BarnetMitt.com

Jeg synes da at du har noe å si, som guttens omsorgsperson. Så lenge det er i samsvar med far.
Har selv vært i lignende situasjon, da min stesønn var utrolig bortskjemt. Jeg krevde at når han var hos oss gjelder samme regler for alle ungne. Det blir ikke riktig at en unge skal få gjøre som han vil, sitte oppe til seine kvelden osv, og de andre skal ha leggetider..
Ble en del konflikt i starten, for gutten hadde 0 regler fra før, men etter å ha forklart han ting, så funka det ganske greit egentlig.
Men tror det er lurt at du og faren er enige om hvordan dere vil ha det hjemme hos dere! Du lager deg et stort problem hvis du og far gjør forskjellige ting!

Hei. Jeg har en sønn fra et tidligere forhol, har ny samboer nå, og han setter grenser osv for min sønn sammen med meg. Sønnen min godtar dette og aksepterer at stefar bestemmer også. De har det utrolig bra sammen, og sønnen min forguder stefaren sin.

Samboeren min har en på 8 som er hos oss fra onsdag til søndag 4 hver helg og i alle ferier. Vi har vært sammen i 4 år nå og det er helt naturlig at jeg også skal delta i oppdragelsen hans. Det er jo jeg som er mest sammen med han når han er her for faren jobber fullt, mens jeg har bestemt litt arbeidstid selv og nå går jeg hjemme med tvillinger. For ca 1 år siden fikk han diagnosen ADHD så det har ikke alltid vært like lett. Er litt bedre nå for nå går han på medisiner, men det kan være ganske slitsomt i blandt. Han har det nok litt strengere hos oss enn hos moren sin, men det går for det meste greit. Jeg har 2 jenter som bor her fast og samboeren min behandler de som sine egene. Vi er veldig påpasselige med å ikke gjøre forskjell. Vi har tvillinggutter sammen og de blir skjemt bort av både oss og søsken, men de må få grenser de også når de begynner å skjønne ting. Er bare 7 mnd.

Yngste datteren min (10) er hos faren sin annen hver helg og den nye kona hans virker ikke engasjert i det hele tatt. Hører aldri at de har gjort noe sammen, ikke får hun no særlig kos heller. Har tatt det opp med faren, men får bare høre at hun er så syk og har smerter i kroppen. Hun har 2 gutter på 5 og 9 som bor der fast.

hei der

kanskje det er helt uhørt å svare på et svar, men jeg har lyst til å kommentere en ting.

jeg blir så lei meg når du skriver om den "nye" kona til datterens far. jeg tror moren til min manns barn tenker akkurat det om meg. at jeg ikke engasjerer meg, at det er lite kos, at jeg sier rare ting.
jeg får bare noe tanker om at det ligger alltid en sammenlikning bak slike resonementer. det er bare sammenliknet med noen andre at jeg ikke gjør ting riktig.

jeg skulle ønske vi kunne være litt rause mot hverandre. og se litt innover før vi peker på andre.

jeg prøver alltid mitt beste, jeg vil at alt skal fungere og være bra. men jeg vet jo ikke engang hva jeg blir sammenliknet med. hva er denne normale måten, som de hadde lenge før de visste at jeg eksisterte.

mvh

Hei, jeg er stemor til en jente på 3år. Jeg gjør akkuratt det samme som deg.. kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt

Ble glad over å lese innlegget ditt! Synes det er kjempeflott at du engasjerer deg. Jeg har selv 2 barn, og min samboer har 2 fra tidligere ekteskap.

Her i huset mener jeg det er viktig å holde på veletablerte regler som bordskikk, leggetider, vask av hender etter toalettbesøk, høflighet og hjelpsomhet som feks dekke på eller rydde av bordet (alt tilpasset alder selvfølgelig). Dette er regler som vi har hatt de 4 årene jeg har vært alene med barna, og dette fungere kjempefint.

Så møter jeg kjærligheten igjen, og må starte på "scratch". Her kommer denne mannen med 2 livsglade og sprudlende barn, men dessverre har de ikke vært vant til særlig grensesetting. Jeg godtar ikke at hans barn sitter med hodet i fanget når vi spiser, jeg krever at de vasker hendene etter toalettbesøk osv. Dette er ikke noe problem for barna, men for min samboer derimot; han mener jeg er for streng!! Han mener også at barna må være sent oppe når de er her, fordi de trenger å kose seg sammen.
HERREJESUS, kos seg kan man gjøre frem til kl 21 på hverdager, ikke til kl 23!! Må nevne at barna er 5 og 7 år.

Joda, så her går det for seg i blant. Vi voksne krangler fordi vi har sååå forskjellig oppfatting av hvordan barna skal behandles!
Uff, dette ble langt! Poenget mitt skulle være at jeg synes det er SUPERT at du engasjerer deg! Fortsett med det, så skal jeg fortsette min kamp her hjemme :o)

Jeg er stemor til ei på 7 1/2 år. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Nei, det syns jeg så absolutt ikke at du er... kanskje jeg syns det fordi jeg er likedan!?
Moren hans sa en gang til meg at hun var veldig glad det var meg som forlovet seg med pappen, for hun følte seg veldig mye tryggere på forholdene etter at jeg kom inn i bildet. Jeg er så og si på samme måte mot min stesønn, som mot min datter. Det skulle bare mangle. Ellers ville det hele blitt veeeldig overfladisk tror jeg.
Dessuten syns jeg det er så mange som kommenterer at stemødre ikke engasjerer seg nok, og at vi må akseptere mere både det ene og det andre, men for at jeg skal gjøre det, syns jeg det skal gjelde det samme tilbake. Han skal respekteres av meg, og jeg av han. Da må man jo ha mer innflytelse enn bare å skulle holde seg unna?!
Jeg er faktisk en omsorgsperson for han, og skal jeg være det må man kunne følge hverandre, og jeg må få lov til å sette grenser for han jeg også, ellers henger man jo bare med på kjøtt og flesk!??

jeg tror det er bra for bonusbarn at alle voksne involvert i dagliglivet har grenser og regler..de blir tryggere av dette.merker det på datteren min,at da min nåværende mann begynte å innvolvere seg skikkelig i alle aspekter av livet hennes,ble forholdet dem i mellom bedre også.
men klart man må se an,så man ikke kjører show alene da *smiler*

Jeg er selv stemor til en jente på 3 1/2 år og engasjerer meg på lik linje som deg.

Jeg er mammaen til ei på fire, og har ny mann.For meg er det iallefall viktig at han er med og involverer seg med henne, dvs. tar ansvar og setter grenser like mye som han koser og leker, og ikke bare er lekeonkel. For meg handler det om at vi skal være en familie, og at ikke jeg er alene som voksen ifht henne. Og jeg tror at hun er mer glad i ham nå, enn om han ikke involverte seg så mye som han gjør.

Når det er sagt, har jeg vært ganske hands on ifht. min datters nevø på farssiden, når han har vært på besøk hos oss. og en annen gutt jeg har passet mye De er nå tolv og tretten, og var mye hos meg, særlig fra sju-ti-årsalderen. Jeg var tydelig på at i mitt hus er det mine regler som gjelder, og var tydelig på hvilke forventninger jeg hadde til dem når det gjaldt å vente på hverandre ved bordet, rydde av bordet etter seg, henge opp eget yttertøy og andre ting. Hvis de glemte det, minnet jeg dem på det, og krevde at det ble gjort. Min daværende samboer -min datters far- syns jeg var alt for streng, særlig med nevøen hans, som var en anemisk sengevæter det aldri ble stilt krav til hjemme. Jeg opplevde tvert imot at han faktisk trivdes med å bli anerkjent og regnet med som en som kunne greie noe, selv om han okket og aiet seg over å måtte avbryte leken for å henge opp vått slalomtøy som lå i en tull i gangen.

I ettertid er det de husker at jeg lærte dem å lage vaffelrøre og steke vafler, og at de fikk lov til å lage vafler til lunsj hver dag en hel sommerferieuke hos meg, at de fikk lov til å være oppe kjempeseint og gå opp på fjellet ved midnatt og se på midnattssola da vi var på ferie i nordnorge og sånne ting.

Mitt poeng er at jeg er hellig overbevist at det er mye mer respektfullt overfor unger man tross alt har en rolle overfor å stille krav og være tydelig, enn å være en unnvikende og utydelig lekefigur.

Lykke til videre med bonusbarnet ditt, heldig er den som har deg som bonusmamma!

AMEN, Madeira! Dette har også vært min filosofi som steforelder. Jeg blir glad, stolt, sint og alle disse følelsene som jeg tror foreldre har overfor ungene sine. Jeg forlanger at de sitter pent ved bordet, at de sier takk når de får noe, at de hjelper til, at de henger opp jakka si og setter skoene pent på plass.. alle disse tingene som du nevnte.

Her hos oss er vi myyye strengere enn moren er, og her er de glade og opplagte og blide. Hos henne er de grinete og sutrete og vrange.

Da min kjære og jeg hadde bestemt oss for at det var oss det skulle være, så hadde vi også snakket om min rolle sammen med ungene. Det ville være altfor tåpelig om jeg måtte rope på ham for å irettesette en av ungene. Her er det den som står nærmest som tar seg av irrettesettingen, rosen, klemmen eller hva det måtte være. Er det noe, så snakker vi om det etter at de har lagt seg, eller lignende.

Det er nok grunnen til at ungene her omtaler oss 4 som "familien min": Vi var i Sverige i sommer, og minste jenta fant seg en lekekamerat på en lekeplass. Vi voksne satt og gjorde istand til mat da hun pekte mot oss og sa: "og det der, de er familien min!" Gjett om vi ble stolte da!

Det er så godt å høre at andre også har gode opplevelser som steforeldre og gjør en hedelig innsats. Eldstemann sa her en gang at han syntes jeg var ekstra snill, for jeg gjorde så mye for ham enda jeg ikke var nødt, sånn som mamma og pappa. DET er anerkjennelse det!!

Kjenner at jeg også har en god følelse inni meg nå!

:-) Takk for flotttttt innlegg!!

Jeg har en stesønn på 5 år, hvor jeg også tar mye ansvar. Det slo ganske galt ut i begynnelsen, for mor til guttungen likte ikke at jeg nærmet meg hennes territorium.. men nå.. 3 år senere ser det ut til å gå bedre.. og for min del vil det ikke fungere å behandle han annerledes enn det jeg kommer til å gjøre med mine egne barn etterhvert :)

Jeg er barnas biologiske mor og jeg håper virkelig at stemor setter grenser for dem også, ikke bare pappan! :o) Vi har et veldig godt forhold og jeg tror så absolutt hun deltar omtrent på lik linje med pappan i det daglige når det gjelder ungene. Heldige unger!

Jeg sier som flere over her at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har selv en stedatter på 4,5 og en sønn på 1 år.

Flott å høre at det er flere som bryr seg.
Jeg har selv ei stedatter på 4 år men hun er ikke ett helgebarn, hun bor fast hos oss. MEN så er det den biologiske mora som mener at jeg ikke skal legge meg oppi noe som angår hennes barn. Det er skikkelig lett når hun bor hos oss 270 dager i året.
Stå på jenter, barna trenger faste og konekvente rammer.
Men det lønner seg alltid å få til et godt samarbeid i de tilfellene det er mulig slik at det ikke blir så mye regler å forholde seg til for barnet =)

det er veldig vanskelig å legge seg oppi barneoppdragelse, spesielt der jeg og faren ikke er enig, da støtter han eg ikke. jeg har resignert og holder en lav profil, sjokket kommer vel da fellesbarna skal oppdras, og hele huset forstår hva normale manerer er. det blir ikke pent.

min mann ahr to fra før. jeg har ett
jeg bestemmer i mitt hjem, altså bestemmer jeg alt det du nevner og mer til
dette mener jeg er min rett siden barnas far er en latsabb som forventer at jeg gjør alt husarbeidet. alt husarbeidet som kommer med to barn