BarnetMitt.com

Hei!
Ja - vi har det også sånn. Hun er 12 nå, og det har alltid vært slik. Har ei på 8år - og det er jo lett å smmenligne...Hun har ei bestevenninne som hun har mer eller mindre vært mye sammen med siden 1.klasse.
Jeg har til tider vært veldig bekymret for dette.
Vi har forsiktig snakket litt om det også.
Har du snakket med datteren din om det? Spurt henne hvorfor det er slik? Eller føler ikke hun det slik - er det bare du som har lagt merke til det?
Jeg håper at hun treffer nye jenter når hun begynner på ungdomsskolen, men det er jo over ett år igjen dit.

Jeg har ikke snakket med hun på 10 om det for det virker ikke som om det gjør henne noe. Hun er liksom bestevenn med den en dag også er det en annen neste dag, men men. Ja det blir nok anerledes når hun begynner på ungdomskolen. Det kan godt hende det forandrer seg allerede til høsten for da begynner det noen nye i klassen.
Har ei på snart 14 også som bare har venner på skolen. Veldig sjelden hun er sammen med noen etter skolen. Virker som om hun liker seg best alene.

Eg hadde ingen bestevenner i barneskulen. Var litt sånn venn ein dag, fiende neste. Eg var "god nok" når ingen andre var heime... hm... vart nok litt plaga også, ja...
Eg fekk mange gode venner etter kvart, og på gymnaset hadde eg ei bestevenninne.
Seinare i livet har eg i periodar hatt "besteveninner" på dei plassane eg har budd, har lett for å knytte folk til meg, men eg har vanskeleg for å halde kontakten når eg ikkje bur på same plassen...
Er kanskje litt "miljøskada" slik.
Men det å gå igjennom livet uten ei spesiell barndomsveninne som eg alltid vender tilbake til, vel det saknar eg...
Men det er ikkje så mykje å gjere med det - vi er ikkje alle skapt slik at vi har bestevenner som vi alltid heng saman med... Det blir folk av oss også ;-)

Min datter på 8 1/2 har det også sånn. Hun gir ikke spesifikt utrykk for at det plager henne. Men hun har ofte lite lyst til å gå på skolen. Jeg mistenker at dette kan være noe av saken. Hun er ikke sikker på hvordan situasjonen er med venninnene den dagen.

8 åringen min har ingen bestevenn, og ellers veldig få venner i det hele tatt.
Han har adhd, og det er sårt å se at han ikke kan holde på venner pga måten han oppfører seg på.

Stesønnen min er også 8 år og har adhd. Han har også problemer med å holde på vennene sine. Spes gutter. Han leker best med jenter, men jeg tror det går bedre nå som han får medisiner.

Jeg tror ikke det er sånn at alle har bestevenner. Noen knytter seg raskt til èn bestemt, mens andre velger ulike venner for ulike behov. Det viktigste er at barnet selv er fornøyd med situasjonen. Jeg tror du raskt vil merke hvis barnet ditt føler seg ensom eller utenfor.

Jeg hadde bestevenner for perioder, og byttet relativt ofte :) Jeg husker en gang en lærer sa til meg at når noen forteller at "han/hun er bestevennen min" var det på en måte å utelukke andre. Jeg tenkte mye på det han sa, og på en måte har han litt rett. Hvis man lar det være veldig tydelig dette med å ha en bestevenn, vil andre føle at de aldri vi kunne bli dens beste venn.

Vår sønn har en nær venn som han har kjent siden han var 1,5 år. De er klassiske bestevenner, men vi var bevist på at de ikke skulle gå i samme barnehage når de gikk over fra familiebarnehage til stor barnehage. På den måten har de begge fått nye, nære venner i hver sin barnehage, samtidig som vi er nøye på å legge forholdene til rette for at de får være mye sammen utenom barnehagen. Nå overnatter de hos hverandre, og er mye på besøk hos hverandre :)

Det er veldig godt med nære venner, men jeg tror man kan ha flere - ikke nødvendigvis en bestevenn alltid.

Og jenter er jo litt intrigemakere, så det er kanskje vanskeligere for jenter å være bestevenner over lang tid enn det er for gutter?

Ja jeg er enig med deg der. Det er viktigere å ha mange venner istede for 1 bestevenn. Jeg selv hadde 1 bestevenn og når hun var borte fra skolen så hadde jeg ingen. Ble til at jeg bare diltet etter de andre og følte at jeg var til overs. Det virker som om begge jentene mine er fornøyd med sånn ting er nå så da er det vel greit.

Jeg er 25 år gammel og har aldrig hatt en bestevenn. Det har ikke appelert til meg å forskjellsbehandle vennene mine. Vi var 3 kusiner som hang masse sammen, og vi var venner og kranglet på kryss og tvers!
Og jeg har hatt to andre venninder jeg hang masse sammen med, og vi kranglet også på kryss og tvers, like mye som vi var venner!
Så jeg tror ikke at man må ha en bestevenn.
Jeg har hatt mange gode venner i stedet jeg.

God sommer!

jeg er 11 og har 1 bestevenn men har aldri regnet med noen av dem andre som venner på grunn av at alle mobbet og baksnakket meg helt siden 1 klasse har ALVORLIGE problemer sosialt nå!
klarer knapt å snakke med foreldra mine!

Huff dette er leit å lese.
Har en sønn på 12 år jeg som er ensom på skolen og det beymrer meg har tatt det opp med læreren flere ganger og håper det kan bedre.
Er det ingen du kan åpne deg for som kan hjelpe deg?
Vi har noe som heter pusterom på skolen her og sønn min greier å åpne seg der.