BarnetMitt.com

Mine barn har fått mobiltelefon når de har blitt 10 eller til jul det skoleåret de fyller 10 (i likhet med de fleste andre barn som bor vekselsvis hos mor og far her omkring). Med barn som stadig er på flyttefot oppleves det som veldig praktisk og greit å kunne sende dem meldinger særlig i forbindelse med flyttedagen, men også om de vil ringe eller sende melding om at de har scoret fotballmål etc. til den foreldren de ikke er hos. Men det første året har ingen av dem egentlig brukt den særlig ordentlig, mest lekt med spillene osv. Hadde vi ikke bodd som vi gjør (med pappahjem og mammahjem) hadde de aldri fått mobil så tidlig.

Må bursdagspresang fra foreldre være en dyr luksusting da? Vi pleier gi barna ting som skal brukes til noe vi kan gjøre sammen, og da blir liksom halve gaven det at vi skal gjøre det sammen.... (HarryPotterbok dere kan lese for ham, sjakk eller annet brettspill som dere kan lære ham og spille med ham, sovepose for å dra på telttur sammen osv.)

Gutten min fylte 9 år i februar fikk nintendo ett eller annet, et spill du kan ta med deg overalt å spille. Han ønsket seg kun det og spill.
I og med at han er mye ute, spiller fotball og ellers er aktiv er jeg ikke bekymret. Han får ikke lov å spille hele dagen og spiller han mye, oppmuntrer jeg han til andre aktiviteter.
Vi må bare respekere at spill er en del av utviklinga, det kommer ikke til å bli mindre av det, så da er det opp til oss å lære ungene å ikke misbruke det!
Synes forresten også det er viktig at min gutt har nintendo når ALLE vennene har det, skal ikke så mye til for å skli utenfor i dagens samfunn. Jobber i røde kors, så det vet jeg alt om!