BarnetMitt.com

Hei ja.

Må bare først si at det var fint med et forum for de større barna også.

Jeg har en sønn som blir 11 i mai.
Jeg fikk han forholdsvis ung; bare 17 år.
Vi har vært alene fra starten av, da jeg forlot pappaen hans under graviditeten av årsaker jeg ikke behøver å nevne her.
Han har heller ikke senere hatt kontakt med pappaen.

Siden jeg var så ung da jeg fikk gutten min har jeg gått på skole store deler av oppveksten hans, og ble i -02 ferdig utdannet sykepleier.

Han var fra liten av en vilter og aktiv krabat :0). Skjønte tidlig at aktivitetesnivået hans låg over "normalen". Han fikk diagnosen ADHD i -02. Dette var noe jeg i utgangspunktet visste, og det føltes egentlig bare som en lettelse å få det på papiret og å blir trodd. Han har også en lettere hverdag etter at han begynte på medisiner og skoledagen ble tilrettelagt for han. Men han kan også ha tunge dager.

Vi flyttet på landet og kjøpte oss hus etter å ha bodd i en mellomstor by i -01. Mye pga at han skulle få en mer strukturert skolehverdag i et mindre miljø.
Han trivdes her fra 1. dag av. Jeg som tidligere sverget på at jeg aldri skulle flytte på landet slet med å finne meg til rette det første året, men trives nå. Bare det å se at han har det bra her gjør ALT.

For 3 1/2 år siden møtte jeg han som nå er min samboer. Han og min sønn hadde enkelte konflikter den første tiden, men trives sammen nå.
Vi fikk en liten jente for 4 uker siden. Gutten er en eksemplarisk storebror, og hjelper meg mye med denn lille.

Vet ikke så mye mer jeg skal skrive nå...sender ballen videre til neste mann.

Hei Jenter!
Jeg har savnet et slik forum, siden jeg har vært jevnt inne her et års tid nå etter at jeg ble gravid med nr 4.

Jeg har ei jente som blir 12 i mai.
Hun er ei grei jente - men det byr selvfølgelig på litt konflikter også... Litt hormoner som svirrer, og kanskje ikke så enkelt å være eldstesøster av 4 alltid.
Så Mamma er nok veldig bekymret av om til, og kunne sårt trengt noen å dele det med som kanskje har jevngamle jenter.

Neste jente er 8 1/2 år - og hun er stort sett grei, det er lite konflikter som gir Mamma vanskelige ettertanker.

Siden jeg "byttet mann" her, så har vi fått et "nytt kull" med barn på en måte, og vennekretsen vår har stort sett 1-2 barn i alderen 0-4 år - derfor har jeg ingenå identifiserer meg med som mor når det gjelder de store jentene.

Jente nr 3 er 3 1/2 år - og hun er nok litt bortskjemt(!), men er ei kvikk jente som nyter veldig goder av å ha de to store jentene.

Jente nr 4 er nesten 7 mnd - og den snilleste baby jeg vet om! Hun sov over natta fra 3-4 uker uten å få mat. Hun er tålmodigheten selv, surver ALDRI faktisk. Bare smiler når hun er våken, og sover skikkelig når hun sover. Spiser godt når hun blir bydt mat, men hyler aldri fordi hun er sulten... Hun er bare så utrolig snill og rolig!

Det var litt om oss! Ikke ofte jeg har tid til å innom BiM og DiB lenger, men det hender.... Kanskje jeg kommer oftere innom nå når jeg vet om dette forumet.

GoD PåSkE til dere ALLE!!!!!!

Klem fra

Kjempebra at det er kommet et forum for oss med eldre barn!

Jeg har en gutt som fyller 10 år i juni, kjempesnill og kjap i hodet :)
Jeg fikk han da jeg akkurat hadde fylt 21. Det gikk ikke så bra mellom meg og faren hans, så jeg ble alenemor da han var 3 år.
Det gikk greit det og jeg og sønnen har et veldig nært forhold.
Han har kontakt med faren, men han bor i en annen by og jeg syns kanskje det blir litt for sjeldent at de møtes. Blir vel ca 3-4 ganger i året.

Da han var 5 1/2 år møtte jeg han som i dag er samboeren min, vi flyttet sammen 2 år senere.
Var litt om og men om hvor vi skulle bo siden sambo er nederlandsk.
Vi endte opp med å bo 1 1/2 år i Nederland før vi flyttet tilbake til Norge.
Sønnen min tilpasset seg raskt i ett nytt land og snakker i dag både norsk, nederlandsk og engelsk :)
Men tror at han er glad for at vi flyttet tilbake til Norge.

Vi fikk i februar 2005 en liten gutt og sønnen min ble endelig storebror etter nesten 9 år.
Det var stort for han!!
Han er veldig flink med den lille og det virker som om han elsker den nye storebror rollen :)

Den store fritidsinteressen er fotball. Nå når det begynner å bli vår "bor" han nesten på kunstgressbanen som ligger rett ved huset vårt.
Ellers er det data og musikk som opptar han.

Selvfølgelig så er det også en del problemer som følger med det å ha en stefar, og å være i den alderen han er i nå.
Mange ting jeg lurer på og syns er vanskelig å vite.
Derfor er det jo så bra at dette forumet nå har kommet! :)

Heisann!
Jeg har en gutt som ble 12 i januar fra et tidligere forhold. (Men min mann er "pappa") Han har grei kontakt med sin bio pappa, og har relativt stor valgfrihet over når han vil dit.
Så har jeg ei jente som ble 9 i februar.
Begge to trives godt på skolen etter at vi flytta på bygda og de spiller fotball.
De er veldig avhengi av hverandre og bruker mestepaten av tida på å gjøre ting sammen. Begge to har forresten og ADHD og blir medisinert for dette.
Jeg var 19 år da jeg fikk førstemann.
(så har jeg to små i tillegg)

Vår eldste er snart 9 år, han er en grei gutt som trives på skolen og har mange kamerater. Han er veldig aktiv, enten er han ute sammen med kameratene sine, eller så har han med seg noen av dem hjem til oss.

For 2 år siden fikk han en etterlengtet lillebror, som han er utrolig flink med. Han viser en omsorg som en bare kan beundre og minstemann elsker storerbroren sin. Som hos hovedinnlegger kan guttene stå opp sammen i helgene, og vi kan få ligge litt lenger enn til 0730.

Minsten er i bhg som ligger rett ved siden av skolen der storebroren går, så de ser hverandre nesten hver dag når de i bhg er ute midt på dagen.

Hei :)
Jeg har en jente på 10 år,og en attpåklatt på 15mnd.
Har også to store som for tiden er flyttet hjemmefra,pga skole odyl. Vi har også to stebarn som kommer til oss annenhver helg og i ferier. Så her er det "full rulle" til tider.
Jenta på ti er en kjempe-snill store-søster. Go og grei vaneligvis,men kan til tider gjøre sin mor "koko" :) hun er en meget vilje sterk ung jente også:)

Hei,Hei.

Jeg har en jente på 15 1/2 og en gutt på 12.
Bodde sammen med faren deres til de var 8 og 11.

Gutten min har alltid vært aktiv og hatt mangen konflikter oppigjennom årene.
Han hadde store problemer på skolen.Ikke blandt medelever men faglig.Hvergang jeg tok det opp med lærerenen så fikk jeg beskjed om at han ville vokse det av seg.
Da jeg ble skilt og traff han som er min samboer flyttet vi til en annen side av byen og barna byttet skole.
Samtidig tok jeg han til privat utredning og fikk diagnosen ADHD og Dysleksi på han.
Han begynte på medisiner og vi fikk en "ny" gutt og ett nytt familie liv.
Det var også slutt på all krangling mellom han og søsteren.

Jeg og samboer har fått 2 gutter sammen.1 som er 2 1/2 og en som er 3 mnd.
De 2 eldste er kjempe stolt over brødrene sine.
Hobbyene her i huset er Trmpett som begge de eldste er med på.
Ellers så gå han på 12 på fotball og han på 2 på turn. Så vi har travle uker.
Itillegg så blir det en del kjøring og henting på eldstejenta som er på "rek" hele tiden med venner.
Til høsten begynner hun på videregående.Det blir en ny epoke i livet for oss og henne og er jo veldig spennende.
Gutten begynner på ungdomsskolen og jeg er veldig spent på hvordan det går. For det blir ett nytt miljø med elever fra mangen forskjellige barneskoler.
Han på 2 begynner i barnehage så her skjer mangen forandringer.

Samboer har 2 store barn fra før også.De er 171/2 og 16 år.De bor på en annen kant av landet og er her bare i ferier.
Det blir litt trangt iogmed at vi bor i en leilighet på bare 90 kvm men det går bra.
Barna fungerer godt sammen til tross for forskjellige interresser og personligheter.

Det var litt om mine.....

Jeg er 39, har en på straks elleve og ei på straks tre. Kjempefint å kunne dele erfaringer med disse halvstore ungene - det er ikke færre dilemmaer og vanskelige situasjoner etter småbarnsstadiet...

Heisan! Melder meg på jeg også. Har 3 barn, den eldste er ei jente på 10 år. Var bare 19 år da jeg fikk henne. Som regel snill og grei, men har jo sine nykker hun også da. Det er ikke alltid greit å være størst. Men hun er veldig flink til å leke sammen med sine mindre søsken, og pliktoppfyllende både hjemme og på skolen. Spiller piano og håndball og er ellers ute med venner. Var 6 år da hun ble storesøster, noe som hun ikke taklet bare bra. Men det gikk seg til etterhvert.
De to minste er to gutter på 4 og 1 år. 4 åringen er enormt snill og vil veldig gjerne hjelpe til både ute og inne uten at vi trenger å be ham om det. Men han kan også bli veldig sint og lei seg hvis vi sier nei! Men slik er det vel med andre barn også.......Han går tre dager for uka i barnehagen sammen med lillebroren (de er ikke på samme avdeling da) og der trives de heldigvis begge to.
Minstemann er en også en snill liten krabat som er i ferd med å vokse seg stor. (de vokser så alt for fort synes jeg:-) Tusler og steller med sitt, men vil gjerne være med på det som foregår og det som vi gjør. Ingenting skal stå uprøvd virker det som.
Synes jeg har tre snill barn (skryt skryt) men synes et slikt forum er greit å ha. Det er mange ting en lurer på selv om barne begynner å bli store!

Hiver meg på her :)
Jeg er 35 og har 3 barn. Ei på snart 12, en på 4 og ei på 8 mnd'er. Kjekt å se hvordan andre håndterer sine snart pubertetsfulle ungdommer :)

Hei
Jeg er mamma til to gutter, en på 11 og en på 10 mnd.
Vi bor i Oslo.
11 åringen er en super gutt. Ble storebror som 10 åring, og som han sier selv: Det er det største som har hendt meg mamma.
Han har masse kompiser, flink på skolen, selv om han syns det er drepende kjedelig der for tiden.
Etter å ha svømt, spilt fotball, golf, og holdt på med vinteraktiviteter, har han nå bestemt seg for bare å holde på med golf.
Litt rart etter mange år på fotballkamper, og treninger.
Aldersforskjellen mellom mine er ikke noe problem her hos oss. Med masse store gutter ut og inn, blir han lille rimelig tøff det merkes. Jeg har ny samboer som er pappa til jr. Og takk og pris har det kun vært positivt for alle!

Hei!!!

Jeg har tre barn, en gutt på 12, ei jente på 10, og en gutt på 8 mnd.
De er "verdens skjønneste barn", men dog, helt forskjellige.... Mannen min og jeg gikk fra hverandre da eldste var 5 og mellomste 3 år. Dette var en veldig turbolent tid, både for barna og oss. Det var selvfølgelig eldstemann dette påvirket mest.... Vi ble skilt, og modnet på hver vår kant, selv om vi hele tiden holdt kontakten. Vi kranglet masse, hatet, men elsket hverandre.

Etter fem år fant vi endelig tilbake til hverandre, og fikk vår nydlige lille sønn. Nyttårsaften giftet vi oss på nytt, det var en fantastisk opplevelse å gi hverandre vårt ja med våre tre barn tilstede.
Snufs... gråter en tåre mens jeg skriver, men dette er iallefall oss...

Klem

Så kult at det kommer sider for oss også ;o)

Jeg er ei 39 år ung mor til to. Ei som blir 11 nå i mai og ei som er født i oktober 2003.

Regner med at mine to er som andre søsken, de kan ikke fordra å være fra hverandre og de kan ikke fordra hverandre.... Trodde kanskje at det ikke skulle bli søsken rivalisering når det var så stor aldersforskjell jeg men så feil kan man altså ta.

Storesøster er kjempeflink til å passe på lillesøster og lillesøster har storesøsterdager da alt skal gjøres av henne. Skifte bleier, bade, pusse tenner, synge og legge.. ;o) De er så søte at...

Skal følge med her inne, et fint tiltak synes jeg.

Har ei datter som blir 10 i oktober. Hun er verdens beste storesøster for sine to småbrødre på 5 og snart1 år. Hun er empatisk, snill, lyttende, ganske(!) tålmodig osvosv
Hun er kreativ og skoleflink. Og lesehest... Er på runde to med Harry Potter bøkene!

Er selv rundet 30 år, er gift med kjæresten gjennom 14 år.

Slenger meg på her jeg også. Har faktisk ikke hvert på dette forumet før nå i kveld, fint at det er kommet noe for oss med store barn også.

Jeg er 31 år, og har en jente som blei 12 år i april. Hun har hvert (og er) et prakteksemplar av en datter. (og storesøster)Blid, snill, flink og hjelpsom.
Hun fikk en lillebror når hun var 3,5 år, som hun forgudet.
Han er nå blitt 8,5 år, en aktiv propell som har hvert mye syk fra han var bitteliten, fikk diagnose astma 5 mnd gammel, kronisk ørebetennelse sliter han fortsatt med.Astmaen holdes stort sett i sjakk med medisiner. Han er nå under utredning for ADHD/ADD.

Får nesten si dessverre, for mine to eldste opplevde å bli skilsmissebarn i alderen 8 og 4 år.

Har nå ny samboer, og fått to barn med han, gutter, som nå er 2,5 og 1,5 år.
Mini har også astma og sliter med øra sine.
Alle tre en fantastiske storesøsken for minsten, han har infantil autisme, atopisk eksem, astma og en hjerneskade.

Detta blei mye, men sånn er "stønna" her i huset.

Hei!
Er gift, har ei jente på 11, en gutt på 5, ei jente på 8 måneder og en stesønn som blir 11 til høsten. Full fart hele tiden:-)

Eldstejenta mi har stort sett alltid vært en veldig medgjørlig unge, hvis en kan bruke et sånn ord, men inntil hun var ca 5 år var hun helt umulig å få i seng om kveldene. Alltid blid og fornøyd, flink på skolen.

Gutten min på 5 er utrolig krevende og har et vanvittig temperament. Aldri en kjedelig dag med han:-)

Lillejenta er stort sett strålende glad det meste av tiden.


Min stesønn er også en flott gutt, han har ikke bodd hos oss så lenge.

Føler at vi har fått de barna vi skal her i livet og er glade for dem vi har fått!!:-)

Jeg har en gutt som blir 10 i sommer. Han har en lillebror på 8 som han bruker å erte litt vel mye. Men de er gode lekekamerater selv om det krangles en god del. De har ei stesøster på 13 og for 3 mnd siden fikk alle seg ei lillesøster. Det er stor stas for alle sammen. Spesielt for guttene, selv om gutten på 8 heller hadde ønsket seg en liten bror...
Guttene mine har samme far, og samarbeidet om oppdragelsen går som regel greit. Blir litt sprø av å sende poser med diverse klær, fotballutstyr og annet frem og tilbake da de bor ei uke hos meg og ei uke hos han. Synes det er artig med barn og gleder meg til vesla vokser til og vi blir 6 til bords...