BarnetMitt.com

En litt lang historie men skal prøve å være kort.Har ei nydelig jente på 9 år som jeg elsker over alt på jord..Hun er resultat av en voldtekt da jeg var 16 år,ble mor som 17 åring.Da hun var 8 mnd bestemte jeg meg for at denne jenta ville jeg ha,en biologisk far vil hun aldri få men sin egen biologiske mor skal hun ha.Jenta mi har alltid hatt det godt men jeg fikk ikke morskjærlighet før hun ble 2 år.Det var en nyyyydelig følelse.Har hatt hjelp av barnevernet fra hun var 8 mnd til hun ble 5 år.Barneværnet ble et problem da de mente det beste var mest mulig avlastning mens jeg trengte å få være mor i fred.Spurte jeg om et råd eller to ble det negativt på papirene.Hun ble mye kasteball mellom fammilie å avlastnings familie,så hun ble vant til å forholde seg til mange samtidig.familien min har ikke støttet meg i det hele tatt.De mener bare jeg har vært løs på tråden å ikke vet hvem faren er.Det er sårende,å de behandler meg ganske respektløst foran min datter.Mammaen din er teit feks eller snakker til meg som jeg skulle vært en unge selv.Min datter ble tatt fra meg da jeg mistet min sønn i krybbedød.Min familie mente jeg ikke kunne ta vare på henne,så da mistet jeg begge barna mine på få uker.På det tidspunktet hadde jeg heller ingen kontakt med familien min å de visste ingenting om hvor bra jeg å jenta mi hadde det.Et nett med løgner ble surret sammen å vips så fikk jeg se henne kun en lørdag i mnd.Da hun var 3 år hentet jeg henne men familien min hadde sagt at jeg var tante ikke mamma.så det var mye å ta tak i.jeg ble voldtatt å har måttet krangle meg til å beholde min egen datter.Da hun var 5 ble jeg endelig kvitt barneværnet.Etter det har alt gått fint men ting har satt spor.Hun er usikker å sliter med å ha faste venner.Jeg tør ikke spør om hjelp heller for da går de bare tilbake på alt som skjedde før å da får vi ikke hjelp til det som er problemet.Hun vil gjerne være liten å snakke babyspråk,helst bli forklart alt uten å prøve selv for da får hun være med de voksne.Men hun er 9 år å jeg må forklare at det ikke er greit hele tiden.Hun er snill som dagen er lang,høflig å skoleflink men veeeldig dårlig selvtillitt..Hva kan jeg gjøre for å hjelpe henne å få selvtillitt?Hvordan få henne til å forstå at jeg er den voksne hun skal forholde seg til å at jeg aldri vil forsvinne igjen.Jeg er så fortvilet.Vær så snill noen der ute å gi meg et lite svar.forholder meg til anonym nå jeg,håper dere forstår.