BarnetMitt.com

En annen ting,jeg er til utredning selv nå,og jeg tror absolutt jeg har ADD. Har kjempeproblemer med struktur i hverdagen,og dette gjør også alt med sønnen min mye vanskeligere. Jeg blir lett stresset når jeg har mye å gjøre,og derfor er jeg nesten alltid stresset! Ergo er jeg lite tilstedeværende,og blir også lett oppfarende og irritabel. Jeg føler jeg ikke har tid til sønnen min og hans behov. Og det er slett ikke rom for mine egne behov og følelser! Men nå altså skjedde noe som "stakk hull på boblen",og etter flere år med å presse meg selv videre og videre og videre,kjenner jeg nå at jeg ikke klarer å hente meg inn igjen...:(

Hei.
Har vel egentlig ikke noen gode råd å komme med i forhold til om du har krav på flere stønader....Men, jeg kjenner meg så godt igjen i din situasjon. Jeg er "delvis" alene med 4 barn,min manner sjømann, og den nest eldste har Adhd. Den nest minste skal nå inn til utredning. Jeg jobber turnus, 75 % stilling, turnusarbeid. Og min tilværelse er til tider helt kaotisk. Møtte veggen etter sommeren, og har vært sykemeldt i 2 mnd. Er en smule ustabil i humøret, deprimert,lite energi og får helt hetta med tanke på at jeg skal begynne på jobb igjen...
og etterhvert som jeg leser innlegg her,så begynner jeg virkelig å lure på om jeg kan ha Adhd selv også.....
Ville egentlig bare sende deg en klem, og jeg håper virkelig det ordner seg for deg-))

Oi,så du er litt i samem situasjon du altså... Men hva har legen din sagt da? Jeg ringte til NAV igår,fordi jeg har en klage liggende inne på hjelpestønaden,og jeg ville fortelle at jeg var sykmeldt nå pga overbelastningen. Hun anbefalte meg å bestille en time på lokalkontoret her i byen,så jeg skal dit neste uke jeg nå. Jeg var redd for å fortelle at jeg hadde begynt på videreutdanning,for jeg tenkte at de kanskje ville vurdere det dithen at jeg heller da burde bruke kreftene mine på å jobbe mer. Men jeg sa alt sammen igår,og jeg skal være åpen om det på det møtet neste uke også. Jeg vil så gjerne ha en dagjobb,det hadde løst så utrolig mye for meg. Da ville jeg fått mer struktur i hverdagen,og det ville vært mye lettere å følge opp sønnen min. Struktur er jo også en ting jeg har vanskelig for,og jeg tror turnusen min i seg selv er en grunn til at jeg er sliten. Det er et puslespill hver gang å skaffe barnevakt og jeg bruker som sagt opp all barnevakten på de gangene jeg jobber kvelder og helger:(
Men du da,hvordan får du puslespillet til å gå opp? Har du besteforeldre som stiller opp velvillig?
Jeg kan tenke meg at det nesten kan være verre å ha det som deg,altså at du er "alenemor i praksis"? Jeg vet ikke...Men for min del blir dette for tøft nå kjenner jeg. Jeg kjenner at jeg har kommet til et punkt nå hvor jeg mp ta et oppgjør med måten jeg legger opp livet på. Jeg kunne tenke meg noen større endringer,bl.a. jobber jeg nå på en hektisk sykehusavdeling,med masse stress og ansvar,og fullstendig uforutsigbare dager hvor "alt" kan skje. Og jeg må forholde meg til nye mennesker HELE tiden. Jeg har jobbet der et par år nå,og jeg har liksom aldri funnet meg helt tilrette der.
Og nå som jeg begynte på det studiet innen psykisk helse,og fikk en haug med nye perspektiver som jeg kunne knytte til eget liv,ble jeg plutselig veldig bevisst på hvor "ille" ting har blitt. Så jeg fikk en knekk på skolen,og har liksom ikke klart å hente meg inn helt etter det. Jeg skal til skolen idag og ha en skikkelig samtale med en av lærerne,som er alternativ slik som meg. For å se om han har noen gode innspill til hvordan jeg kan legge opp løpet videre,for å skape en ny retning som føles mer som "min egen",og ikke kun er basert på alle plikter og krav som jeg føler stilles til meg "utenfra". Jeg føler liksom at jeg har mistet meg selv i alle hverdagens krav og forventinger,og hvis jeg presser meg selv lenger nå tror jeg kankje jeg kommer til å gå på en skikkelig smell.
Jeg har vært skikkelig stresset lenge nå,og skikkelig irritabel og nærtagende. Det er liksom lite humor og hygge,og ro i livet. Jeg kan ikke gå sånn lenger,det er jo slett ikke bra for barna heller.
Hva har du gjort etter at du ble sykemeldt da? Har du klart å gjøre noen grep for deg selv,for å bygge deg opp,skifte kurs,eller for å ta vare på deg selv?

Hei du-))
Jeg har faktisk ikke snakket med legen min om dette enneå. Det slo meg først her om dagen at jeg kanskje kan ha Adhd selv. Kjente meg så sinnsykt igjen i et innlegg her...Har hele tiden trodd at jeg har gått på en smell, noe jeg sikkert har også...Hadde lyst ti å gråte bare noen sa hei til meg, ville bare sove,sove,sove, var deprimert og utslitt. Utslitt av å føle seg utilstrekkelig på alle områder.Utslitt av å ha dårlig samvittighet for alt og alle..Jeg har vel også innsett at jeg må ta et tak i livet mitt, for å få litt mer kontroll over situasjonen hjemme. Har nå søkt om å få redusere stillingen min med 25%, at jeg bare går 50.Har vurdert å gå natt, vurdert å få meg jobb i barnehage osv, alt bare for å slippe kveld,helg og hellidagsvakter. Har en veldig forståelsesfull lege og sjef. Jeg har fått lov til å snekkre sammen min egen turnus, slik at det blir best for meg og barna. Da jeg gikk i 75% klarte jeg rett og slett ikke henge med i svingene lenger...og gikk til slutt på tryne med et brak.....Når det gjelder barnevakt her i huset,så er søsteren til min mann her fast når jeg jobber kvelder og helg. Jeg hadde ikke klart meg uten henne.Men hun klarer ikke å være her så lenge om gangen,for 5 åringen vår er en smule krevende.

Jeg kan godt sette meg inn i din situasjon, og forstår at du ikke har det så lett. Men de er stort sett flinke å tilrettelegge på skoler, de vil jo gjerne at du skal fullføre og komme deg vel gjennom studiet.
Jeg presset også meg selv lenge, og tenkte at dette går jo supert, men man strekker ikke til over alt. Jeg har funnet ut at ungene kommer i første rekke. Da tenker jeg på lekser,fritidsaktiviteter, de trenger gjerne å prate innimellom om ting som bekymrer dem, og da vil jeg gjerne være der for de.
Og vet du hva jeg har gjort etter at jeg sykemeldt meg??? Den første uken bare sov jeg.sove,sove,sove-)) Og det var sinnsykt godt, det kan jeg love deg. Så tok jeg en ting om gangen,laget meg små lister over hva jeg skulle gjøre den dagen,laget timeplaner til ungene,slik at de visste hva som skulle skje hver dag...Jeg har rett og slett kost meg med ungene,vært mye sammen med dem i stallen (vi har to hester), slappet av og kost meg. Vi bygger også hus, så der er det også en del stress. Men har tatt det jeg orker, og sakte men sikkert har jeg funnet tilbake litt av energien og oversikten over livet mitt som jeg manglet i sommer.Da var alt bare kaos....Nå håper jeg at jeg kan klare å gå innom jobb noen timer i uka. Får begynne i det små tror jeg.

Og du, ikke friskemeld deg for raskt. Er du ikke helt klar for det ,så kan du gå på en durabelig smell noen uker etterpå....Så mitt største råd til deg er å ta den tiden du trenger-)))Så får vi krysse fingre og tær på at de kan hjelpe deg på Nav.
Klem fra

Takk for hyggelig svar:)
Jeg håper jeg får støtte av legen min på at jeg kan være sykemeldt en liten stund,gruer meg til å forklare alt sammen IGJEN! Jeg klarer ikke helt slappe av,for jeg vet ikke om jeg får tid og rom til å hente meg inn eller ikke enda...men jeg skal til legen senere idag,så da er ting forhåpentligvis avklart litt mer før helgen:)
Du er heldig som har hester da;) Skulle gjerne hatt et småbruk eller noe,litt avsides uten naboer så tett innpå..tror det kunne vært godt for meg og barna. Jeg skal ihvertfall besøke en økolandsby på lørdag på infodag,for jeg har tenkt på det så lenge at jeg må bare sjekke om det kunne vært noe for oss.
Skolen er veldig opptatt av at alle i studiet skal komme seg igjennom,så der kan jeg nok få endel støtte. Jeg var der igår og snakket med en av lærerne,han ga ingen konkrete råd,men utifra det jeg sa mente han vel at jeg måtte "lande" litt i meg selv. Jeg har liksom gått på automatgir så lenge nå og vært superstresset,og ikke hatt kontakt med egne følelser og behov,og jeg føler jeg ikke har gått min egen vei,men heller gjort alt utifra hvilke krav og forventninger som stilles til meg. Så jeg MÅ finne tilbake til meg selv og peile meg inn på en annen retning.
Nå i første omgang må jeg bare avklare ting i forhold til jobb og økonomi og skole,også får jeg legge opp tingene utifra hvordan det blir:)

Hei-)
Lurte vel egentlig bare på om det gikk bra hos legen?? Fikk du sykemld litt til?
Håper at det ordnet seg for deg-))Så må du ta deg tid til å prioritere deg selv litt, samle tanker og få kontroll igjen.)) Jeg ble foresten sykemld to uker til,men kjenner jeg har lyst til å gå på jobb noen timer i uka.Skal i møte med sjefen på mandag, så da får jeg lage en avtale med henne om hvordan vi best skal gjøre det. Har heldigvis en veldig forståelsesfull sjef-)
Hester ja....veldig kjekkt for ungene, men mye ansvar og oppfølging som følger med. Og vi bor ikke pa landet,bor midt i et byggefelt vi-)) Men har stort ridesenter rett i nærheten. Jeg har aldrig vært noe hestejente selv, men har begynt på ridekurs slik at jeg har noe felles aktiviteter sammen med ungene. Jeg er egentlig livredd de svære dyra, men det går seg vel til på et vis det også-)
Håper å høre fra deg igjen-)) også må du ha en god helg videre.
klem

Hei igjen ja:) Jeg var hos legen igår ja,egentlig hadde jeg timen for noe annet,og han hadde ikke satt av så mye tid. Men jeg ramset fort opp historien,og han støttet meg på at jeg skulle sykemeldes,i første omgang for to uker til. Han ba meg snakke med sjefen og NAV og så kontakte han igjen,han var veldig enkel å ha med å gjøre. Var liksom innstilt på å måtte kjempe for å sykemeldes jeg;)

Jeg klarer visst ikke helt å slappe av enda,for jeg har uansett skolen,skal levere en oppgave neste fredag,og må lese endel...og jeg har jo barna hele tiden også. Jeg er skikkelig ustrukturert på ting i heimen,og bruker så utrolig mye tid på å somle! Og jeg vet heller ikke hvordan utfallet av det møtet på NAV på tirsdag blir,så alt føles så uavklart. Jeg har sjef som er ok,men hun kan også være ganske striks- hennes første reaksjon når jeg ringte og sa jeg måtte sykemelde meg,var "da må du jo revurdere om du kan fortsette på skolen da!" Hun vil jo selvsagt at jeg prioriterer å bruke kreftene mine på jobben. Tviler på at jeg får forståelse på å evt sykemeldes fra jobb,men å fortsatt prøve å henge med på skolen i sykemeldingsperioden....men nå har jeg kommet dit at jeg må bare prioritere meg selv og det som er bra for meg...og barna.