BarnetMitt.com

Bli gravid, så venter du til du nærmer deg 3.trimester, og deretter vil nok jordmor/lege spørre deg om tanker rundt forrige og forestående fødsel.
Jordmor vil antagelig jobbe hardt for å overbevise deg om at det nok går mye lettere ved fødsel nr. 2, en lege vil nok si det samme. Men dette er noe ingen kan vite sikkert uansett. Ingen fødsel er lik.
Du bør selv kjenne etter hvordan du har det utover i sv.skapet, og dersom redselen og angsten sitter i, så tenk nøye gjennom hvordan du vil argumentere for ditt valg mtp keisersnitt. Informer om at du vet at vaginal fødsel er i utganspunktet det beste for både mor og barn, men at skremselen fra forrige gjør at du ikke tør å prøve, og derfor ønsker planlagt sectio. Jo nærmere fødsel du gjør dette - gjerne på samtale/journalskriving med sykehuset, jo "lettere" er det. De vil nok prøve å overtale deg til å forsøke, så dersom du synes det er vanskelig å snakke om det uten feks å bli sint eller såret, ha med deg et skriv som reflekterer dine tanker og meninger, og hvor du nevner at du forstår at det evt i din situasjon ikke er et rent medisinsk grunnlag, men at den mentale påkjenningen for deg allerede er såpass stor at du ønsker operasjonen.
Vet ikke om du endte opp med sectio sist, men du bør vite at det virkelig ikke er en lett operasjon for kroppen, du får også en fysisk begrensning med aktivitet de første ukene, og skal ikke løfte mer enn vekten av din nyfødte. Siden du også har et barn fra før kan det kanskje komme situasjoner med eldstemann hvor dét blir vanskelig.
Ellers er jo jordmødre og leger forskjellige som bare det, så prosessen din for å få gjennom ditt ønske finnes det ingen fasit på. Du må være forberedt og gjennomtenkt.
Lykke til.

Kjære deg.
Jeg har 1 barn, og hun ble født ved keisersnitt.
Forde JEG ba om det, forde jeg var redd for å føde.

Jeg har svært lav smerteterskel, og mister all fornuft og sammarbeidsevne når jeg har smerter.

Jeg ba om en samtale med jordmor på fødeavdelingen når jeg var omlag 7-8 mnd på veg.
Hun sa at når jeg reagerte slik på smerte, var kaisersnitt trolig en bra løsning, da de er AVHENGIG av sammarbeid fra den fødende.
Det kan ikke jeg gi dem, forde jeg plir aldeles panisk i smerte situasjoner. Tro meg, jeg VET hva smerte er.

Jordmoren prøvde ikke å overtale meg til oe som helst, men hun sa hun turte ikke ha annsvar for meg, dersom jeg var slik under en fødsel.

Dermed ble jeg sent inn ti sjefslegen ved føden, og fikk plukke ut en dato for keisersnittet omlag 14 dager før termin.
Fikk lovnad om at dersom fødsel starter før, blir det oxo KS.

Gikk så utrolig fint.

gå til keisersnitt- debatten du , der er mange som kan gi trøst og råd