BarnetMitt.com

Jeg skal vel helt aerlig innroemme at jeg tror han er inne paa noe...Men tror ikke at dagmamma noedvendigvis er et bedre tilbud.

for en provoserende "gjøk", han kan da umulig vite hva han forsker på.... uff... det er slike som han som skaper unødvendige årlige rykter om barnehagene.... tenk at det finnes folk der ute, som tror på dette....

Jeg tror folk som frykter barnehagen har tilbrakt for lite tid der. Unger faller og slår seg i barnehagen, de gråter innimellom og de må rette seg etter regler. Men må de ikke det hjemme også? Er det ikke bra at unger må forholde seg til andre mennesker enn de aller nærmeste fra familien?

Kanskje er ikke hver dag i barnehage fra 07-16 det ideelle, men det finnes mange prosentløsninger mellom 0% og 100% plass.

Før jeg hadde tilvenningsdager med jenta mi, var jeg der flere dager på besøk med henne (Hadde de eldste der også, så jeg fikk lov å besøke avdelingen hun skulle gå på lenge før hun begynte.)


Jeg observerte alt som foregikk da jeg var der, og de voksne var kjempeflinke.... MEN det var mye de ikke greide å passe på hele tiden, og jeg fikk en liten følelse av utrygghet. Jeg grudde meg spesielt med tanke på at hun bare var ett år, og ikke kunne gå en gang. De andre barna var litt større, men de var fortsatt små de også. Og det var en del kaos. ( og det verste er jo at de skjerpet seg sikkert litt siden jeg var der...)

Da jeg måtte begynne på jobb, og måtte levere henne ifra meg der var jeg ikke helt avslappet nei. Det som er vanskeligst er at de ikke har kapasitet til å ta seg av de hele tiden. Husk at disse små har hatt mammaen rundt seg hele tiden, også blir de plutselig litt alene i verden... de må dele på oppmerksomheten og hjelpen med mange andre barn også. Ikke lett for de det...


Jeg hentet ettåringen min så fort jeg bare kunne da altså...og ofte avspaserte jeg, for å hente henne.

Nå når hun er litt større slapper jeg av. Nå kan hun gå, og hun kan snakke...forklare hva hun vil og hva hun føler. Det er så mye tryggere.

Jeg tror det beste er at de ikke hadde begynt i barnehage før de kunne gå/løpe og snakke skikkelig:)

Vil bare legge til at jeg har selv jobbet i tre barnehager...og mener uansett at barn har det best hjemme med mor eller far minst de to første leveårene.

jeg blir egentlig mer provosert, for ikke å si skremt, av utsagnet til vår kjære kunnskapsminister...:
- Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier om foreldre som blir hjemme og tar kontantstøtte, at de er et kunnskapshinder for sine egne unger

Ærlig talt, jeg kan da stimulere og aktivisere ungen min (1 år) bedre enn barnehagen?!? jeg sier ikke at det er feil å sende unger i barnehagen, jeg skjønner at det er viktig for at samfunnsøkonomien skal gå i hop. Men hva skal jenta mi lære i barnehagen som ikke jeg kan lære henne? Hun får mye stimuli sammen med andre unger, både på ettermiddag, i helger og om formiddagen. Jeg bruker mye tid på henne så lenge hun er våken, og hun får følge sin naturlige rytme. Hun slipper å sluses inn i et system riktig enda. Klart hun skal i barnhage, men ikke før hun er to-tre år tenker jeg.

Jeg tror vi er litt lite kritiske til dette systemet som lovprisesav "alle". Barnehage er vel og bra, men det finnes vel ikke en eneste seriøs forsker som mener at de fleste unger under tre år har det best i barnehage såvidt jeg har sett.

det som provoserer meg er at ingen kan gå ut i mediene og tale mot å sende små barn i barnehagen! det er politisk ukorekt det, for da får vi arb mødre så dårlig samvittighet.
det må kunne gå an og ha en diskusjon på om det virkelig er til barnets beste og bli sendt på institusjon i 1års-alderen!

Den eneste grunnen til at vi plasserer barna våre i barnehagen fra ett år er pga økonomien. Hadde vi hatt råd til at jeg eller pappaen gikk hjemme et år til, hadde vi gjort det. Synes det er utrolig dumt at han bruker propagandaargumentet som hovedargumentet for tidlig barnehagestart.

Vi har for øvrig bare gode erfaringer med de barnehagene vi har vært borti, og jeg har alltid tilbrakt mye tid der, særlig ved henting. Jeg er sikkert litt irriterende for de ansatte, siden jeg synes det er viktig å prate med dem og bli litt kjent med dem. Men jeg vil gjerne vite hvem det er som tar seg av barna mine hver dag. Skjønner ikke foreldre som leverer og henter som om de var på butikken. Kan da sitte i fem minutter og småprate. Synes også det er greit å bli kjent med de andre barna. Noen foreldre vet jo ikke hva de andre barna heter engang.

Synes jo denne fyren undervurderer barnehagene voldsomt og. Sønnen min er en ekstremt sosial person, og har elsket å være i barnehagen fra første stund. Han begynte da han var ett år, og jeg tror at når barnet løper jublende inn på avdelingen hver dag og koser alle, da lider han ingen nød. Verre med datteren min, som er sjenert og forsiktig. Men hun trives også veldig godt, og får utløp for ting der som hun ikke får hjemme.

Det er vel feil av meg å si dette, men jeg tror ikke alle foreldre er like flinke til å stimulere barna sine heller, og at barnehagen er stedet barna lærer ting.

Det finnes lite eller ingen seriøs forskning på barn under 3 år i barnehage, overhodet. Jeg skjønner deg, Tante Bassa, at du som virker som en oppegeående person kan ta bedre vare på barnet ditt og passe på at det blir sosialisert osv.
Men sånn er det langt i fra for alle. Jeg tror ikke vi er for lite kritiske til systemet, jeg tror vi vet for lite om det. Vi er kritiske på feil ting.

Forskjellige mennesker har også veldig ulik oppfatning av barnehagen, og det finnes forskjellige barnehager også. Jeg vil påstå at barnehagepersonalet på de fleste småbarnsavdelinger i landet kjenner gråten til alle barna, selv om de ikke kan forklare seg.

Foreldre blander også ofte sin egne behov med barnas. Jeg vil påstå at så mange som 70-85% av alle foreldre som har barn som begynner i barnehagen, forteller om barna som blomstrer opp både med motorikk, språk og pur glede over å være i barnehagen.
Som jeg nevnte over her så synes ikke jeg heller at 07-16 hver dag er den ideelle prosenten for små barn, men når man har vett nok på å ha kortere dager, så tror jeg barnehagen er til glede for minst 95%.Ta gjerne barnet ut en dag, eller la det være hos besteforeldre eller andre nære personer, for en avveksling.

Jeg har enda ikke opplevd at barn ikke har trives i barnehagen, selv om noen bruker lenger tilvenning enn andre. Trollkatt sier det så fint, når barna krabber/løper yr inn på avdelingen og koser alle, da lider det ikke.
De barna med redusert plass i barnehagen, ønsker ofte at de kunne være der mer. Det er den gjengse oppfatningen jeg sitter med når jeg ser i min barnehage, og snakker med andre barnehagefolk.

Jeg skjønner hva forfatteren av artikkelen mener, men jeg mener at den gyldne middelvei er langt bedre enn svart/hvitt!

Det er klart at en gylden middelvei er bedre enn svart hvitt. Likevel håper jeg da at de fleste foreldre er såpass utrustet at de greier å aktivisere såpass små barn selv.

Jeg er litt kritisk til systemet, og jeg tør påstå at jeg kjenner det ganske godt. Jeg er ikke mot barnehager, men jeg tror at de fleste av de minste barna har det best sammen med far/mor. Jeg tror også at den massive barnehageutbyggingen som skjer nå umulig kan tilfredsstille alle krav til utdanning og kompetanse hos de ansatte. Det er lett å si at vi skal ha full barnehagedekning, men til hvilken pris?

Jeg har opplevd at små barn ikke har trivdes i barnehage, større også for den sakens skyld. Jeg har sett små barn få søvnproblemer, spiseproblemer og separasjonsangst etter at de har begynt i barnehage. Jeg har sett barn ikke oppleve den tryggheten jeg mener barn fortjener, mobbing skjer også på den anrenaen uten at de voksne skjønner det. Spesielt ikke når barna er så små at de har problemer med å uttrykke seg verbalt. Stesønnen min gikk halv tid i barnehagenn, han trivdes, men ville helst ikke gått der mer. Nå går han på skolen, og vil helst gå på sfo i tillegg, så godt trives han på skolen! Han er helt normal både hva angår motorikk, språk og andre ferdigheter. han har venner som aldri har satt sine ben i en barnehage (det er ganske vanlig på sørlandet, hehe), og de ligger heller ikke noe tilbake i hverken det jeg her nevnte eller i evnen å tilpasse seg. Dette gjelder jo ikke så mange, men for meg gir det et lite perspektiv.

jeg skulle virkelig ønske man kunne forske på konsekvensene av å sende så små unger i barnehagen, for hva trenger man når man er 1-2 år? Trenger man virkelig stimuli hele dagen? jeg mener å ha hørt at det de fleste barn først og fremst trenger er trygghet, omsorg og foreldre/ nær familie. Men det er klart, så lenge regjeringen faktisk mener at man MÅ sende ungene i bhg, så vil det vel ikke akkurat legges voldsomt tilrette for den typen forskning.

Klart det er mange som må sende ungene dit, for det er sånn samfunnet faktisk er, men jeg er redd for at enkelte ikke greier å ta et selvstendig valg. For er det ikke slik at vi gjerne ser det vi vil se av og til?

Det er interessant å diskutere dette, en god diskusjon utvider jo som kjent horisonten dersom man ser på hva motparten mener:)

Innlegget mitt ble litt kort da det plutselig ble en del hyling her og saa glemte jeg ut hele greia :)

Men jeg har ogsaa en del erfaring fra barnehage, har jobbet i flere aar deltid i forskjellige barnehager.

Og ingen kommer noen gang til aa overbevise meg om at et barn paa 1 aar har det bedre i barnehagen enn hjemme ( hvis det er tilfelle begynner vi aa naerme oss foreldre som kanskje ikke burde hatt barn). Ei heller kommer jeg til aa overbevises om at et barn saa lite har BEHOV for barnehage ei heller den laersommen som tilbys der.

Den laerdommen kommer etterhvert og om det skulle vaere noen mnd senere saa har det faelt lite aa si.

Derimot kjenner jeg barn som aldri fant seg til rette i barnehage og har flere venner som forteller opp forandring i oppfoeselen til sine smaa naar de har begynt i barnehage, barn som plutselig blir klengete, vaakner om nettene osv. Barn som graater naar de leveres, ikke alltid det gaar over. Og selv om det gaar over saa er den graaten alikevel et tegn paa at barnet ikke oensker aa vaere der.
At det foretrekker aa vaere med mamma og pappa..... Og ja de fleste slutter aa graate etterhvert og har en OK dag i barnehagen, men det syns jeg ikke er godt nok for det kjaereste jeg har.

Me alikevel saa skjoenenr jeg at samfunnet er lagt opp til at de fleste har det slik at begge maa jobbe og at det er vanskelig aa klare det oekonomisk hvis ikke.

Og naa hyles det igjen .... :)

Queen of Kalifa og Tante Bassa - jeg forstår dere. Jeg hører hva dere sier, og jeg sier heller ikke at alle barn skal gå 100% i bhg fra fylte 1 år.
Det hender det er barn som ikke finner seg til rette, men jeg opplever i langt større grad barn som trives. At Tante Bassa har sett så mange problemer komme ut av at barn går i barnehage er ganske ukjent for meg. I styrerforum snakker vi mye om slikt, og det er noe vi vil ta tak i når det oppstår problemer.

Jeg vil også ha forskning på feltet. Synes allikevel det er snålt at dere ser så mørkt på barnehager, og har sett så mange problemer.

Vi får nok bare være uenige :)) Jeg liker dere godt begge to utfra innleggene deres, så jeg vil fortsette å være vel forlikt.

Det er det som er saa fint her, man trenger ikke vaere enige :)

Jeg syns det er litt opp og ned på hvor bra barnehager er, jeg har sett rare folk jobbe i barnehage også, som kanskje ikke skulle jobbet der, jeg skulle ønske jenta mi gikk i en barnehage hvor jeg følte at dette- dette er en kjempefin barnehage-vi kunne ikke fått en bedre, men jeg føler det ikke sånn;( jeg observerte flere ting jeg ikke syns var riktig da jeg var med henne tre tilvenningsdager! Jeg syns barna fikk lite nærhet faktisk, og at de voksne stod og snakket med hverandre altfor masse! Det var til og med en jente som ville huske, en jente på 2,5 år, men nei det fikk hun ikke lov til, nå skulle hun leke i sandkassen(hun hadde ikke husket siden de kom ut) Jeg merket også at mange av barna hang på meg fordi jeg faktisk snakket med de, gikk rundt med de! Blir bare trist av å tenke på dette! Jeg vet ihvertfall hvordan jeg ville gjort det hvis jeg jobbet i en barnehage, man må jo ta seg av barna!
En annen ting, er det vanlig at de store barna på 5,5 år får spille data spill i barnehager nå fortiden? syns dette var rart også!

Liker deg godt, jeg metaMORfose:)
Og det som er så berikende er at det er rom for uenighet, og det skaper jo kunnskap hos den enkelte av oss:)

Han mener ikke at alle som ikke velger som han tar feil. Han mener at det bør være rom for å velge annerledes. Han mener at det er feil at det ikke går an å si at ikke ALLE barn har godt av å være i barnehage fulle dager fra de er ett år.

Det at barn under tre år skulle ha det bedre i barnehagen enn hjemme sammen med foreldre er en sannhet med sterkt begrenset hold. Noen bar kommer fra veldig ressurssterke hjem, de stimuleres antagelig bedre i barnehagen, men trenger ikke være der åtte-ni timer.

Barn setter stor pris på lekekamerater, men trenger ikke være sammen med dem i åtte timer om dagen fem dager i uken. De kan f.eks være i park (men de nedbygges fordi de ikke lønner seg for kommunen).

Mange barnehager er flotte på lek, trygghet og nærhet, men dessverre er ikke alle det. Og selv med full barnehagedekning har vi veldig liten valgfrihet, vi må ta til takke med barnehagen vi får. Selv om barnet ikke får venner der, selv om de ansatte heller røyker enn å leke med barn.

Det at mange blir så sinna av det denne mannen skriver er at det priker borti et tabu ved vårt samfunn. Likestilling og samfunnsøkonomi settes over barnets beste. Det trenger ikke være sånn, og det burde hvert fall være rom for å forske på eller diskutere om hvordan samfunnet bedre kunne tilrettelegges små barn.