BarnetMitt: 9-12 år
For dere med barn mellom ni og tolv år. Her kan dere diskutere og utveksle erfaringer.
Vanskelig 9 åring |
15:03 3.08.2006 |
|---|---|
Hei. Er mor til 2 gutter på 9 og 3 år, og venter nr 3. Den eldste har ikke samme far som de to andre. Saken er at 9 åringen min er så vanskelig!!!! Han klarer ikke forholde seg til regler og lyver mye. Dette er svært slitsomt og jeg vet ikke lenger hvordan vi skal gripe d an. Har snakket med helsesøster og famileterapeut. Han får både oppmerksomhet og være med på ting, men ingenting er godt nok. Sitter jeg å spiller kort med han en time er det ikke bra for da mener han vi kunne ha spilt 2 timer! Synes ikke det er noe trivelig å gjøre ting for han og sammen med han når det er slik. Tar han i lyving flere ganger i uken også, snakker rolig med han å spør hvorfor, han sier bare ja og ha, og ingenting bedrer seg. Han klarer heller ikke følge regler som feks på trampolina, at han ikke får male figurer på rommet sitt, men ved kjøkkenbordet(han har ødelagt gulvet på rommet sitt med maling). Han har fått gammel tvn vår som han har på rommet til playstation(ser film på kvelder ennå jeg snakker til han flere ganger, spiller mer enn han skal osv) Huff dette ble vel litt rotete skrevet..... er bare så frustrert! Tenker mange ganger inni meg at jeg har lyst til å gi han bort. Får dårlig samvittighet når jeg tenker det, men det er det som er sannheten. Han har bestandig vært litt krevende. Har snakket med fagpersoner og adhd er det ikke. Er jeg en skikkelig dårlig mor eller hva er d????? Håper noen kan hjelpe meg, trenger gode råd og oppmuntrende ord. |
|
| Anonym | |
Sv: Vanskelig 9 åring |
15:38 3.08.2006 |
|---|---|
Gir deg en liten klem jeg! Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Ingenting man gjør er bra nok, og man går rundt med kontinuelig dårlig samvittighet. Jeg har det veldig likt med min 10-åring. Til slutt gidder man ikke gjøre ting fordi det alltid er klager når man må stoppe leken/spillet. Jeg syntes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du tenker slik du gjør, det tror jeg er helt normalt. Jeg har funnet ut at det eneste jeg kan gjøre er å være så konsekvent som over hodet mulig. Det er selvfølgelig forskjellige metoder på forskjellige barn, men på mitt barn må jeg være super konsekvent og vise at jeg mener det jeg sier. Noe som ikke alltid er like lett når man kommer trøtt og sliten fra jobb. Og du som er gravid sliter nok mer enn hva vi andre gjør. Jeg har funnet ut kjefting ikke hjelper, men at jeg må være helt rolig når jeg snakker. (bare det er en KJEMPE utfordring når man er lei) Hvis han ikke respekterer at han ikke skal se film, så fjerner du bare tv'n. Det har jeg gjort med min noen ganger, så nå vet hun at den blir borte i noen dager hvis hun ikke hører etter. Følger han ikke reglene på trampolina, så får han gå inn en time. Hvis han har mobiltelefon kan jo denne konfiskeres for en dag for hver gang han lyver osv. Jeg tror det er kjempe viktig å gjennomføre truslene, slik at han ser at du mener alvor. Ikke føl deg som en dårlig mor, noen barn har bare litt mer personlighet enn andre :) Ønsker deg i alle fall lykke til! |
|
| Mamma-2 | |
Sv: Vanskelig 9 åring |
22:55 3.08.2006 |
|---|---|
Tusen takk for oppmuntrende ord mamma-2!! Føler meg allerede bedre og ny giv til å starte på ny dag i morgen =) |
|
| Anonym | |
Sv: Vanskelig 9 åring |
12:47 15.09.2006 |
|---|---|
Hei. Dette var veldig interesant å lese. jeg har en gutt på 9 år og som ikke hører noe etter hva jeg soer eller stefaren. han sier rett ut at han ikke bryr seg. Det er kjempe fortvilende når det står på. Vi har nettopp fått en datter som er blitt 3 mnd, også har vi en gutt på 7 år. Men det er ikke sjalusi overfor hun lille. Han er faktisk blitt bedre etter at hun ble født. Vi har fått time til familie terapeut for det tapper deg helt for krefter når det er sånn. Jeg har mange ganger tenkt at det beste gjerne hadde vært at han flyttet til faren sin, for der er han nemlig en helt annen gutt. Faren er sjokkert når han hører hvordan han oppfører seg. På skolen er han kjempe flink og ute blant folk er han høflig og grei. Forstår deg veldig godt at du blir fortvilet og frustrert. mange ganger har jeg rett og slett bare begynt å grine for jeg har vært så utrolig fortvilet. Mange rundt meg sier at det å gjennomføre regler og være konsekvent er oppskriften, selv om det er bein tøft. Men jeg har merket litt bedring på det, men jeg synes det er vanskelig å følge opp alt en sier til enhver tid. Har jo ikke tid til de andre barna nesten da. Samboeren min har tre jenter utenom. Ønsker deg bare lykke til og håper du får mange gode råd og god hjelp, for det er helt forferdelig å ha det sånn. Klem |
|
| lille trille 2 | |
