Når jeg prøver å se situasjonen fra din synsvinkel så skjønner jeg deg veldig godt. Klart det hadde vært hyggelig om en av de voksne kom ut og sa hei og tok imot jenta di, særlig når hun hadde vært borte så lenge.
På den annen side så tenker jeg tilbake på tiden da jeg jobbet i bhg for 4-5 år siden. Jeg husker at barna ofte ble veldig urolige om den som hadde morgenvakt hele tiden reiste seg og gikk ut i garderoben, hvis man skal gjøre det for hvert barn som kommer så blir det jo faktisk 18 turer ut i gangen på kort tid.Vi var alltid bare en voksen alene på avd den første timen vi da. Litt lettere når de er to at den ene kan gå ut og ta imot barna.
Et par av barna var veldig flinke til å finne på bøll hvis jeg snudde ryggen til et øyeblikk og dessuten fant vi det ofte veldig praktisk å lukke døra til garderoben for å unngå følgende: Barn som går/krabber ut i garderoben og blir våte på bena hvis det er vått på gulvet, eller skitne.
Barn som roter og lager kaos med andres yttertøy, sekker, smokker ol. Dessuten var det ganske kjølig i garderoben om høsten og vinteren, så vi lukket døra for å holde temperaturen på avdelingen.
Men når du kommer inn på avdelingen med jenta di da er de vel imøtekommende og hilser på deg og henne og inkluderer henne i det de holder på med? |