BarnetMitt.com

han er 25 mnd, ikke 22mnd forresten

Anbefaler deg å google "språkutvikling barnehage". Finner bl.a dette: http://www.utdanningsforbundet.no/UdfTemplates/Page____29285.aspx

Ingen sammenheng der nei som gjelder alle barn. Jeg var veldig tidlig ute med språket og gikk aldri i barnehage. Lillegutten min begynte å beherske mye av språket før han begynte i bhg. da han var 21 mnd, og det eksploderte da han begynte der og særlig etter han ble 2 år.
Fellesnevneren her er at både mamma og jeg har alltid snakket med ungene om absolutt alt vi har gjort, og lest og sunget masse, forklart dem ting osv. allerede fra de var babyer.
En nabogutt som er like gammel som min begynte i bhg. da han var 10 mnd, men han snakker fortsatt ikke tydelig enda han er 2,5 år nå. Min er helt ferdig utviklet når det gjelder språket.

Mine to har vært like flinke til å snakke, begge var tidlig ute med lange setninger og gjorde seg godt forstått fra de var ca 18 mnd. Eldste begynte i barnehage når hun var 16 mnd, minste var 2 år.

Det er nok ikke din feil, plutselig kommer det til å løsne. Barn er forskjellige. :o)

Min gut er snart 3 år og har ikkje gått i barnehage enndå, men me har gått i åpenbarnehage ca. 3 gonger i veka der eg er med. Pluss at me er som regel ute kvar dag og leiker på leikeplassen, ikkje så ofte me treffer unger ute. Me har snakka mykje med han, pluss leser fast kvar kveld og han har vert veldig tidleg med språket. Han snakker som ein foss : )
Eg har faktisk inntrykk av at dei som går i barnehagen ofte ligger etter med språket, men det kan vera eg tar feil. Har lest at forskning viser at lesing sammen med barnet har stor betydning for språkutviklingen. Så kanskje du kunne klart å få inn ein fast lesepause. Ellers seier dei vel at når barnet har lært ein viss anntall ord så plutseleg løsner det og dei snakker masse. Så eg hadde ikkje bekymra meg for det. Ungane er veldig ulike, nokre går tidlig andre seint.

Forresten ser eg og at guten vår tar opp ord og setninger frå Barnetv eller DVD, høyrer ofte han gjenntar kva dei seier. Så dei lærer overalt.

Iallefall ikke min gutt. Han har vært veldig tidlig med språket. Han har vært hjemme med meg siden han ble født. Er 2 år og 3 mnd nå. Før 2 års dagen kunne han synge diverse sanger som "bjørnen sover" og "bæ bæ lille lam" selv klart og tydelig. Nå snakker han som bare det og har klart å si R i 1-2 måneder

Vesla her er hjemme med meg på dagtid enda, og hun er kjempeflink å snakke, lange setninger.
Hun er 2 år og 3 måneder.
Men hun har 2 eldre søsken, og vi er veldig flinke å prate med henne.

Det er ikke din feil om han er litt sent ute, men bare det at han kan si litt og forstår når han blir snakket til er jo positivt. Noen trenger bare litt tid på seg før de begynner å prate, noen kan det så godt inni seg, men vil ikke si det høyt gjerne. Så barn er ikke tregere å prate om de ikke går i barnehage.

En dag snart så kommer det nok fossende ut :-)

Jeg tror det har en sammenheng. Min tulle har desverre ikke fått barnehageplass før august. De venninne som har barnehageplass og har hatt det en stund har myyyyyye språk enn tulla. Får håpe det løsner i August. Jeg er hjemme med begge jentene men vært i åpen barnehage 4 dager i uka siden minsten var 4 uker. Men der er ungene også så små. Gleder meg til hun får leke og more seg i barnehagen =0)

Sønnen min begynte ikke i bhg før han var nesten 2 år. Men han hadde veldig bra språk før han begynte i bhg. Fikk høre fra personalet i bhg. Men det er fordi jeg var veldig flink til å prate med han, og han lærte veldig fort.

Gutten vår har akkurat fylt 2 år, går hos dagmamma og skal gå der ett år til. Han prater som en foss og kan sette sammen setninger på 6-7 ord, så han er flink for alderen. Tror det er veldig individuelt.

Ikke min erfaring at ikke barnehagebarn = tregt språk.
Har vært hjemme med mi siden hun ble født i september 2005 , og hun prater og prater og prater.....
Vi skjønner omtrent alt , mye er rent , og i tillegg må vi voksne passe på hva vi sier. Hun snapper opp det meste.

Hun skal begynne i en natur - og gårdsbarnehage om halvannen uke, ( hjeelp...) , og det blir spennende å høre hva de sier der ettersom tiden går.

Det er store forskjeller på hvor tidlig barn utvikler språket sitt.

Må bare legge til at vesla elsker bøker og at vi synger for og med henne.
Det har hun gjort siden hun var ganske så liten.
Vi har også vært i Åpen barnehage ca 2 dager i uken sammen.

Synes det er utrolig moro å observere henne i lek. For en fantasi .
( Synes ikke det var veldig moro at hun kastet popcorn utover nystøvsuget stuegulv , men hun måtte jo mate elefanten måtte jeg skjønne.... :o) )

Jeg tror dette er veldig individuellt. Begge mine har snakket rent da de var 1 år omtrent, eldste begynte i barnehagen da han var 1 år, lillemor begynte 50% da hun var 9 mnd, men så snakker vi mye med ungene hjemme, hadde bare ungen å snakke med da eldste var liten, så da gjorde jeg det, har i tillegg lest og sunget mye særlig for eldste.

jeg tror ikke jenten min har lært seg å prate tidlig pga barnehagen. hun begynte da hun var 15 mnd og da kunne hun allerede sette sammen to og to ord osv.. da hadde hun vært hjemme med meg. hadde vært en del med andre barn men de var jo på samme alder og kunne prate mye mindre enn henne...

nå er hun 2 år og 2 mnd og har pratet reint siden hun var en 20 mnd eller noe.

så lenge dere prater godt norsk selv, og ikke prater for gebrokkent ol så lærer han det nok like fort hjemme som i barnehagen.;)

neida ikke bekymre deg du.De må knekke koden selv. sønnen min begynte plutselig å prate masse i 2 årsalderen. snedig altså,men det er noe med den koden. min sønn går bare hjemme med meg :)

Jeg tror også det blir feil å si at "grunnen til at min barn snakker bra er fordi vi er veldig flinke til å snakke med han/henne".

Dere vet jo ikke hvordan han hadde vært om dere hadde snakket "litt mindre" med han eller henne.. Jeg er også veldig flink til å snakke med sønnen min, snakker med han om alt vi gjør, forteller og forklarer - han er litt over ett år og har enda ikke sagt et ord utenom mamma. Noen barn er tregere til å snakke, og det har ikke nødvendigvis noe å gjøre med hvordan vi behandler dem.