BarnetMitt.com

Jeg sitter og leser litt om adhd, og føler at endel stemmer med eldste gutten min. Og så er det jo den mammafølelsen som innimellom har sagt meg at det er noe med han da, og den kommer liksom sterkere frem igjen i en del artikler jeg leser.
Men kjenner jeg er veldig usikker på om det kanskje bare er jeg som overdriver dette nå fordi jeg har lest noen artikler, kanskje noen her har noen tanker om det?

*Da han ble født hadde han ekte knute på navlesnora og måtte ut en tur før han skrek selv. Har lest nå at mangel på oksygen under fødsel kan være en medvirkende årsak, men vet jo egentlig ikke om det var det med han?

*Han har alltid vært aktiv, men ikke på en negativ måte. Stort sett blid og glad, men tåler lite motgang og kan bli helt fra seg hvis det er noe som går han imot. Raske humørsvingninger.

*Er veldig begavet, er nå 6 år gammel og veldig moden på mange områder. Kan lese og veldig flink med tall. Skrev navnet sitt første gang da han var 2 1/2 år, kunne å telle til 100 da han var 3.

*Sliter veldig med å sitte rolig på stolen og på å høre etter. Fortsetter gjerne med det han ikke har lov til lenge etter at siste advarsel er gitt og vi har blitt sinte. Må tøye grensene hver eneste gang.

*Veldig fokusert og konsentrert når han spiller dataspill eller leser blader. Alt annet han skal gjøre blir som regel halvveis og han gir opp før han er ferdig.

*Han er høylytt og masende, og ingen sperrer for hvem han snakker med eller hva han forteller. Kan gjerne stope fremmede på gata for å fortelle fullt navn og adresse. Har venner men få virkelig nære. Kan bli litt pågående. Og foretrekker ofte voksne fremfor barn.

Sikkert masse annet jeg kunne fortalt. Han er jo fremfor alt en veldig god gutt, men jeg har så alt for mange kvelder der jeg har vondt i magen fordi dagen har bestått av så alt for mye kjeft og "nå må du se på meg og høre etter for jeg prøver å si deg noe".