen med henne av og til. Jeg har prøvd å snakke med henne om det, men hun sa at jeg ikke fikk lo9v til å snakke med læreren hennes om det, for hun vil jo ikke være en "klager" heller. Hun har hatt det vanskelig ellers også, da jeg en helg forleden måtte inn til hennes far og hente henne hjem da han var "dritrings". Hun har ikke vært der siden, og er redd for at han skal ta kontakt med henne, for hun vil ikke snakke med ham... Så ingenting går hennes vei for tiden... Men jeg har vondt av det som foregår på skolen, men vet ikke om jeg helt kan kalle det mobbing... Jeg blir glad for alle tips jeg kan få om hvordan jeg kan ordne dette...
Jenters form for mobbing handler jo ofte mer om usynliggjøring, ekskludering og utestenging enn den mer aktive og utagerende adferden (plaging, dytting, si slemme ting) som vi umiddelbart assosierer med "mobbing".
Ta det opp med læreren. Mange skoler som har tatt dette med mobbing på alvor opererer med ikke-mobbe-regler som ikke bare går på at man ikke skal være aktivt slem, men at alle skal bidra til at alle har det hyggelig: for eksempel ved å lage klasseregler om at alle skal få være med på leken, og at alle skal ta aktivt initiativ til å invitere med seg de som står for seg selv.
Om ikke læreren vet det fra før er det absolutt på sin plass å minne om det!
Uff, fikk litt vondt inni meg jeg. Synes så synd på dattern din. Jenter kan være ganske ekkle mot hverandre desverre. Jeg ville tatt det opp med læreren hennes jeg. Skjønner jo at hun synes det er flaut, men læreren trenger jo ikke si til hun som mobber at det er henne. Bare snakke sjenerelt om at alle skal være venner osv...
Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Har selv ei jente som blir 10 i mai, og hun har hatt samme problem som jenta de. Det som var ekstra vondt for jenta mi var at den beste venninna hennes også var med på mobbingen. Du sier ogå at du ikke vet om det skal kalles mobbing, men det er helt sikkert at det skal det.Alt som blir gjort over lengre tid, og som får barnet til å føle vondt, er mobbing. Tenkte også i samme bane som deg, og drøyde med å ta det opp på skolen. Helt til det gikk så langt at jeg ikke klarte å få henne på skolen etter juleferien.Da tok jeg direkte kontakt med rektor på skolen, og han har jobbet iherdig for å få en mobbefri skole. Han var til stor hjelp for jenta mi, og hadde en lang god prat med henne, før han pratet med "mobberne" en for en. Det viktigste i denne fasen, var å få de andre til å forstå hvor vondt det faktisk kan være for den som blir stengt ute. Ikke alltid jentene i denne alderen forstår konsekvensene, det er jo mye viktigere å være litt "tøff".Tror det er viktig at vi som voksne viser barna at vi må være åpne om dette, så de forstår at dette er ikke noe de kan fortsettte med i stillhet.La jenta de få vite at hun gjør det rette med å ta det opp med skolen. Hun er nemlig den eneste av jentene som ikke er skyldig.Gi henne din fulle støtte. Til slutt vil jeg si at min historie endte bra, har ikke hatt problemer siden, og hun er veldig åpen om dette:) Lykke til.
Jeg vet hvordan det føles, har selv et ban på samme alder. Vi har tatt kontakt med lærer slik at han kan følge litt med og ta det der og da. Ikka virker det som om barner har "sladra" når læreren ser det, dessuten føles det tryggere for meg når han er klar over situasjonen. Det er fortsatt en del problemer og han finner ikke noen virkelige gode venner i klassen, håper bare han finner de et annet sted, noen venner har han jo men de er ikke på skolen.
Hei.. Er her selv nå nettopp fordi jeg har en sønn som blir mobbet på samme alder.. Samarbeid med skolen og prat etterhvert med helsesøster på skolen hvis det ikke blir noe bedring.. Blir det mer psykisk og kanskje fysisk.. dytting; lugging så forlang et møte med de det gjelder og foreldrene. Det er ikke å sladre til sin egen mor.. Fortell de at det forstår de.. slutt å plage hverandre.. Går foreldra personlig på dere av en eller annen grunn så be om å avslutte møtet.. Mye kan handle om fordommer o.l og beskytter barna som mobber.. Med gutter er det som regel fysisk.. Gutten min har blitt pisket på skolen.. Noe som gjør meg utrolig frustrert. Jenter er utspekulerte og går gjerne psykisk.. uff føler med deg.. lykke til. klemmer
Snakk med læreren, og be om hjelp. Ta det så tidlig som mulig. Du kan be læreren om å ikke nevne for datteren din at du har snakket med henne, men at hun uansett tar tak i dette sammen med deg.
