Mine, dine og våre barn
Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
17:04 11.09.2006 |
|---|---|
Jeg har ett bonusbarn på snart 7 år. Varsellampene mine blinker nesten konstant når vi er sammen. Fram til nå har vi delt 50 % men siden denne høsten er det kun annenhver helg da hun går på skole i den byen moren bor. Der er hun enebarn og "prinsesse" som faren hennes kaller det. Her er det nok ett strengere regime, og det er det nødt for å være med 4 barn i huset. Jeg har to fra før og en sammen med faren hennes. Hun er nesteldst av alle fire! Da vi fant hverandre var hun nesten 4 år, brukte bleie, smokk til hun var 5 år, sprinkelseng til hun var 5 år, bøylestol til hun var 4 1/2 år samt barnevogn. Hun skrek seg til alt, snakket tilnærmet rent! men, begynte å legge til talefeil....babyspråk...tror sistnevnte kom da hun så en slags konkurent i meg, om jeg får leke barnepsykolog - hehehe (jeg er utdannet pedagog, så det er ikke helt sugd av eget bryst dette). Vi kom godt overens! Og jeg la meg ikke opp i barneoppdragelsen hans i det hele tatt, nesten, hintet vel innimellom når jeg ikke greide la være....men jeg trøstet meg selv med at når det ble for mye for meg kunne jeg faktisk bare dra hjem! Vi var jo bare kjærester! Etter ett år giftet vi oss og flyttet sammen, jeg foreslo da at hans pike og min kunne slutte med smokk samtidig? Min var da 3 år og hans 5 år. Det gikk han villig med på og syntes var en god idè! Veien videre har vært lang og hard til tider, nettopp fordi jeg ganske ofte får småpanikk når jeg ser at hun er så umoden. Jenta mi på nå snart 5 år er laaaangt foran på ganske mye, og jeg føler at det er delvis min skyld. Jeg har vært redd for å ødelegge forholdet mitt til faren ved ikke å legge meg for mye opp i hva han og mora har stilt av krav til henne tidligere. Jeg tenkte at jeg kunne "jobbe litt diskre på innsiden" men det har liksom ikke gått slik jeg hadde tenkt meg, og kranglene har vært mange! Det går bedre nå, men nå står vi ovenfor nye problemer med hennes skolegang. Han føler at jeg krisemaksimerer hennes umodenhet og jeg føler at han har satt skylappene på for godt og at vi må gå inn tidlig med støtte og hjelp til henne. Han er på en måte enig i det, men vil ikke gjøre noe med det. Når det gjelder barneoppdragelsen for øvrig stiller han få krav til henne. Fra hennes side er det mye "spill fra galleriet", eks. jeg kan gi henne en beskjed og hun oppfatter den med en gang, men når han gir henne en beskjed skjønner hun "liksom" ingenting og alt skal forklares nøye og veldig barnlig (du trenger ikke vise henne hvordan hun skal bruke gaffelen for det kan hun, men han viser!) Jeg kjenner at jeg blir forferdlig irritert, og den irritasjonen tar jeg ut ved å være kort og knapp ovenfor henne (skammer meg når jeg skrivre dette!) Jeg føler meg på en måte lurt. At hun rekker tunge til meg bak farens rygg, på en måte. Jeg greier ikke lenger gå den ekstra mila, vi har nådd ett vendepunkt hvor samtaler vanskelig kan trekkes inn uten at det ender med krangel. Han føler jeg er for streng med henne, og jeg føler at han er for streng med mine barn, for han snakker aldri til de i den myke og barnslige tonen (og det vil jeg ikke han skal gjøre heller...) ÅÅÅHH! Er det noen som skjønner meg? Dette ble kjempelangt og jeg føler jeg har masse mer på hjertet.... Hjelp meg! |
|
| Anonym | |
Sv: Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
09:17 15.09.2006 |
|---|---|
Jeg skjønner godt hvor vanskelig dette er ! Kjenner meg igjen på en måte selv om situasjonen min ikke er lik. Jeg kjenner igjen den frustrasjonen du må ha inni deg pga at du ikke er en av foreldrene hennes som kan bestemme hvor skapet skal stå. Og den væremåten din med å være kort og knapp til henne har jeg og ovenfor mitt bonusbarn. Det er helt for jævlig å ha det slik og ikke klare å være "normal" fordi en er så irritert på ungen. Jeg synes det høres ut som om jenta har fått styrt veldig mye selv, har de prøvd å fjerne smokken før, tatt bort sprinkelsenga, stolen o.l. før eller har foreldrene bare latt henne hatt det fordi det var greiest? Det høres ut som om de har behandlet henne som en baby og så har hun ikke fått lov til å vær den store jenta hun egentlig har vært. Når hun klarer å ta i mot beskjed fra deg og ikke faren så er hun ikke umoden i den forstand, men det høres heller ut som hun manipulerer faren sin, (unnskyld uttrykket). Men hun har jo fått holde på som hun ville sikkert hos både faren og moren sin og ikke blitt stilt krav til høres det ut for meg. Så hva kan ern da gjøre som "bare" stemor? Ikke så mye tror jeg hvis ikke de andre foreldrene stiller på lag. Vet du nå har babyen min våknet så nå må jeg avslutte, men kan skrive mer senere. Må ut med noe frustrasjon jeg og.. |
|
| Anonym | |
Sv: Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
14:22 4.10.2006 |
|---|---|
Hva med å ta en smatale med barnehage/skole? Opplever de der noe problem/umodenhet/hjelpeløshet som må adresseres, så er det vanskelig for foreldrene å utsette det mer? |
|
| madeira | |
Sv: Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
14:15 26.10.2006 |
|---|---|
det er ikke sikkert det nytter, hun kan oppføre seg normalt på skolen, bare at hun ikke vil være normal hjemme, for da skal hun være pappas lille prinsesse, som må ha hjelp til alt hele tiden. min stesønn var sånn, sikkert helt normal hos sin mor, og på skolen, men når han kom inn døra hos oss så ble det baby språk, tissing, spetakkel. når han ble snakke ttil snakket han baby språk og ble lei seg, og snakket om seg selv i tredjeperson. skolen uttrykkte ingen bekymring fordi han ikke gjorde slikt der. mor var ikke bekymret heller for han var mer eller mindre normal der også. det kan være en protest, jeg vet ikke, men det er jo ikke tegn på et friskt og sundt barn. vil ikke faren gjøre noe med saken, er det ikke godt å få bukt med problemet, er han og mora fornøyd med å trille en 5 åring rundt i vogn, og barnet liker det også, er det vanskelig for hi å få slutt på roblemet. |
|
| Anonym | |
Sv: Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
18:39 15.11.2006 |
|---|---|
Forstår dere virkelig ikke hvor traumatisk det er for et barn å måtte venne seg til et nytt liv, og nye omsorgspersoner. Det er jo derfor de blir slik sutrete og vil være mindre enn de egentlig er. Det tar tid for et lite barn å omstille seg, og dette bør enhver voksen forstå som går inn i et forhold der barn er involvert. |
|
| køben | |
Sv: Enebarn i uka, søsken av 4 i helgen. Vanskelig!!!! |
20:14 21.11.2006 |
|---|---|
ja siden det er foreldrene som er de nærmeste til å ivareta sine barns interesser, kanskje de skulle avstå å involvere seg med andre før barna er klar, de har nå allerede påført dem nok lidelse med å splitte opp barnas hjem. foreldrene er de som best kjenner situasjonen og sine barn, de bør virkelig ta det med i vurderingen når de gir løfter til andre. |
|
| Anonym | |
