BarnetMitt.com

Var ikke noe problem (dessverre) for meg som 30 åring med 4 barn...så da er det iallefall ikke noe problem for en yngre ettbarnsmamma om den rette skulle dukke opp.

Anbefaler deg på det varmeste og sterkeste å være alene med gutten din leeeenge. Ikke hopp i et nytt forhold med en gang...

Hei på deg;)

Har opp til fler veninner spm har funnet lykken, selv om de hadde barn fra før av;) Tror faktisk at det er ganske vannlig nå om dagen. Å være 24 år og alene mor er da slettes ingen tragedie, så lenge du tar ansvar for barnet ditt. Faktisk så beundrer jeg alenemødre, for selv syns jeg at det er travelt med ett barn og jeg er sammen md barnefar og deler ansvaret mellom oss, og gir hverandre fri når vi trenger det. Men alenemødre har jo stort sett svært lite alenetid og er avhenig av barnevakt.
Du finner nok drømmemannen din en dag;)

Rette gutten tar deg uansett.... og han kommer når du minst aner det,let på nye steder. UTEN å virke desperat,det ser de og skygger unna....

heei.. :) selfølegelig var sikkert ikke dette drømmen din, men, en ny mann skal du være sikker på du får:) jeg var "alene gravid" i noen mnd, når jeg var tjukk og fæl fant jeg verdens herligeste mann. å vi fikk en nydelig datter som han er "pappen" til.

selfølgelig vil noen ha den selv om du har en unge " å drasse på"..:)

lykke til:)

Jeg var 19 når jeg ble alenemor. Hadde noen få kjærester, to fikk møte min datter, men de var liksom ikke så intrisert i henne, de lurte hele tiden på når hun skulle legges og om jeg kunne få barnevakt osv. Disse forholdene endte fort. Jeg var alene med min datter fra hun var baby til hun var over 2 år.
Hadde sluttet å håpe. En dag da jeg skulle på fest med bare venner gikk jeg inn i stua, der satt han på en stol og drakk nordlandspils. Han vare bare herlig, vi hadde aldri møttes før, det var bestevennen til kjæresten til min venninne. Jeg husker jeg tenkte før jeg hadde snakket med han: Hvorfor har jeg ikke truffet han før. Vi satt lenge å så på hverandre før jeg turte gå bort til han å snakke. Vi snakket sammen hele kvelden. Etter 6 mnd var vi et par, og det var ingen tvil.
Vi flyttet sammen med engang og han forguder min datter. Han er som hennes far. Han ser nesten ut som hennes bio far siden hun har arvet en del trekk fra han nå. Hun er pappajente nå ja :)

Akkurat nå sitter han på rommet og leser godnatt historie til henne om Peter Kanin. :D Hun er nå snart 5 år og vi har vært sammen i 2 år, nå planlegger vi vårt andre barn. Kanskje er jeg allerede gravid. :)

Ikke mist håpet... Hvor lenge har du vært alene og hvor gammel er din sønn?

Er foresten 23 nå, og min samboer er 25 :)

Takk jenter.. det varmer :) blir slitsomt ja, men pappan til guttungen stiller opp, så det går nok greit... blr nok absolutt ikke hoppe inn i noe nytt forhold, selv om det frister... liker ikke å være alene :(

Heldig du som har en far som stiller opp. Han som er far til min datter har ikke sett henne på 2 år nå. Og har ikke hatt henne på 3 år.

Så derfor er jeg lykkelig over og ha funnet en så herlig mann som stiller opp for oss. Og er en god far. :)

hei, jeg var 21 når jeg ble alenemor. og vi er ikke tragiske! vi er sterke kvinner som får til utrolig mye selv og det ser veldig mange ordentlige fine gutter. jeg har ihvertfall ikke hatt noe mer problemer med å finne mannfolk nå, bortsett fra festefolka da, men de vil jeg jo ikke ha heller

vet du hva, jeg klarer ikke la hver å svare deg.
Jeg var 20år da jeg fødte datteren min, min daværende kjæreste (og barnefar) ville ikke ha noe med oss å gjøre da jeg ble gravid.
Vennene mine forsvant like raskt, jeg kunne jo ikke være med ut å drikke lengre. Eneste jeg hadde igjen var mamma og 2-3venninner.
Jeg har skrevet mang et innlegg her inne om at jeg aldri kommer til å finne noen, at ingen vil ha meg pga at jeg har et barn, jeg har virkelig vært redd for å være alene resten av livet. Datteren min er nå 11mnd.
For nøyaktig 3mnd siden sto han der da, like gammel som meg, råkjekk, fantastisk snill, kan lage mat, ryddefanatiker, god inntekt, en trygg og stabil person, - og best av alt, han forguder datteren min. Han skifter bleier, leker, legger og passer. Alt en pappaen ikke gjørt.
Jeg hadde aldri trodd jeg kunne møte en som han, men nå er han her, og jeg svever på skyer om dagen. Er fremdeles ganske nytt, men fantastisk deilig. Håper virkelig dette holder:)
Lykke til HI, håper innlegget mitt oppmuntret deg:)

jeg var 17 og alenemamma, fant lykken fint og greit jeg da jeg var 19 :-) Så det er ikke noe du må bekymre deg over.. Kommer til å gå veldig bra tenker jeg :-) Ikke bruk tiden på åbekymre deg iallefall for det er det ingen grunn tilennå... Når du nmærmer deg 40 så kan jeg skjønne hvorfor en begynner å bekymre seg osv... Mange som faktisk synes det er greit og flott å få full pakke :-)

Jeg er også 24 år og blir alenemor til en prins i høst.. livet går opp og ned.. av og til tenker jeg også at jeg ikke kommer til å finne noen, mens andre ganer kan jeg knapt gå ut døren uten å bli plystret etter.. selv om det ikke er noe kjæresteemne da... blir lagt merke til uansett om en er gravid eller ikke... og som de andre sier før meg, kommer den rette så vil han ha deg sammen med din lille prins. Du er jo forandret nå når du får din lille, og kanskje han ikke ville likt den gamle deg men faller for slik du er blitt =) Og, desom en mann ikke liker at du har barn, ja da er jo ikke det den rette personen for deg heller =)

Ønsker deg en fin reise videre med din lille prins =)

Jeg er 27 år, nylig blitt alenemor for 2 stk og de har ikke samme far engang:( Jeg tror nok det blir veldig vanskelig å finne meg en ny mann. Jeg håper, men...
Jeg føler meg mislykket.. Og når jeg får se holdninger folk har her på DIB føler jeg meg faktisk bare mer mislykket.

Hei du :-)
Du bør absolutt ikke føle deg tragisk å mislykket, du hadde bare uhell i kjærligheten!
Jeg er da 25, å alenemor til 2!!!!!!!!!!!!! Å de er snart 1 år og litt over 2 år. DA kan du snakke om bagasje!
Men mangel på interesserte mannfolk er det ikke :-) Barn er absolutt ingen hindring!
:-)

Hei, jeg ble alenemor som 23 åring, jeg er nå 25. Var heldig og hadde barnevakt ca annenhver helg og da brukte jeg å ta meg en bytur/fest med venner. Tro meg, det var INGEN problem for gutter at jeg hadde et barn. Var ingen som skygget banen av den grunn og jeg har nå funnet prinsen min som jeg flyttet sammen med for noen mnd siden. Ikke noe problem i det hele tatt.

Jeg har ei venninne som tenkte akkurat som deg. "Hvem vil vel ha ei alenemor?"

Og vet du hva: Nå har hun fått seg kjæreste!

Jeg er 26 år, og mor til to barn med to ulike fedre (!!)
Trodde ingen ville ha meg jeg også, men 10 mnd etter bruddet, traff jeg en gutt på nettet, og det sa bare PANG:)) Han er et par år eldre enn meg, og har ingen barn, men er fantastisk med mine. Han er fantastisk på de fleste områder faktisk;) Gjør like mye husarbeid som meg, leker masse med barna, er alene med barna så jeg skal få litt fritid, er flink til å lage mat, god i senga, har fast jobb hvor han tjener godt, samtidig som han er kjempekjekk. Høres ut som en drøm ikke sant??:))
Nå har jeg fått igjen for å ha hatt så mye vondt. Så det kan skje deg også, når du minst venter det;) (Jeg var ihvertfall ikke på jakt)

Oi!!

Det siste innlegget her gjorde godt å lese!

Hilsen meg på 27 år med 2 barn og to forskjellige fedre;-)