Assistert befruktning
IVF står for In Vitro Fertilisering. På norsk kalles det ofte prøverørsbefruktning. Her kan dere som må ha litt hjelp av legevitenskapen for å bli gravid diskutere, men også dere som har fått barn med slik hjelp kan komme i kontakt med hverandre her.
Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:00 28.08.2008 |
|---|---|
Hei alle sammen. Jeg hører til i uke 34. Har ikke skrevet noe her før nå, da jeg denne gangen har hatt behov for å ikke skrive om det her inne. Men jeg har ett problem jeg må snakke med noen om. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Det er femte gang jeg har satt inn egg. Sist gang ble jeg gravid, men det var svangerskap utenfor livmoren. I alle forsøkene mine har jeg sykemeldt meg i to uker etter at jeg har satt inn egg. Dette fordi jeg reagerer veldig på medisinene jeg tar, og i ukene før uttak/innsetting, må jeg presse meg noe helt vanvittig gjennom arbeidsdagene. det er ikke noe igjen av meg når jeg kommer hjem. Jeg har bare blitt mer og mer sliten for hver gang jeg har gått på medisiner. Jeg er sykemeldt denne gangen ut denne uka. Men har ikke test dag før tirsdag, og om den skulle være negativ, så skal jeg fremdeles ta medisiner i to dager til og ta ny test (torsdag). Og i beste fall så er jeg gravid, og da skal jeg gå på medisiner i to måneder til. de to ukene jeg har vært hjemme snart, har jeg ikke gjort annet enn å sove og ligge rett ut på sofaen hjemme. Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold, og en icsi gutt som jeg har med mannen min. De skal jo gjerne ha en mamma når de kommer hjem fra barnehage og skole.. jeg må ta meg veldig sammen for at det skal gå bra. Når de er i seng stuper jeg selv i seng og er helt utslitt. Jeg jobber i barnehage, og jeg spør meg da, hvordan skal jeg makte å jobbe med MANGE flere unger... når jeg er ødelagt i kroppen etter ettermiddagen hjemme med mine to? Jobben har lite forståelse. Får beskjed om at jeg må tenke positivt. Jeg er en positiv person, men det er ikke så lett å smile og komme seg gjennom en arbeidsdag når kroppen er helt ødelagt. Men uansett hvor mange ganger jeg sier dette, så skjønner de det ikke. Føler at de tror jeg er en hypokonder. At jeg ikke tar ansvar. At jeg ikke gidder. At jeg lurer meg unna og tar enkle løsninger. Men det er ikke tillfelle. Jeg står på 110 % når kroppen er frisk. Men det er den ikke nå. Jeg er sykemeldt i morgen også. Men da er det en dag med mange viktige møter jeg sa før jeg gikk ut i sykemelding at jeg skulle komme selv om jeg var sykemeldt.. nettopp fordi jeg vile vise at jeg tenker positivt og at jeg håpet at jeg skulle klare det. Men nå har jeg bare lyst til å gråte over det hele. Skjønenr ikke hvordan jeg skal kunne klare å komme meg gjennom dagen på jobb i morgen. Og hvordan jeg skal klare å leegge frem ting på en skikkelig måte, og får med meg det andre sier. Men helt ærlig, så tørjeg ikke å ringe jobben og si at jeg ikke kan komme alikevell... får da en sur stemme i teleefonen. De møter meg på en dårlig måte. Selv min leder. Jeg blir kvalm bare av tanken. Tenker at jeg må koble inn bedriftshelsetjenesten.. for jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette lenger. I teillegg har jeg fått vondt i ørene, og litt feber. Verker i kroppen. Men tør ikke å si det heller.. for da er jeg redd de tenkerr.. ja her kom NOK en unnsyldning.... Jeg HATER at de klarer å gjøre meg så redd for å fortelle hvordan ting er. Jeg hater at de ikke tror meg. Og de anklager meg for at når jeg er sykemeldt blir de andre slitene... at det går utover andre ansatte (men det er jo barnehagen som har lite penger i vikarpotten, det er da ikek min feil.. og når de har midler fra trygdekontoret så klarer de ikke å få tak i vikarer.. men er det min feil???) Ble langt dette her.. vet jeg burde ringe og si at jeg ikke kommer i morgen.. men tror ikek jeg klarer. For om jeg da ikke skulle bli gravid, så orker jeg ikke å møte de negative holdningene dag ut og dag inn... Fortvilet.... vil bare grave meg ned... |
|
| Venter på Mirakel | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:06 28.08.2008 |
|---|---|
Uff, får så vondt av deg når jeg leser dette! Ikke nok med at du skal bli skuffet gang på gang, men de motarbeider deg nesten også.. Kan det være en løsning å finne et nytt sted å jobbe? På meg virker det ikke som det er noe godt miljø der, og det er jo utrolig viktig! Vil jo tro du kunne få jobb i en annen barnehage, det er jo så stor etterspørsel etter det nå.. Sender deg en stor klem! |
|
| blir jeg snart mamma? - 9 mnd | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:09 28.08.2008 |
|---|---|
Hei.. vet så godt hvordan du har det.. jeg er akkurat som deg, tenker på hva alle andre tenker, mener og føler.. Men for min del er det slutt på det nå, jeg har tenkt på alle andre i alle år, nok er nok. Denne prosessen er super tøff, masse påkjenninger som andre ikke skjønner en dritt av. Du skal tenke på deg selv, og ta vare på deg selv, ingen på jobben din som klapper deg på skuldra og sier bra!!! Jeg selv har vært mye sykemld på forsøkene, mye sure miner og følte at når jeg kom inn døra ble det stille.. fytti for noen kolleger og sjef.. Nå som jeg endelig har lykkes etter 11 år og 4 forsøk er det så vidt de gratulerer meg, og nå som jeg kom med sykemld pga for kort livmorhals og at legen er redd for tidlig fødsel og at de da ikke kan redde ungen, så smeller det fra sjefen "herregud mye greier med dere damer" det var det eneste han sa, så da gikk jeg og tenkte at det var siste gang jeg i det hele tatt i dette svangerskapet at jeg skal ofre en tanke på jobben.. GJør det samme du også, dette er ditt liv og din sjanse"!!! Lykke til.. kleem |
|
| Tullemor1 mirakel baby i magen | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:16 28.08.2008 |
|---|---|
Det er som du sier.. at det blir stille når jeg kommer inn døren. Har også hatt mye syke unger hjemme ( som jeg detaljert måtte forklare dem at min mann og jeg fakisk har byttet på å være hjemme med dem... men de var frekke stadig vekk og spurte om ikek mannen kunne være hjemme. Når jeg sa nei, han er ikke hjemme.. eller at vi deler på det, virket det som om de ikek trodde det. Jeg gjorde dette skriftlig og viste det til min leder.. helt utrolig at jeg må gjøre det...) Vet jeg ikke burde bry meg.. men jeg synes det er så forferdelig ekkelt... de misstror meg.. det hater jeg. For jeg jobber hardt om jeg kan.. jeg yter alt.. men jeg blir faktisk syk av medisinene. Ett par på jobb har sagt at det er valgfritt.. og at om jeg blir dårlig burde jeg bare slutte. Jeg burde være fornøyd med de ungene jeg har. Og de trenger en mor. Vel.. jobben gjør ikke den saken noe enklere for meg i hvert fall med sine holdninger som ikke gjør annet enn vondt for meg... |
|
| Venter på Mirakel | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:57 28.08.2008 |
|---|---|
Ikke la jobben styre livet ditt - dine valg har de ikke noe med! Og dine kolleger burde heller konsentrere seg om andre ting enn å legge seg oppi i hvor mange barn du skal få. Forstår godt hvor lei og sliten du blir midt oppi alle hormoner og bivirkninger. Men som de andre her sier - tenk på deg selv! Jobben får vente - tenkt om du eller andre plutselig hadde havnet på sykehuset og ikke vært i stand til å jobbe - da hadde arbeidsplassen nok funnet vikar og andre bemanningsløsninger. Jeg har valgt å ikke fortelle om forsøk på jobben - ikke fordi jeg ikke vil møte forståelse, men fordi det er så mange usikre momenter med det hele og folk ikke alltid evner å sette seg inn i situasjonen. Ønsker deg lykke til! |
|
| Kanskje i år? | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
11:17 28.08.2008 |
|---|---|
Hei:) Som de andre her inne skriver, synes jeg absolutt at du burde ta vare på deg selv og lytte til kroppen din når den forteller deg at du trenger ro og hvile. Ingen andre som kan fortelle deg hva du trenger! Skjønner at det med jobben er kjempetøft. At sjefen din oppfører seg på den måten er jo veldig dårlig, og kollegene dine har ikke noe med å fortelle deg hvordan du skal leve ditt liv og hvilke valg du tar! Hadde nok også vurdert å bytte jobb etterhvert, selv om det selvfølgelig også er tøft når man er i denne prosessen... Enda fler som skal innvolveres liksom... Føler du at legen din skjønner deg og at du får støtte fra han/henne? Synes du skal snakke med legen din om de problemene du har i forhold til jobben din, kanskje det er best med 100% sykemelding gjennom hele forsøket og også en stund etter test, sånn at du slipper å ha noe med jobben å gjøre i det hele tatt i denne perioden? Jeg har vært sykemeldt under begge mine forsøk. Er også av den typen som står på hele tiden for andre, men når jeg har holdt på med forsøk synes jeg kroppen min har mer enn nok å stri med, og synes da det er veldig godt å få lov å ta vare på meg selv. Har blitt flinkere til det med åra heldigvis:) Ønsker deg lykke til videre og håper det ordner seg for deg:) |
|
| pusill | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
10:57 28.08.2008 |
|---|---|
Dette med jobb og ass. befruktning er jammen ikke lett.. :-( Blir kjempelei meg når jeg leser innlegget ditt og erfaringene til de som har svart deg her. Arbeidsmiljøet kan umulig være bra der du jobber. Lederen din virker som en ufølsom dritt. Selv om andre ikke helt klarer å forstå hva forsøk innebærer av psykisk påkjenning, bivirkninger osv, så skal de kunne akseptere at slik er det. Skjønner de ikke at de bare gjør ting mye verre ved å oppføre seg slik mot deg? Argh.. blir sint på din vegne altså.. I barnehagen skal man alltid anerkjenne barnas følelser, forstå dem, sette seg inn i barnas følelsesliv og situasjoner.. DETTE GJELDER DA FOR POKKER OVENFOR KOLLEGENE OGSÅ? Sorry ropene, men blir visst litt engasjert, hehe.. Jobber selv i barnehage, skjønner du, og er livredd for å møte slike holdninger som du er utsatt for. Er redd det snakkes om meg når jeg ikke er på jobb, men ovenfor meg så er det aldri sure miner når jeg kommer med sykemelding. Og i år har jeg vært mye sykemeldt.. Har ett tips til deg: Snakk med styrer. Fortell akkurat hvordan du opplever dette. Si at du forventer forståelse. Hvis du fremdeles ikke når fram, så får du med deg verneombudet på en møte med styrer. Styreren er forpliktet til å ta vare på det psykososiale arbeidsmiljøet, ikke ødelegge det. |
|
| Nøtt | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
11:11 28.08.2008 |
|---|---|
HERREGUD !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det er det verste jeg har hørt !!! For det første fatter jeg ikke at arbeidsgiver eller kolleger kan oppføre seg slik. I dag er det nå en gang slik at en sykemelding er en sykemelding som man ikke trenger å stå til ansvar for til for jobben. Har man syke barn er det opp til mor og far hvordan de skal ordne opp i dette og jobben har ingen rett til å stille spørsmål til hvordan dette løses i heimen. Nå har jeg vært i arbeidslivet i over 20 år og har aldri hørt lignende. Har aldri hørt noen kommentert om at nå er han/hun sykemeldt igjen eller at noen utnytter systemet med å være hjemme med syke barn. Der hvor jeg jobber er det ingen som letter et øyelokk når noen er sykemeldt/hjemme med sykt barn. Har man syke barn er det ingen som stiller spørsmål om man er hjemme... det er faktisk en selvfølge!!!! Og jeg jobber faktisk i et amerikansk selskap. De gangene jeg har vært sykemeldt faller alt mitt på EN person men det har aldri vært så mye som en sur mine eller sur kommentar... men : Kom tilbake når du er frisk igjen. For det andre fatter jeg ikke at du finner deg i dette. Hadde jeg vært deg hadde jeg gått til fastlegen og fortalt om det dårlige arbeidsmiljøet og at dette blir tøft i tillegg til medisiner, barn og heim osv. osv. Jeg hadde forlenget sykemeldingen min uten så mye som å blunke og tenkt at dette er MITT LIV og at jeg ønsker dette barnet mer enn å "please" kollegene mine. Hvis de ikke viser større forståelse hadde jeg ikke lagt to pinner i kors for å "hjelpe" dem. Dette er faktisk rettigheter du har som ansatt og du er ikke dørmatte for hverken arbeidsgiver eller kollegaer. Så jeg sier bare forleng sykemeldingen din og tenk på deg selv!!! OG drit i arbeidsgiver og kolleger... og blir de sure får de bare bli sure.... og tenk at det er de som har negative holdninger og at dette kun går ut over dem selv!!! Og vær så snill og stapp den dårlige samvittigheten din en viss plass. I noen tilfeller er det en menneskerett å være egoistisk og dette er en av dem. LYKKE TIL !!! |
|
| Molla-67 | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
14:08 28.08.2008 |
|---|---|
Tusen tusen takk til alle sammen for støtte og forståelse. Og ikke minst at dere også synes dette er helt forferdelig. Det har endt opp med at jeg har gitt beskjed til min leder om at jeg kommer i morgen, men at formen er så dårlig at jeg ikke har klart å forberede meg noe, og at det er en risiko for at jeg ikke klarer å fullføre hele dagen. Jeg har også snakket med legen min og sykemelder meg en uke ekstra. Jeg skal kontakte Bedriftshelsetjensten til uka. Skal krysse av på sykemeldingen min om at jeg vil ha kontakt med de. Så vil jeg ha ett møte med de alene, for deretter ha ett møte på jobben. Har tenkt på dette flere ganger... men nå orker jeg ikke dette mer. Får bare håpe at jeg klarer å komme meg ut av sengen i morgen... nå ha rjeg sat jeg kommer , så håper ørene er bedre, at halsen er bedre, at hodepinen er borte, at jeg ikke er så sykt trøtt, at jeg ikke er følelsesmessig ustabil (no jeg er til tusen for tiden)... er bare sååå sliten... |
|
| Venter på Mirakel | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
14:27 28.08.2008 |
|---|---|
Å jeg syns så utrolig synd på deg!!! For et utrolig dårlig sted å jobbe:o(!!! De burde jo unnet deg at du nå er igang med noe av det viktigste i livet ditt og støttet deg på veien. Og styren din og avdelingslederen har nesten plikt til å støtte deg i slike situasjoner, ihvertfall moralsk. De som selv skal lære ut empati!! Jeg tror du har vært kjempeuheldig med arbeidskollegaer. Jeg jobber selv i barnehage, som avdelingsleder og vet hvor mye det krever av deg. Man må være 100 % tilstede både psykisk og fysisk, og det er man ikke i denne prosessen. I tillegg blir man konstant minnet på hva man holder på med når man jobber med barn, og man ser jo også hva man går glipp av. Og det kan gjøre kjempevondt! Glemmer aldri hva en av mine kollegaer sa: Prøve å få barn det skal du bare gjøre deler av ditt liv, jobbe kan du gjøre resten av det:o)!! Jeg syns du skal sykmelde deg hvis du føler at du trenger det nå. Samtlige av mine kollegaer, vi er 4 avdelinger, har støttet meg. og gjort det så mye lettere å takle Det høres jo helt klart ut som om kroppen din skirker etter en sykmelding, og da trenger du ikke kjeft for det men støtte, oppbakking og en god klem. Det hadde du ihvertfall fått hvis du jobbet hos meg. STÅ PÅ du har retten på din side. Trøsteklem |
|
| finetine | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
14:41 28.08.2008 |
|---|---|
Takk finetine. Moralen er ikke slik den burde være det er helt sikkert. Jeg er ped.leder, så jeg forsøker å støtte meg selv :) . For min leder gjør det ikke. Jeg opplever at ingen forstår, og siden de ikke forstår... så blir det negative holdninger og tanker. Synes det er rart at styrer ikke tar tak i det.. jeg har selv måttet sette opp møter for å ta opp problemet... forsøke å rydde i ting, og snakke om at jeg følte dte ble snakket. Dette fikk jeg bare bekreftet av styrer. Men virket ikke som om hun hadde planer om å gjøre noe med dette. Hun sa heller at jeg burde kanskje sykemelde meg mindre så det ikek ble snakk. Og at det var meg hun tenkte på.. men detat jeg var borte gikk ut over de andre. Så da ble det kanskje snakk. Så i steden for å støtte meg, få slutt på baksnakking, så ber hun meg om å ikke sykemelde meg så mye, ikke være hjemme med syke unger, for da kan de snakke på jobb??!?!? |
|
| Venter på Mirakel | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
15:13 28.08.2008 |
|---|---|
Det beste du kan gjøre er å ta det opp med alle på et felles-møte, og virkelig fortelle dem hvor tøft dette er for deg, spesiellt det at ingen på jobben støtter deg. Det er en psykisk belastning i seg selv, og man kan også bli helt "uttafor" både psykisk og fysisk av medisinene en tar, og dette er IKKE noe man kan styre selv! Jeg reagerer også på den måten at jeg blir deprimert av hormonene. Jeg har selv omtrent ikke vært borte fra jobb, men det er MIN måte å takle dette på. Har en kollega som er MYE sykemeldt pga. psyken - hun går nå til behandling. Dette er noe ALLE vet og er innforstått med, og noe ALLE så vidt meg bekjent aksepterer, det blir ikke snakka noe om. Jeg har selv vært i en uheldig arb.situasjon for en del år siden - ble trakassert på jobben. Ble til slutt så nedbrutt at jeg ikke sov og grudde til å gå på jobb. Når jeg kom over et notat skrevet negativt om meg og min avd. jeg hadde ansvaret for som var levert ledelsen UTEN kopi til meg rant virkelig begeret over, min enhetsleder skjønte hun hadde "driti på draget" så jeg fikk tilbud om permisjon med lønn siste 2 mnd. av min oppsigelsestid (hadde da heldigvis fått meg en annen jobb). Håper det ordner seg for deg, hvis ikke: kom deg vekk fra den arbeidsplassen. Den lederen din eier jo virkelig ikke ryggrad men lar seg tydeligvis diktere av flertallet. |
|
| Håper på søsken til Edvart | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
17:57 28.08.2008 |
|---|---|
Hei Jeg blir rørt av deg når du skriver hvordan du har det. Jeg jobber som sykepleier, har satt inn egg og blitt gravid. Jeg kan kjenne meg igjen i deg, kroppen min er sliten de siste dagene har jeg ligget på sofaen fra orgen til ettermiddage når min eldste sønn kommer hjem. Jeg har ingen problemer med min arbeidsgiver og det burde ikke du heller hatt. Du må virkelig gå til din fastlege og få en sykemeldig, og evt få han til å forklare din arbeidsgiver hvordan du har det. Kanskje de da forstår deg! Men skal jeg være helt erlig med deg så hørtes det ut til å være et stort press på jobben, ja både psykisk og fysisk. Alternativet er jo å søke en ny stilling, men klart det ikke altid er det beste hvis det går ann å løse problemet der du er. Mitt råd er at du skal ta hensyn til deg selv og din familie. En sykemelding til du føler deg sterk nok er nok det beste for deg:) Lykke til videre:) |
|
| siameser | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
20:30 28.08.2008 |
|---|---|
Jeg blir så sinna på dine vegne. Slik oppførsel fra en styrer er rett og slett ikke lov! Det er egentlig ingen som har noe med hvorfor du evt er bort fra jobb, og blir det snakk( pga av smålighet spør du meg) er det hennes oppgave å stoppe det. Hun kan faktisk kreve det av alle. Arbeidsmiljø og baksnakking er også hennes oppgave å gjøre noe med, ikke noe hun bare feigt står og ser på. Kan hende at styreren egentlig er den som er mest dømmende her, kanskje du egentlig har støtte i en del av de andre men at de ikke tør å si noe. Vet at det er den del styrere der ute som absolutt ikke burde jobbet som ledere! Uff håper virkelig at det ordner seg for deg, tenk på deg selv og familien først og fremst og la de andre fare. Jeg hadde nok også sykmeldt meg til jeg var sterk nok til å gå på jobb og møte styreren min. Ikke tank på hva hun sier at du må, gjør det du føler er riktig. Lykke til! klem |
|
| finetine | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
22:00 28.08.2008 |
|---|---|
Igjen... TUSEN TAKK for all støtte og oppmuntrende orda fra dere alle flotte damer. Dere her inne og mannen min er i grunn de eneste i livet mitt som virkelig forstår hva det hele går ut på. Det er ingen, ingen som skjønner hva dette gjør med kroppen min.. flere som forsøker å forstå, men de skjønner det ikke. Det er litt slitsomt. Normalt så klarer jeg veldig fint å si i fra om det er noe jeg er missfornøy med, ellerom det er noe jeg mener er galt. Men det er akuratt når jeg går på medisinene at det ikek er så lett å si i fra om noe.. for da er jeg så sårbar. Er jo i de dype daler og på de høye fjell rett som det er . Og turen opp og ned går svimlende fort. Hjertet mitt klarer ikke problemer nå.. er sliten nok som det er. Sier de bø il meg på jobb, ja så dette rjeg vel sammen da.. men det er bare når jeg går på medisiner.. vel, må jo innrømme at jeg mellom medisinene også har vært plaget av at jeg føler jeg får blikk.. som de forsøker å skjule.. eller at det blir litt stille den første uke eller mer når jeg komemr på jobb etter sykemeld... Vanskelig. Men blir nå sykemeldt en uke til.. men drar på jobb i morgen, så får vi bare se hvordan det går utover i møtene... TUSEN TUSEN takk for alle svar.. det er så godt med noen som FORSTÅR! Stor klem til dere alle :D |
|
| Venter på Mirakel | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
22:02 28.08.2008 |
|---|---|
Heia der! Synes virkelig synd på deg! En ting er den fysiske og psykiske påkjenningene vi går igjennom med alle disse forsøkene om ikke det skal være folk rundt som syker oss ned..... Høres ut som om ikke de har noen forståelse for hva du går igjennom. Jeg har det helt motsatt. Sjefen min har vårt igjennom tre forsøk, og hun ene som jeg jobber tett med, har et vennepar som har vært i samme situasjon. Jeg var borte i 3 uker ved mitt forrige forsøk pga bivirkninger. Da fikk jeg tilogmed blomster. Denne gangen har jeg kort regime så det går veldig mye bedre. Jeg har ordnet meg sykmelding for neste uke da jeg har uttak og innsett. full forståelse for det har de. Du må bare prøve og komme deg igjennom dette. Synes det høres bra ut å snakke med bedriftshelsetjenesten, håper de kan hjelpe deg. Vær hjemme og ta vare på deg selv og familien din og drit i de derre kjerringene på jobb, det kunne like så vårt dem selv som hadde havnet i denne situasjonen. Det må da gå ann og vise empati og innlevelse selv om man ikke helt vet hvordan andre har det. Jeg tanker man trenger ikke å ha hatt kreft selv for å være en god kreftsykepleier..... Masse lykke til i dagenbe og ukene fremover! Klemmer |
|
| Kine71 | |
Sv: Bivirkninger og jobben... føler arbeidsgiver ikke tror meg, ikke har tillitt til meg, at jeg bare finner opp noe og ikke er i stand til å presse meg. (langt) |
07:35 29.08.2008 |
|---|---|
Dette høres helt sykt ut. Stakkars deg! Jeg fikk tårer i øynene når jeg leste hvordan det var på din jobb. Dette er jo totalt uprofesjonelt gjort av dine kollegaer å oppføre seg på det viset - og ikke minst av din sjef. Jeg støtter de andre her inne i anbefalingene de har gitt deg. Håper du får støtte fra Bedriftshelsetjenesten og at de kan hjelpe deg! Jeg vet nok ikke hvor godt jeg har det på jobb. Jeg jobber på en psykiatrisk poliklinikk og der har alle kollegaer stor forståelse for at jeg er hjemme og ikke orker jobben. Mange av dem kjenner til par som har vært gjennom dette og mange var ærlige før jeg begynte med 2. forsøk at dette er en veldig tøff prosess, noe jeg allerede var klar over siden jeg hadde vært gjennom 1 forsøk før jeg sa til alle på jobb om prøverørsforsøket. Jeg har denne gangen vært sykemeldt siden jeg begynte på spray - og jeg hadde nok ikke orket å jobbe så veldig lenge hvis jeg hadde valgt å jobbe under sprayperioden. Jeg har hatt veldig mye vondt i hodet og vært mye trøtt og slapp - og med den hektiske jobben jeg har (som sekretær) så hadde det aldri gått lenge å jobbet. Det er jeg rimelig sikker på. Kan ikke sitte lenge foran pcen før hodet verker. Lykke tli med forsøket og håper at du får den hjelp du trenger ift jobben! Stor klem |
|
| Prøveren på nr 2 | |
