Denne debatten er for alle som ikke er medlemmer av en kjernefamilie, og det er vel de aller fleste. Her kan du komme med hjertesukk og dele erfaringer med andre så mye du orker!
Her er anonymknappen tatt bort.
Vennlig hilsen jordmor Siri
"omvendt" situasjon....
13:16 11.06.2006
Ja, da skal altså min eldste datter flytte fra meg og til sin far. Det blir nok litt rart siden hun har bodd hos meg etter bruddet vårt for 10 år siden!!
Ikke noe dramatikk som ligger bak flyttinga da, men hun er blitt så stor (12år) at hun ønsker å prøve å bo hos pappan sin for å se hvordan det funker. (Må føye til at jeg har andre barn også da, og mann, så jeg blir jo ikke mutters aleine heller :)) Og hvem vet, kanskje hun kommer tilbake etter "prøveåret" hvis det ikke var som forventet?
Hm, men det blir vel verst for mamman som heretter blir "helgeforelder"...
Jaja, det går vel bra......Noen andre som har erfaringer med at ungen(e) flytter slik?
Anonym
Sv:
18:26 11.06.2006
Nei, men jeg har en venninne som ikke har hatt den daglige omsorgen for datteren sin siden hun var ca 1. Nå er hun 13:-) Og det fungerer helt fint!! Hun innså selv at pappaen var den best skikka den gangen, men har fått flere barn senere.
Jeg synes det er flott at hun tar et år (til å begynne med;-) hhos pappan, sånn kan de få et tettere forhold og det skal du være takknemlig for!! Du virker som om du er positiv til dette, men klart det blir rart! Men gi gjerne litt raport om hvordan det går - spennende det:-))
tante bassa
Sv:
15:57 22.06.2006
Nei, jeg har ikke vært i den situasjonen, derfor har jeg veldig respekt for at du er villig til å prøve dette. Ikke sette deg på bakbeina og si at du ikke vil. Tøft at du tør å prøve, el egentlig lar datteren din få prøve.
Ville bare si at jeg ble imponert, og lykke til
:-)
Luka♡¯`°•.¸4barn
Sv:
12:18 26.06.2006
Dette er noe hun har hatt lyst til lenge, men stemor har stått bak far og lagt press for at jentungen ikke skulle få lov å prøve. Nå er heldigvis stemor flytta ut og da var far villig til å prøve med en gang. Gleder meg veldig på jentas vegne, og går det ikke som forventet - ja, da kommer hun bare hjem til oss igjen :)
Anonym
Sv:hvordan vet du det?
11:17 10.11.2006
hvordan vet du at de er stemoren som har stått bak far og lagt press på. og hvorfor er det heldigvis at hun har flyttet?
mvh
Anonym
Sv:
16:21 22.05.2007
Imponert?? Skulle vel bare mangle om ikke jenta kunne flytte til sin far hvis hun vil det og far kan forsørge henne? Synes det er en selvfølge at man hører på barnes ønsker når de er blitt så store så lenge du vet at barna har tenkt nøye igjennom avgjørelsen på forhånd.
Mine har bodd hos faren sin helt siden vi ble skilt for snart 11 år siden. da var eldste 8, mellomste 6 og minste snaut to. Ikke fordi jeg ikke var skikka som mor, men fordi vi hadde bodd på fars hjemsted da vi var gift, og det var der ungene hadde skole, barnehage, besteforeldre og resten av nettverket sitt. Jeg flyttet tilbake til mitt hjemsted, og synes ikke det var noe særlig for dem å gå fra småbruk på landet, til blokkleilighet i byen. Har fungert greit hele tiden, har dem annenhver helg og i ferier. Eldstejenta på snart 19 kommer fortsatt i helgene hun, enda hun har lang vei, og samboer...
Må si samme tanke har slått meg. Det er åtte år siden samlivsbruddet og jentungen har bodd hos meg til nå. Om et par år kan det jo være hun ønsker å bo hos sin far istedet, og tanken er litt skremmende. Har jo bare vært oss to i svært mange år. Ønsker hun dette, så skal jeg jo respektere ønsket hennes. Men kommer nok til å felle noen tårer.. :-D
Synes det er flott at dere respekterer barnas synspunkter!
