BarnetMitt.com

Hei, kjæresten min har en gutt som fyller åtte om et par mnd. Vi har han annenhver fre (tors) -mandag og ellers litt ekstra + mange ferier. Han vil helst ikke legge seg om kvelden, men gjør det uten hyl og skik. Til gjengjeld roper han ut fra rommet, gjerne i en time eller to etter at han har lagt seg. Det er ikke for noe spesielt. Han bare finner på et eller annet der og da? "Hvorfor bruker du vannkokeren?", "Hvorfor åpner du døren til verandaen?" ol. (Han sover med lyset på og døra halvveis oppe).Ofte våkner han midt på natta. Opptil flere ganger. Roper på pappa eller kommer inn på rommet vårt. Han er ikke redd, oppskaket el., proklamerer bare høyt og tydelig at "nå gidder jeg ikke sove mer", "jeg gidder ikke prøve å sove", "det er kjedelig", "det er for varmt", "for kaldt", "jeg har snørr i nesa" etc. Lista er uendelig. Far synes jeg overdramatiserer det hele (han synes generelt jeg er litt for streng til tider -og er selv ikke alltid så nøye på grenser. Han vil helst at det bare skal skje gøyale ting for gutten, det er ikke så nøye med de voksne om de kjeder livet av seg eller har tid til hverandre). Jeg har kjent gutten siden han var snaue året, og han har ikke hatt slike "soveproblemer" siden, tja, da han var rundt 3-4 år tror jeg var sist. Jeg synes han gjør seg selv og gutten en kraftig bjørnetjeneste fordi han går og legger seg i senga til gutten og blir der hele natta (gutten sover, far er våken).
Så kommer vel egentlig sakens kjerne.. Huh..takk til deg som orker å lese. Jeg er gravid og har termin om noen uker. Far er totalt uinteressert i dette barnet (hans nr 2, min første). Han har ikke tatt på/sett på magen en eneste gangn i løpet av svangerskapet. Graviditeten var ikke planlagt og vi har slitt med samlivet vårt i lang tid (går til fam. vern kont. sammen) noe som ikke gjør ting lettere. Vi er fremdeles enige om at vi elsker hverandre og vil ha det til å fungere, men grunnet mange dumme ting begge har gjort så kommer det til å ta tid å få ting på fote igjen. Vi flyttet til ny bolig for ikke så lenge siden, så for gutten er dette naturligvis nytt sted å venne seg til (men vi har flyttet flere ganger før uten at det har hatt noen innvirkning), i tillegg til at han får enda en bror (han har en liten halvbror (1 år) og to stebrødre fra før av, som kom inn i livet hans for drøye to år siden). Han er ikke veldig interessert i graviditeten, så jeg maser ikke på ham, men lar han selv prate om det når han vil. Og når han først gjør det er han veldig opptatt av babyen og han gleder seg til den kommer. Min bekymring er da hans nattlige runder. Når babyen kommer så er det ikke så greit om han skal ligge og rope eller komme pratende inn på rommet vårt til alle mulige rare tider på natta. Jeg vet jo ikke hvordan den lille kommer til å sove, men det er jo viktig at han får ro og etterhvert gode søvnrutiner. Samtidig vil jeg ikke kjefte på storebror slik at jeg risikerer at han får et slags "hat"forhold til lillebroren sin. Nå er det ikke mange uker igjen, og vi skal ha ham hos oss 2-3 helger til før babyen kommer. Hvordan skal vi "lære" ham til å sove i sengen sin hele natten, og evt. klare å aktivisere seg selv om han våkner veldig tidlig. Hvordan skal jeg gå fram og hva skal jeg kunne si uten at far føler seg angrepet eller sønnen blir sur? Disse nattlige eskapadene skjer hver eneste helg/ferie vi har ham og både far og jeg går rundt som smågretne søvn-zoombier hver gang vi har hatt ham hos oss....
Trenger sårt tips og råd, da jeg synes det finnes lite materiale om dette i bøker, på nettet etc. Det omhandler stort sett kun barn under tre år.
Det skal forresten sies at gutten har det veldig bra hos oss, og han er stort sett alltid fornøyd på dagtid.