BarnetMitt.com

når du ikke vil så skjer det
når vi ville det så tok 2,5 år for å bli gravid og med kunstig befruktning og masse penger og tid...

ja det er også noe jeg har tenkt på..

vanskelig å vite hva som er riktig for dere. må nesten gå etter magefølelsen.
jeg har en gutt på 13 mnd, jeg ble uplanlagt gravid da han var 6 mnd, ble helt fortvilet. men vi hadde prøvd i over 1 år før jeg ble gravid med første, og ville ha et til, men ikke så snart.

jeg var i sjokk. gråt, visste ikke hva jeg ville. var ikke glad.

men vi bestemte oss for å beholde det. nå er det 3 uker igjen til termin, og vi gleder oss! det har vært megatungt å være gravid så snart igjen. har så mye bekkenløsning at jeg nesten ikke kan gå.

anbefaler ingen å gå gravid sååå tett. og det blir sikkert kos men tøfft med 2 så tette barn.

nå er det jo ikke sååå tett mellom dine da.

og gutten min er jo helt frisk.

jeg har altså ikke forslag på hva dere skal gjøre. ville bare fortelle om mine tanker.

Kjenn på magefølelsen.....den gir deg pekepinne....du sier kanskje du ikke klarer å ta abort....det er for sent å angre når det er gjort....du vil aldri få det samme igjen......
Det er det DU føler innerst inne som er viktig for deg! Det er DU som bestemmer!

Jeg ble gravid da minsten våres var 13 mnd, mens den eldste var litt over 3 år. Det kom og som et sjokk, da vi hadde ikke tenkt å ha flere barn, og hvertfall ikke så tett. Men ulik deg, ønsket mannen min å beholde mens jeg var mer i tvil. Vi var og fremdeles er stresset nok som det er med to smårollinger, og 100% jobb. Ingen avlastning å få da foreldrene våres bor langt unna. Men jeg fikk ikke megselv til å ta abort, for jeg vet at jeg ikke kan leve med det senere i livet. Nå er jeg snart 5 mnd på vei, og gleder meg til å bli mor igjen!

Jeg hadde nok med dårlig samvittighet fra før for å ikke kunne gi nok tid til den eldste våres, for den minste er veldig krevende. Men nå som jeg ser hvor mye glede de har av hverandre, kan jeg endelig lette litt på skuldrene. De får ikke bare kjærlighet fra oss, men også fra hverandre! Det er mye støtte å få fra søsken når vi begynner å bli gammel. Jeg kan faktisk gå og glede meg over dette svangerskapet nå. Den eldste gleder like mye over magen min nå, og koser og kysser babyen i magen hver dag. Om morgen så koser den eldste og mye med søstra si, klem og kyss hele tiden, det er bare så koselig å se :-) Så ja, ting blir veldig hektisk 2-3 år fremover, men jeg tror vi kommer til å klare oss fint og får mye glede av barna våres hver dag fremover.

Som en annen skrev ovenfor, er det nok mange som sliter med å bli gravid. Kanskje det går ikke like fort når du har lyst å få flere barn?

Dette ble litt lang, men ville bare dele mine erfaring og tanker med deg :-) Lykke til med valget!

Magefølelsen har alltid rett i slike situasjoner, har jeg erfart mange ganger.
Selv om alt kjennes håpløst nå, så ordner det seg på et vis når man først er oppe i det, og som andre sier her, etterhvert vil disse to barna ha mye glede av hverandre siden det er liten aldersforskjell.
De fleste med to tette enten de var planlagte eller ikke, sier det er mye arbeid, men etterhvert har disse to barna mye glede av hverandre gjennom lek og samvær. Det var så fint det en sier her, at selv om man som foreldre ikke rekker å vise nok kjærlighet til alle barna, så har de jo all kjærlighet fra sine søsken, altså trenger de aldri å kjenne seg alene.. Slik har i allefall jeg kjent det sammen med mine søsken.
Selv om du ikke har barnehageplass til jenta di nå, kan mye skje til neste år..
Man kan også ordne seg med annen avlastning, selv om man ikke har foreldre som kan stille opp, finnes kanskje noen andre voksne eller pålitelig ungdom, som kan hjelpe dere litt innimellom..

Lykke til med avgjørelsen!

Jeg må nesten smile og le litt her. Ikke av deg eller at du synes dette er en vanskelig beslutning - for all del ikke! Men av at du synes 16 mnd er tett for å bli gravid igjen.

Vi har en liten jente på 13 mnd og en liten jente på 1 mnd. Ergo ble de født med akkurat 12 mnd mellomrom - dvs, jeg ble gravid 3 mnd etter jeg hadde født første jenta vår. PLANLAGT.

Mange trodde vi ikke var riktig kloke, men jeg synes dette er kjempesmart. På mange måter er vi fortsatt i "modus" for småbarn, så det går litt av seg selv. Man har fortsatt hodet inne i bleieskift, nattevåk, amming m.m. Veldig greit å "bli ferdig" med denne perioden, slik at barna ville ha masse lekeglede i hverandre når de blir litt eldre.

Er det travelt, JA, det er det. Men det går også helt fint. Mye bedre enn forventet. Jeg passer på å bruke spesielt mye tid med eldstejenta når minsten sover - noe som hun gjør ganske mye siden hun er så liten - så hun ikke skal bli sjalu eller føle at hun har mistet mammaen sin.

Nå skal det også være sagt at joda, mannen min er flink til å hjelpe til når han er hjemme, men han har en arbeidssituasjon hvor han driver sitt eget og ikke har hatt anledning til å ta ut fødselspermisjon de første ukene ++ Vi har allerede vært alene hjemme 3 netter og en helg. Ikkke noe problem. Alt går dersom man vil og legger seg litt i selen. Det krever litt organisering bare.

Om du skal velge abort eller ei kan kun du svare på. Jeg ville bare fortelle deg at det går helt fint med to tette. Og faktisk er det veldig koselig! :o)

Lykke til med beslutningen!

Hei. Jeg skjønner godt at dette er tungt for dere.
Selv har jeg tvillinger som nå er 13 mnd, og jeg er 3 mnd gravid. Det betry 3 barn på under 2 år...
Abort var aldri et alternativ for oss pga livssyn, men har full forståelse for at andre tenker slik.

Dette er et nytt lite liv, en (forhåpentligvis) frisk liten baby som har begynt å vokse i magen din.
Tenk så kjekt for lille jenta di med en lillesøster, om noen år vil de ha veldig glede av hverandre.
Jenta di vil jo være omtrent 2 år når nye babyen kommer. Dere vil få noen uker sammen før hun begynner i barnehage og du får litt avlastning på den måten.

Jeg skjønner at det kan være tungt når mannen mener at du burde ta vekk barnet. Husk på at dette er et like stort sjokk for ham som for deg! Ikke sikkert at han egentlig mener det, men det virker som en 'grei' løsning akkurat nå.

Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med amathea, få en time der dere møter opp begge to. Det er viktig at han blir innvolvert og at dere begge er enige om hva dere skal velge, uansett utfall. Ellers kan dette lett bli en påkjenning for forholdet, der du anklager ham for å være ansvarlig for aborten og dine samvittighetskvaler, eller han deg for å bære frem et barn han ikke ville ha (og dermed alle økonomiske problem osv.).

Håper dere klarer å finne ut av dette!

hei


først vil eg sei at 16 mnd ikkje er så voldsomt tett synst eg....eg fekk nr 3 i juni, og då var elste 3 år og 4 mnd og gutten i midten var 1 år og 2 mnd....
så eg har 3 på 3.5 år......ca....nr 3 var ikkje planlagt,men abort var aldri noke tema...

JA da er travelt,men samtidig utrule morro....dei to elste får berre meir og meir glede av kvarandre,samtidig som dei koser med minsten....
eg har dei 2 elste litt i barnehagen,så koser me oss heime når dei er heime...
ALT går...ein må berre innstille seg på det....
som sagt over her...ta kontakt med amathea...så får de snakke med noken som har god greie på det område...
eg veit med meg sjølv at eg kunne aldri ha levd med å tatt abort....
men dette er heilt opp til dekan, og til deg....det er din kropp...

Takk for alle tanker og svar, det er koselig! :)
Vi har bestemt oss for å beholde, men er skrekkslagne begge to!
er fortsatt ikke sikker på om det er det rette, men..

gratulere så mye med valget;) er kjempeglad på deres vegne:) er vel en lettelse og endelig ha bestemt seg,så man kan begynne å bearbeide det som kommer..innstille seg menalt:)
klem

Jooooooda - dere har tatt den rette beslutningen! Gratulerer med det og lykke til. Har vært i samme situasjon selv. Varme klemmer fra meg!