BarnetMitt.com

Jeg skal ikke si at det går bra for det kan man ikke vite, men de aller fleste takler det bra.

Jenta mi begynte når hun akkurat hadde fylt ett år. Det har gått supert og uten problemer. Hun er ganske utadvent og flink til å gjøre seg forstått så jeg var ikke bekymret. Hun kjedet seg hjemme og trengte mer liv rundt seg.

Alle er selvsagt ikke sånn. Jeg jobber på småbarnsavdeling. Noen bruker lenger tid på å bli tilpass enn andre. Men det skal barnehagen ære åpne om.

Hos oss får barna mat når det passer seg i forhold til soving og om vi merker de er sultne uavhengig om dette passer med da vi har oppsatt at vi skal ha lunsj. Barna sover når de trenger det og dermed blir maten deretter for disse. De som trenger hjelp til mat får det.

Kos er det også mye av. i sitter masse på gulvet slik at de som trenger et fang kan komme. Vi ser når noen er triste eller bare trenger litt kos og gir de det. Vi passer på at alle barna får lov til å kose seg hos oss.

Gutten min begynte i bhg når han var 11 måneder. Det var da vi fikk plass (1 mnd før vi egentlig trengte det) og det ga oss en lang innkjøringsperiode, noe han trengte.
Det var tøft i begynnelsen, men vi var helt overbevist om at det var riktig og vi var også veldig fornøyde med barnehagen fra første stund.
Brukte mye tid på å være i barneagen og vise gutten at det var et hyggelig sted å være. Det gjør vi fremdeles og har et kjempe godt forhold til de som jobber der.

Synes de første par månedene var ganske tøffe (mye fordi han var veldig sliten på kveldene og ble syk til stadighet), men gradvis begynte han å trives mer og mer. Kjempe gøy å se alt de finner på og hvor godt han trives der. Nå er han 2,5 år og har såvidt tid til å si hadet når vi leverer ham. Kommer hjem og kan masse sanger og forteller hva de har gjort.

Lillesøster som fødes om noen måneder kommer til å begynne i samme alder såfremt vi får plass.

Bruk god tid på tilvenning bare så går det sikkert bra :-)