BarnetMitt.com

Jeg har som tidligere skrevet bedt om utredning av meg selv for add/adhd. Skrev et brev om meg selv, mine mestringsvansker og utfordringer i hverdagen, som legen mente var lurt ift henvisningen i seg selv, men også for konsultasjonens del, da jeg umulig kunne gitt all denne informasjonen på 20 min. Jeg tar bort noen setninger her og der som kan avsløre min identitet, men ellers er brevet ordrett.


Vedlegg til henvisning


Som lite barn var jeg krevende. Jeg gråt mye, ville ikke ligge alene om natten, og viste tidlig en sterk vilje og et varmt temperament. Jeg lærte raskt å krype/gå/klatre, og var svært aktiv, eller ”høyt og lavt” som mange vil kalle det. Jeg hadde aldri tid til å sitte stille, lese bøker, se fjernsyn, bygge klosser, rolig lek, sitte på fanget og så videre. Jeg kunne få svært kraftige og langvarige raserianfall hvor jeg mistet kontroll over meg selv og hvor det var vanskelig for voksne å nå inn til meg. Jeg var en typisk guttejente som stadig var skitten/ustelt etter aktiv lek. Jeg utsatte meg selv for farer ved å klatre i høye trær, klatre ned høye og bratte stup, råsykle, hoppe fra store høyder og så videre. Jeg skadet meg mye, og måtte ofte på legevakten. Jeg hadde fra jeg ble født en ustyrlig apetitt, og husker en konstant frykt for at det ikke skulle være nok mat. Jeg ble dog aldri overvektig som barn, da jeg var langt over gjennomsnittet fysisk aktiv.

Jeg lærte tidlig å snakke, men få forstod meg da jeg snakket meget raskt og slurvet mye. Jeg var et klossete barn som stadig vekk mistet ting/ødela ting/snublet i mine egne føtter. Jeg var vimsete, glemte ofte tid og sted, og var ofte i min egen lille verden når jeg egentlig burde konsentrere meg om noe. Jeg var et sprudlende barn som ble oppfattet som kreativ og sjarmerende, men samtidig slitsom. Jeg var et høflig barn, men pratet hull i hodet på de fleste, og klarte ikke å moderere meg, selv om jeg var klar over at mange kunne oppfatte det som slitsomt at jeg pratet så mye.

Jeg var et veldig følsomt barn. Jeg utviklet raskt en sterk empati, og kunne ta andres problemer dypt innover meg. Samtidig var jeg også veldig overfølsom på egne vegne. Det skulle lite til før jeg følte meg urettferdig behandlet, og jeg reagerte veldig sterkt på bagatellmessige hendelser. Enten med kraftig sinne, noen ganger med å f.eks løpe hjem midt i skoletiden eller med gråt. Dette medførte at jeg ble ertet en del de første årene på barneskolen.

Jeg var et intelligent barn som lærte å lese, skrive og regne i fireårsalderen. Jeg lå flere år foran mine medelever i alle fag (unntatt kroppsøving – jeg eide ikke koordinasjon), og kjedet meg mye på skolen. Jeg var nysgjerrig og oppvakt, og kunne for eksempel i en alder av syv år forklare kompliserte ting som lysbrytning. Jeg var musikalsk, men hadde ikke roen som skulle til for å lære noter – i stedet spilte jeg instrumenter på gehør. Jeg spilte xxx og oppnådde to norgesmestertitler. Jeg kunne konsentrere meg dypt i opptil åtte timer lange xxx, men hadde problemer med at jeg kunne slurve, og dermed tape et ellers vunnet xxx. I motsetning til medspillere på likt nivå klarte jeg aldri å konsentrere meg om xxxteori. Mens andre brukte opptil flere timer daglig på å lære teori for å bli bedre spillere klarte jeg ikke å sette meg ned med bøkene – selv om jeg virkelig ville. Dette er typisk for både barndom og voksenliv – at jeg stadig tar snarveier fremfor å lære ting ordentlig.

Håndskriften min var slurvete, og jeg hadde stadig slurvefeil når jeg satte opp regnestykker. Jeg hadde store problemer med å holde orden på rommet mitt, på skolesaker, nøkler og så videre. Jeg hadde også problemer med å passe tiden.

I ungdomsalderen ble jeg mer rolig fysisk sett, men hadde fremdeles en følelse av konstant travelhet i kroppen. Alt skulle gjøres så raskt som mulig, og jeg måtte disiplinere meg til å utføre elementære ting som håndvask og tannpuss fordi jeg følte jeg ikke hadde tid. Jeg dagdrømte fremdeles mye, og skjøv både plikter og skolearbeid foran meg fremfor å arbeide jevnt. Jeg var fremdeles svært hissig, og hadde problemer med å styre sinnet mitt. Jeg oppnådde til tross for manglende innsats toppkarakter i alle fag med unntak av kroppsøving på ungdomsskolen.

På videregående hadde jeg svært mye fravær. Jeg hadde problemer med å komme meg opp om morgenen, og problemer med å fullføre en skoledag. Jeg kunne også reise meg midt i en skoletime og gå, fordi rastløsheten og kjedsomheten ble for stor. Jeg fikk gode resultater, men langt fra de resultatene jeg var god for. Jeg kvalifiserte i utgangspunktet ikke for å få vitnemål da fraværet mitt var altfor omfattende, og kan takke min mor som jobbet på skolen for at jeg på ren nåde fikk godkjent vitnemålet.

Etter videregående reiste jeg på ren impuls til xxx i ett år for å jobbe med frivillig, humanitært arbeid. Med unntak av kontorarbeidet hvor jeg var uorganisert, gjorde jeg en god jobb, og hadde en enorm arbeidskapasitet. De siste fire månedene av oppholdet jobbet jeg 19 timers dager seks dager i uken. Da jeg kom hjem til Norge ville jeg studere. Jeg klarte ikke å fullføre studiene mine fordi jeg ikke orket å gå på forelesninger, ei heller klarte å sette i gang med pensum. Jeg besto de fleste fag med kun få timers samlet innsats, men hoppet fra fag til fag og klarte aldri bestemme meg for hva jeg egentlig ville. Karakterene var dårlige.

Jeg fikk to barn og giftet meg tidlig i tyveårene. Jeg begynte så på xxx, hvor jeg fremdeles studerer.

I dag opplever jeg mange utfordringer og problemer. Jeg har til enhver tid svært mange tanker i hodet på en gang, og dette hemmer konsentrasjonen min. Jeg har en stadig følelse av travelhet, samtidig som jeg skyver alle forpliktelser og oppgaver foran meg. Jeg kommer sent i gang, og har problemer med å fullføre selv enkle oppgaver. Jeg har humørsvingninger som er slitsomme for meg selv, og som går utover menneskene rundt meg, spesielt gjelder dette min mann.

Jeg hemmes voldsomt i studiene mine. Jeg makter ikke å komme i gang med fagene, og ender alltid opp med å lynstudere i en dag, max to før eksamen – uten å ha vært på forelesninger eller åpnet bøkene tidligere. Dette til tross for at fagene i høyeste grad oppleves som interessante for meg. Jeg er forsinket i studiene, og karakterene mine er svært dårlige. Jeg ønsker inderlig å oppnå kontroll, men klarer ikke å fokusere når jeg først forsøker å sette i gang med lesingen.

Ekteskapet mitt lider under mitt ustabile humør, og min mangel på organisering, struktur og rutiner. Jeg har aldri blitt fysisk mot noen, men har i sinne blant annet kastet en laptop i gulvet uten at det var noen dramatisk foranledning som utløste sinnet mitt. Jeg er også impulsiv i humøret, og kan ha en reell følelse av å ønske å bryte ut av ekteskapet i det ene øyeblikket, for så å føle at jeg aldri har hatt det bedre noen timer senere. Jeg opererer med skippertak hva gjelder husarbeid, og har en svart-hvitt tankegang som går ut på at jeg enten vasker ned hele huset som om det skulle være visning, eller ikke gjør noe som helst. En mellomting finnes ikke.

Jeg fungerer ikke så godt i morsrollen som jeg skulle ønske. Jeg er stort sett en rolig og avbalansert mor, men har ved sjeldne anledninger mistet tålmodigheten og ropt høyt til barna mine slik at de har blitt skremt. Dette er noe jeg opplever som fryktelig vondt, da et barn aldri skal måtte oppleve å være redd for sin egen mor.

Jeg opplever også vansker i forhold til vennskap og fritid. Jeg er konstant for sen, og har en lei tendens til å avlyse avtaler i siste liten. Jeg klarer ikke å overholde mine forpliktelser, men mine nære venner har heldigvis valgt å ha en forståelse for at ”hun er bare sånn”.

Jeg har søvnproblemer i den forstand at jeg sliter med å komme meg i seng, og holdes våken i noen timer før jeg sovner, selv om jeg er sliten. Hjernen er stadig i høygir, og uvesentlige tanker som vanligvis er positive, men uviktige, holder meg våken. Når jeg først sovner kan jeg sove i 14 timer uten problemer, men føler meg likevel uopplagt de første fire-fem-seks timene etter at jeg har stått opp.

Jeg har hittil gjennom hele livet trodd at jeg er verdens lateste, mest udisiplinerte menneske som ikke klarer å holde orden på noe som helst. Andre ser meg som en ressurssterk, velfungerende kvinne – noe som ene og alene skyldes at jeg har klart å opprettholde en fasade, og fordi jeg har høye intellektuelle evner. Først nå har jeg tilegnet meg kunnskap om ad/hd, og ønsker å utredes for forhåpentligvis å kunne få et svar på hvorfor jeg er som jeg er.

Mvh, xxx