BarnetMitt.com

Det er så trist! Vi har hatt det slik med min eldste,men heldigvis bryr han seg ikke så veldig(typisk gutt?),men finner noen andre å leke med.Men føler i perioder at ingen ringer/kommer til han uten at han tar kontakt først.

Uff, dette er vond lesning synes jeg. Man er jo alltid redd for at berna sine skal bli mobbet eller utestengt. Vet ikke hva man skal si jeg, når dette skjer her prøver jeg å forklare at det antagelig er en grunn til det selv om det ikke er så lett å forstå.. Jeg må si at jeg for forverdelig vond inni meg når junior kommer og sier at ingen vil besøke han ;)

i dag så opplevde jeg noe av det samme her
sønnen min er 10 år og i klassen hans så er det mange som har bursdag om sommeren så nå har dem begynt å ha selskap for de som har om sommeren,sønnen min kom da hjem i dag og forteller at en av guttene i klassen innviterte til selskap da sønnen min spurte gutten om hanikke skulle få komme fikk han til svar at nei du er ikke innvitert
det skal jeg si var vondt alså
ringte da til mammen til denne gutten og forlangte å vite hvorfor
det viste seg at det var snakk om en liten konflikt det var at sønnen min ble så fort sur for ting(spesielt når de skulle gjøre ting sammen og de ville gjøre noe annet enn det sønnen min ville)sønnen min har litt problemer med motorikken og er litt redd å prøve seg på fysiske ting det var i den sammenhengen at han ble litt sur når de andre klatrer i turnbassenget på skolen for han våger ikke prøve
hva i all verden skal jeg gjøre med det da?
føler ikke at jeg kan tvinge gutten min til ting han er usikker på og føler at han ikke mestrer
men uansett så synes jeg synd på gutten min og hjertet mitt blør for han,
jeg kommer til å gjøre det samme igjen slik at denne gutten skal få føle hvordan det er å stå igjen alene
og jeg skal forsette med å fortelle gutten min at han er best av alle og at vi elsker han maaaassse

hei. trist og høre. når det gjelder bursdager så syns jeg eller en regel burde være alle gutta eller ingen. er noe mann skal ta opp på foreldre møter. trist når sånn skjer.

barna sine vil mann alt godt med.

klem

ang bursdag,man må da bestemme selv HVEM man ber i bursdag.

om man ikke ber alle jenter eller gutter så får en sende innbydelse i posten eller levere det privat..for det er det ikke skolen som skal blandes inn i!

De fleste barn har vel tunge dager men hvis dette er langvarig er det jo forferdelig trist for jenta di. Det er vel ikke så veldig mye vi foreldre kan gjøre, men dersom du kan tenke deg at det er noe med datteren din som ikke er så kult, så kan du forsiktig prøve å rettlede henne. Hvis hun er veldig dominerende f.eks.

Du kan jo sørge for at det er kult å være hos dere. Ha koselige overnattingsbesøk med popkorn og film, bake med dem, ta dem med på stranda eller bowling eller det som passer. Her i huset har det slått an at vi foreldre tar oss tid til å bli godt kjent med ungene. Kanskje hun kommer over kneiken og inn i varmen igjen.

Lykke til!

Kanskje du kan finne ut om det er en annen jente i klassen som ikke har ei "bestevenninne". Det er sikkert noen andre hun kan leke med enn "Mira og Kari". Tror det er veldig typisk for jenter å stenge ute hverandre, og ofte har de problemer med å være 3...
Jeg hadde oppfordret henne til å finne seg nye venner:-)
Lykke til!

Hei.

De er bare 6 jenter i klassen, og det er mer eller mindre sånn med de andre jentene også, så det er ikke noen der hun kan ty til. Av og til leker de med henne, av og til ikke.
Men nå har hun begynt å være mer med noen jenter i parallellklasse, der er de mye flere jenter. Det fungerer veldig fint, så jeg håper det kan fortsette sånn. Disse jentene virker mye mer positive og vil gjerne være sammen med datteren min.

Hi

Dette er veldig vondt både for liten og stor, men slik er faktisk verden. Vår oppgave er å foreberede barna på dette. Det er kanskje vanskelig å forklare dette for en 9 åring, men jeg tror de forstår mer enn vi gjerne tror. Det er også viktig for foreldrene å engasjere seg i barnas fritid, lag til en aktivitetskveld, vær med henne på evt treninger, begyn med en aktivitet og vær aktiv selv. Bli kjent med foreldrene til barna i klassen, da er det lettere for barna og føle en kobling også.

Har vært igjennom dette med min 11 åring, da hun først begynte på skolen på et sted vi kun hadde bodd i to uker, og da hun begynte i 2.klasse på ny skole, men med noen kjente fjes. Det gikk to år før hun falt helt på plass i gjengen. Det var mye snørr og tårer, telefoner fra skolen om mage/hode vondt omtrent hver uke. Skolenekt etc... Nå er hun en veltilpass jente som har mange venninner, men ingen som hun må henge sammen med hver dag!! Noe som jeg ser på som positivt!!

Jeg håper det kommer til å falle på plass for jenta de, og ikke gi opp. Det blir nok bra!