Ny her på BarnetMitt?
Det er gratis å melde seg inn
Velkommen! Registrer deg her
Forum

Skravlesiden

Skrev dette i går, legger det inn her også!
07:46 18.07.2008
Med håp om at vi Bammere er mer medmennesker enn dommere over hverandres liv!

"Kanskje vi bare må konkludere med at vi alle er forskjellige, og har ulike barn? Det er ingen fasit på det å ha barn, ikke en gang en liten instruksjonsbok.

I steden for å eie vår egen sannhet så må vi støtte hverandre, kanskje anerkjenne følelsen og prøve å bygge hverandre opp i steden for å rakke ned på hverandre.

Jeg er fostermamma til 2, og jeg vet at det ikke er lett. Vi reagerer veldig ulikt på ulike ting. Jeg flyr i taket av noe småtteri, mens mannen min tar det på strak arm. Han feiger ut der jeg holder stand. Vi er forskjellige.
Kanskje sier vi ting i kampens hete, enten her på forumet eller andre steder som vi føler der og da, men som vi ikke egentlig mener? Er vi dårlige mennesker for det?

Ingen av oss er perfekte, det er i alle fall helt sikkert. Uansett hvor mange barn man har, så er man ikke perfekt. Uansett om barna våre har diagnoser eller ikke - det er slitsomt og vi takler alle slitenhet på ulike måter.

Å håndtere ting på ulikt vis, viser ikke at man elsker barna sine mer eller mindre. Å elske barna sine, eller mannen sin, betyr ikke at man ikke blir sint på dem? Det er en trygghet i å kunne bli sint også, da vet jo barna (og mannen) at man er seg selv, og det er en slags trygghet i å kunne reagere. Men selvsagt også jevne det ut ved å vise at man også er glad, og fortelle dem at man elsker dem.

Bli litt mindre bedreviter og supermamma, og bli litt mer medmenneske. Ingen er tjent med å være selvrettferdig og slem.

Min fostersønn, som er min gutt, var ca 8 da han en dag krøp inntil meg der jeg satt og bar meg over en dings jeg ikke fikk til å virke "Mor, du og far er det aller beste jeg har. Ingen har elsket meg før."
Det er ganske sterkt sagt fra et barn. Et såkalt vanskelig barn, må vite, men han har så mye forsømmelse i bagasjen at da han sa det så begynte jeg vireklig å reflektere.

Vi er barnas barndom, og vi er deres foresatte. Vi er det beste de har. På godt og vondt. Så lær dem å være medmennesker ved å være et selv."
LilleHjelper
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
07:47 18.07.2008
Og så tenker jeg at kanskje vi må begynne å være gode mennesker, medmennesker, før vi i det hele tatt kan snakke om å være en god mor?
LilleHjelper
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
07:51 18.07.2008
Godt skrevet!

Er enig med deg og tenker det maa ha vaert en ganske foelelsesladet opplevelse da guttungen din sa det han sa.

Men at alle er like gode foreldre , det tror jeg ikke . Men heller ikke at det er min oppgave aa bedoemme hvem som er det ;)
Onemorepls,The queen of Kalifa
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
08:48 18.07.2008
Veldig fint skrevet.

Setter gledelig min signatur under også.

Strerke ord fra gutten din, glad han har noen i livet sitt nå som tydelig elsker han:0)
Thia
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
11:25 18.07.2008
Jeg VET at ikke alle er like gode foreldre. både som styrer i barnehage og som fostermamma.
Men grunnen til at jeg skrev var nettopp det du skriver, at på DIB er det veldig mange som stiller seg til doms over andre når de tydelig er frustrert og kunne trengt et medmenneske og litt forståelse, i steden for å måtte forsvare seg.

Hyggelig at dere ser på gutten som min (det hang jeg meg opp i da :))) ) og ja, det var veldig følelsesladet.
LilleHjelper
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
11:48 18.07.2008
Må si meg enig.
Syns det er skremmende at foreldre får seg til å dømme fremmede mennesker etter hva de skriver på nett.
Håper virkelig for barnas del at de har en mer åpen holdning,og mer medfølelse i "det virkelige" liv,og at de ikke fører slike sneversynte holdninger videre til barna.

Alle er forskjellige,tørr påstå at alle foreldre har det tøft i perioderog alle takler dette forskjellig. Uten at noen er dårligere foreldre enn andre.
(Selvfølgelig så lenge det ikke inneholder psykisk eller fysisk mishandlig)
*Stella*
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
12:11 18.07.2008
Jeg tenker at hvis man først og fremst er mor og har lagt sine andre roller på hylla så blir livet i hovedsak knyttet opp mot den rollen. Klart at man forsvarer den med nebb og klør! Og det man gjør/ikke gjør forsvarer man for hva er man om man ikke klarer rollen sin perfekt? Etterhvert skjønner man at ingen er perfekte og at dette er et urealistisk mål å strebe mot. "Perfekt" endres til å bli et argument og blir brukt nedsettende om andre.

Hvis man derimot har flere ben å stå på og ikke er så redd for å mislykkes, men har en indre trygghet så tør man også mer og vet at det meste er godt nok og at det skal mye til for at barnet tar skade. Det er også noe man lærer ettersom man får mer erfaring (som ikke nødvendigvis har med alder å gjøre) og skjønner at ikke bare en ting er rett.

Mange på dib er nok hormonelle, setter derfor ting veldig på spissen og tar ting personlig i stedet for å skjønne at ting kan ses på fra flere vinkler.

Dessuten tror jeg mye at den negativiteten der skyldes at dib er stort og i mengden er det enklere å være ekkel enn når man føler tilhøringhet og blir sett (les: får hyggelige svar).



Nydelig han gutten din er! Det må være den største anerkjennelsen dere kunne få på at dere mestrer å være foreldre!
blond
Sv: Skrev dette i går, legger det inn her også!
15:21 18.07.2008
Skriver under på denne...(fikk tårer i øynene da jeg leste dette)
h@ppy med prins og prinsesse:)
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg. Klikk her for å logge inn eller bli medlem
Google 
 
BarnetMitt.com    Web

(Fyll inn mottakers e-post adresse og klikk send. Du kommer tilbake til denne siden etterpå)