BarnetMitt.com

Hei!

Det var litt av en behandling!

Jeg er rett og slett rystet! Selv er jeg førskolelærer, og i formålsparagrafen i lov om barnehager står det blant annet:
"Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem."

De har gjort ett ordentlig overtramp ved å ikke inkludere deg som forelder!

God du er som har kjempet mot alt dette, barnehagen skal først og fremst være en støttespiller i slike situasjoner, og kjenner at jeg gremmes med måten du har blitt behandlet på!

Ønsker deg masse lykke til!!

Vennlig hilsen

Kan ikke si annet::Kjenner meg igjen der.Kommer anpå hvor også i denne verden når man skal til utredning.Noen er flinkere enn andre igjen.Er helt sant,mange som IKKE forstår.Jeg har slitt i mange år.Lei lei.Istedenfår mange år med tull,gjentar det samme hver dag.Ppt timer i ett,så er det enkleste BUP.Et bare dem som tar utredning og kan stille adhd diagnose.Sønnen min fikk diagnosen 7år gammel.Men før det,så var det mange møter på ppt,gjennom barnehage osv.Hørte det samme hele tiden.Hva jeg måtte gjøre hele tiden.Prøv det å det å det osv osv.Men det var jo ingenting som nyttet.Sønnen min trengte mer!!!uansett flinke vi var osv,så trengte sønnen min medisin.Han klarte ikke høre,sitte.Livet var får vanskeligt.I barnehagen ble han sett som en rampeunger med problemer.Han fikk skylden får alt.Ppt mente han ikke hadde adhd.Noe dem ikke kan si eller har rett til.Jeg fikk egentlig den følelsen ppt gav meg som det er bare meg som mor som ikke gjorde det jeg skulle.Har hatt mye sinne og tårer.Til slutt fikk jeg nåkk av 1000 timer på ppt,møter og hva som måtte gjøres med min sønn.Jeg tok han ut av barnehagen.Hadde han hjemme og ringte bup.Hadde mange timer der med utredning osv.Han fikk klart DIAGNOSEN adhd.Rundt skoletiden.Guttenmin ble en helt annen gutt.Glad og fikk mange venner.Alt ble mye lettere.Skolen klarer han,noe jeg så på en gru.Han har ikke sittet i en stol,sofa før han fikk medisin.Ikke tull engang.Sønnen min skulle fått tilbud om bup får lenge siden.Det var noe jeg måtte gjøre og fant ut av selv.Så mange år med problemer og så lang tid hos ppt.Må gå opp ett lys.Problemer i mange år,timer på timer,en liten gutt som roper etter hjelp.Hvorfår nevnte ingen bup???er glad i dag det er slutte på det.

Helt utrolig at de ikke klarer å fange slikt opp i barnehagen men lar det trekke ut og gi ett lite barn skylden for alt!

Skulle tro folk var mer opplyste i 2008, spesiellt dem som arbeider med barn.

Det skal ikke være nødvendig å ta ett barn ut fra barnehagen, de burde vært en ressurs, sett barnet og fokusert positivt og gitt ham opplevelser av mestring!

Takk for at noen har svart meg, selv kjemper jeg en kamp som føles veldig tung, men jeg kommer aldri til å gi meg, aldri. Finnes tusenvis av misforståtte barn der ute, vi må gjøre noe for dem!

Skolen og helsevesenet hjelper ikke akkurat så godt til nei.

De første årene på barneskolen tilbrakte jeg ikke mye tid i ro på plassen min. Jeg satt under pulten, satt meg fast mellom ryggen og setet på stolen og brukte lang tid på å begynne på oppgaver. Dette førte igjen til mye mobbing.

Alikevel nevnte ingen ADHD. Jeg likte å lese, var nyskjerrig, pratsom og lærte raskt nye ting. Så det var kun i finskrift jeg fikk ekstrahjelp, sammen med 3-4 andre.

Min mor er heldigvis lærer. Hun gjenkjente symptomer fra egne elever med ADHD og fikk satt i gang utredning av meg. Etter noen runder med PPT og sykehus ble jeg endelig diagnosert da jeg var 11 år gammel.

Brukte Ritalin frem til jeg var 18. Da mistet jeg retten til medisin og måtte søke på nytt. Forstår ikke helt logikken i det.

Den største kampen var ikke å få Ritalin som liten, men som voksen.
Første forsøk endte i avslag pga en angstperiode året jeg var 18.
Min psykiater skulle anke avslaget, men fikk ny jobb og saken døde.

Søkte på nytt da jeg var 23. Etter lang venting ble innklat til timer hos psykologistudent. Jeg fikk ikke levert siste skjema før hun sluttet og saken døde. Problemet var at jeg ikke visste dette og ventet på svar.
Etter et halvt år spurte jeg om status i saken. Fikk da vite at saken var død. Etter mye mas fikk jeg endelig ut journal der det stod at jeg tydelig hadde ADHD, men siden jeg ikke hadde fått levert siste skjema var saken avsluttet (det var levert, men for sent. Tydeligvis ingen som overtok pasientene til denne psykologistudendenten). Det er jo typisk ADHD å ikke få levert ting i tide.

Fikk til slutt beskjed om at jeg måtte gå gjennom fastlege igjen. Hadde da fyllt 25 år. Min fastlege prøvde først å få gjenopptatt saken, men det var håpløst.

Han sendte saken til en overlege på SØF. Denne overlegen er min store helt. "Hallo, gutten har jo hatt Ritalin som liten og ny journal viser jo at han fortsatt har ADHD. Slutt på byråkrati, her har du medisin".
Denne overlegen i Østfold brukte en uke på å få til det DPS Vindern brukte 3-4 år på å ikke få til.

jeg syns at dette var helt forferdelig at barnet ditt fikk en ekstra assistent og du visste ikke, jeg jobber i barnehagen men aldri opplevd noe slik. de skal samarbeide med foreldrene de skal ikke bestemme over barnet ditt, mange som jobber i bhg har ikke barn selv så de tror at de kan alt. stå på, jeg har alså en sønn som sliter med adhd han er 10 år, har hatt kontakt med pyskolog men fikk ikke noe diagnose, sluttet hos bup, ettr et år ble det verre igjen, så nå har jeg lært meg man skal ikke si ja og bli enig med alt hva de mener, det er mor og far som vet bedre hva feiler barnet dems syns jeg.

Denne siden her handler om en mor som kjemper en kamp innenfor mye av det samme og litt til. www.adhdbarnetmitt.com