BarnetMitt.com

Saken er sånn: Jeg har en sønn med ADHD, og noen søskenbarn med samme diagnosen. Vet ingen på min sønns fars side som har diagnosen, selv om jeg tror faren har det.

Det som er saken med meg selv, er at jeg fikk dette spørsmålet av psykologen på BUP for bare noen uker siden.

Og så har jeg begynt å tenke.....

Det jeg ser, er at jeg sliter når det blir for mange ting å holde styr på. Da går jeg lenge og bare surrer, før jeg får gjort det. Egentlig er det ikke så mange ting, heller. Jeg er hjemmeværende pga sønnen med ADHD(som jo er krevende i seg selv), det er så mange møter og så mye å organisere og passe på rundt han. Og så har jeg ei yngre jente, som går på skolen. Og det er det.

Hvorfor føler jeg at jeg ikke klarer å ha oversikten, og hvorfor har jeg så stort "kontrollbehov" men som jeg ikke klarer å ha kontroll på, om dere forstår. Føler ofte at jeg skulle hatt en sekretær som holdt orden i ting for meg. Og så klarer jeg bare å holde på med/tenke skikkelig på en ting om gangen. Har jeg mange oppgaver som venter, så blir jeg stresset og gjør ingenting, eller lar bare være å gjøre det jeg ikke liker. Og så har jeg stor tendens til å, når jeg f eks rydder, hoppe fra det ene til det andre, uten å gjøre noe helt ferdig. Jeg tar f eks noe inn på badet(som hører til der), når jeg rydder i stua, så glemmer jeg stua, helt til jeg har ryddet litt på badet og finner kanskje noe som skal på kjøkkenet. Så begynner jeg der, fordi der ligger noe som må ryddes. Og dette gjør jo at alt er halvgjort alle steder.

Jeg har alltid gjort ting fort(lekser på skolen osv), og jeg lærer best ved å lytte og å se. Og har gode karakterer. Å lese har liksom aldri hengt fast i min hjerne, når det kommer til fag.

Det verste jeg kan tenke meg er vanlig 9-4 jobb, og jeg liker best at det er virkelig variert.

Og jeg har enda ikke peiling på hva jeg skal bli når jeg blir "voksen"(er midt i 30-åra). Jeg har gått på 4 helt ulike retninger ang utdannelse. Og har bare 1 helt ferdig(autorisert)......

Jeg har alltid vært slavisk opptatt av rutiner og forutsigbarhet. Har reagert negativt, dersom nye ting kommer brått på. Er impulsiv bare dersom jeg får tenkt meg om, liksom...... Men de siste årene har jeg ikke engang klart å følge mine egne rutiner, mye pga at sønnen min krever mine tanker og handlinger. Husvask har ikke foregått her på sikkert 4-5 uker nå.

Og holder jeg på med noe veldig interessant, så stopper jeg ikke å jobbe, glemmer å spise, og glemmer klokka. Dette er stort sett aktiviteter med mye fysisk utfoldelse, som oppussing og snekring osv.

Jeg vet at jeg ikke er hyper, men kan dette være ADD? Eller kan det være resultatet av mange års slit med min sønn? Eller hva?

Den psykologen satte virkelig igang tankene mine, selv om jeg har hørt om slike tilfeller før; at foreldre ofte finner sin egen diagnose "gjennom" barna.