BarnetMitt.com

Hei,

Gutten min på 2 år hadde en kort periode hvor han ikke ville legge seg uten at vi satt inne på rommet hans en stund. Før dette var han en drøm å legge.

Etter 3-4 dager fant jeg ut at dette gikk ikke. Da la vi han, sang for han og gikk ut av romemt slik vi alltid har gjort tidligere. Han begynte selvfølgelig å hyle (han sover fremdeles i sprinkelseng, og blir dermed værende i senga) Etter 3-4 minutter gikk en av oss inn til han igjen og sa at nå var det natta og han måtte sove. Han fikk også en sang til første gangen. I tillegg passet vi på å være litt høylytte utenfor romemt hans, slik at han hørte at mamma og pappa var i nærheten.Første kvelden holdt vi på slik i 20-30 minutter. Andre kvelden tok det 10 minutter og siste kvelden roet han seg da jeg hadde vært inne kun en gang. Etter det har det igjen vært en drøm å legge han :0)

Det er selvfølgelig ikke noe moro å høre sønnen min gråte fra barneværelse, men jeg vet jo at det ikke er fordi han har vondt eller noe. Han er kjempetrøtt, og gråter bare fordi han vil ha selskap, men hvis man begynenr eed det så vil man bare gjøre seg selv en bjørnetjeneste.

Kanskje tar det en uke før sønnen din forstår at mamma ikke kan sitte på sengekanten når han legger seg, men etter min mening så må man ta tak i slike utfordringer før det blir et skikkelig problem..

Jeg vet mange er i mot slike "gråtekurer" - og det er helt greit. Dette fungerer for neon men ikke alle. Uansett så anbefaler jeg å prøve.

Du kan jo også starte med å si at "mamma sitter utenfor rommet ditt" og da faktisk sitte utenfor døra et par kvelder inntil det ikke er nødvendig lenger.

Lykke til.

Jeg vet at det kan være vanskelig, men dette er å lage ris til egen rompe. Jeg håper du finner en metode som funker for dere begge. Jeg antar at det beste vil være å følge ham konsekvent opp i sengen igjen, og så gå ut av rommet uten å snakke noe videre til ham. Hver gang.

Jeg har et annet tips enn gråtemetode og det er myk avvenning. Hvis han er vant til at du sitter på sengekanten, sett deg heller på en stol ved siden av. Kanskje han protesterer først, men da gir du ham valget; at mamma sitter på stol eller mamma går ut av rommet. Mest sannsynlig velger han at du sitter på stolen. Muligens gråter han litt, men er jo ingen gråtekur siden du faktisk er tilstede. Så blir du sittende på stolen til han sovner. Når han aksepterer at du sitter på stol, er tiden inne for å flytte stolen lenger og lenger unna. Protesterer han, minner du han på valget, at du går ut av rommet eller sitter på stol. Etter noen dager eller uker er stolen og du ute av rommet. Hvis dette fungerer for dere :)

Hvis jeg legger minien bruker han utrolig laaaang tid på å sovne. Han vil at jeg skal sitte med han. Og det ender alltid med at jeg blir irritert og sur på han. Så her i huset legger faren han når han er hjemme. Minien vil helst at jeg skal legge han, men jeg tar meg heller av søsteren.

Har ikke noen gode råd, det som funker best er vel å få la de ligge å skrike litt, Men jeg hadde ikke klart det.